Biskopens tale

Talen til biskop Michael Curry i det engelske prinsebrylluppet 19.mai er verd å høre. I 13-14 minutter fengslet han ”en hel verden”. Den ligger selvfølgelig tilgjengelig på You Tube. Brudeparet hadde selv valgt denne pastoren til å tale, og de hadde valgt teksten fra Høysangen 8:6” Sett meg som et segl på ditt hjerte, et stempel på din arm! For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen er ubøyelig som dødsriket. Den brenner som flammende ild, en Herrens brann”.

Talen var kraftfull. Jeg siterer: ”Guds kjærlighet kan forandre verden! Kilden til denne kjærligheten er Gud selv. Jesus døde for å frelse oss alle, han ofret sitt liv for oss. Hvis vi oppdager kraften i kjærligheten vil det være som å oppdage ilden på nytt.”
Media var positivt «sjokkert». «Han stjal showet», var en av kommentarene. Biskopen selv har deltatt i mange nyhetssendinger og ”talkshows” etter seremonien med fokus på denne talen. Han ble verdensberømt over natten!
Den fornemme forsamlingen i ”the royal wedding” hadde neppe hørt noe lignende i en slik setting. Stilen var annerledes og budskapet rett på sak!

Men så kommer det et stort MEN fra noen i “kristen-Norge”. De har “googlet” biskopen og foretatt en “bakgrunnssjekk” av hans liv og lære. På facebook skriver mange av disse og konkluderer svært negativt. Dette er en “liberal” biskop som går inn for likekjønnede ekteskap, og hans forkynnelse tenderer mot New Age. Dette er ikke kristendom, men derimot “kristlam”, og hans definisjon av kjærlighet er ikke bibelsk osv.

Jeg er ikke ute etter å forsvare biskopens syn i ulike spørsmål, og jeg har ikke grunnlag for å uttale meg om hans liv eller lære. Jeg har heller ikke foretatt noen grundig “bakgrunnssjekk” av biskopen. I stedet har jeg tenkt at alle de hundretalls millioner som så denne vielsen fikk høre en tale som var uvanlig sterk og levende, og de fikk med seg budskapet som ble gjentatt igjen og igjen om kraften i Guds kjærlighet.

Noe av det som kom fram på facebook var at her manglet det klar forkynnelse om synd, og noen etterlyste klar tale om omvendelse osv. Jeg ser dette litt annerledes. Vi kan neppe forvente at “alt Guds Ord” skal komme med i en 13-14 minutters tale i en vielse i det engelske kongehus. Dette var verken et vekkelsesmøte eller en bibelundervisning.

Her sitter vi “hjemme på berget” og de fleste kirker og menigheter taler bare “til seg selv”, og de fleste av oss predikanter taler for det meste til kristne. La oss ikke i all vår “rettroenhet” miste det store perspektivet.

Jeg velger som Paulus å glede meg når Kristus blir forkynt, selv om det kan være brist både hos budbæreren og hans teologi. Min bønn er at mange av de som så og lyttet fikk tak i budskapet om at Guds kjærlighet er en ild som kan forandre verden, og at Jesus viste oss den kjærligheten da han ga sitt liv for alle mennesker. Kanskje dette ble en døråpner til tro for noen og at Guds Ånd kan bruke det videre i deres liv. Og hvorfor skal ikke vi positivt bruke den åpne døren dette skapte til å forkynne evangeliet med enda større frimodighet til alle mennesker!

Sunn bedømmelse og hensyn til hverandre

Jeg har lært gjennom livet å ikke være for “kjapp” i å karakterisere andre og sette folk i bås. Ofte plasserer vi mennesker for lettvint; konservativ, liberal, radikal, ortodoks, tradisjonell, ubibelsk, vranglærer osv. Når jeg har blitt bedre kjent med noen av de jeg “har satt i bås”, har jeg måttet innse at jeg har tatt feil. Samtidig er det befriende og godt å vite at vi heller ikke behøver å ha en mening om alt og alle.

Romerbrevet er Paulus teologiske mesterverk. I dette brevet møter vi med all tydelighet de grunnleggende problemer i menneskeheten; synd, ugudelighet, ulydighet, og menneskets manglende evne til å frelse seg selv. Men med enda større kraft møter vi Jesu fullkomne frelsesverk som har makt til å tilgi synd og gjøre et menneske rettferdig for Gud.

I de siste kapitlene i Romerbrevet anvender Paulus teologien inn i noen av livets utfordringer. Han skriver om det kristne livet i hverdagen og i menigheten. I Romerne 14:10-14 advarer han oss mot å dømme hverandre og se ned på hverandre. “Hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror?”
Fordommer, forskjellsbehandling og dømmesyke bryter fullstendig med Guds kjærlighet og Jesu Kristi evangelium. Vi skal ikke se ned på hverandre, men respektere og oppmuntre hverandre. Det handler om holdninger, og uten de rette holdninger teller våre meninger lite, selv vi kaller det troskap mot Skriften.

Gud gjør ikke forskjell på folk, og som Guds barn skal vi leve ut hans kjærlighet og hans holdninger. Paulus viser oss i Romerbrevet at alle mennesker er syndere på like fot og står uten ære innfor Gud, men alle kan også på like fot ta imot Guds rettferdighet på grunn av det Jesus har gjort (Rom 3:23-24). Med andre ord; vi står alle likt innfor Gud, og vi er alle avhengige av samme nåde.

Dømmesyke er den verste av alle “åndelige sykdommer”. Vi setter oss selv i Guds sted og dømmer andre mennesker på grunn av deres synder, eller kanskje enda oftere på grunn av ytre ting eller kulturelle forskjeller. Kristenlivet deles inn i rene og urene områder, og det religiøse og loviske overtar for livet og friheten i Kristus.

I stedet for å dømme hverandre anbefaler Paulus oss å ta hensyn til hverandre. “Ingen må få sin bror eller søster til å snuble og falle” (Rom 14:13). Vi skal altså legge vinn på å leve slik at vårt liv og våre handlinger ikke fører til at andre snubler og faller. Ikke noe er urent i seg selv, men hvis noen opplever det som urent, blir det urent for dem. Med andre ord; vi skal ta hensyn til hverandres samvittighet. Friheten i Kristus Jesus er en frihet under ansvar. Noen ganger er det riktig å “demonstrere” friheten i Kristus i forhold til religiøsitet og loviskhet, men på den annen side skal vi ta hensyn til andre menneskers samvittighet. Kristenlivet handler ikke om lov og bud, men om å ledes av Guds kjærlighet. Vår oppgave er å leve slik at mennesker ikke føres bort fra Kristus, men at de dras til Kristus.

Tenk inkluderende

Gud har en uendelig stor sirkel av kjærlighet. Den inkluderer absolutt alle. Dessverre er ikke alltid våre sirkler så store. Bibelen forteller hvordan Peter begrenset sin tankegang til bare jøder. Selv om han proklamerte på pinsedag i Jerusalem at Guds ånd skulle komme over alle mennesker, var han veldig skeptisk når Gud kalte ham til å gå til hedningen Kornelius med evangeliet. Heldigvis ble han overbevist og sa med stor frimodighet: “Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent”, og han fortsatte: “I sannhet skjønner jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk“.

Jeg tror på å tenke inkluderende. Det er så lett å “tenke folk ut” i stedet for å “tenke dem inn”. Vi har fordommer og meninger og ekskluderer så lett mennesker fra troen fordi de er annerledes eller ikke følger vårt menighetsmønster. Jeg elsker historien om den bortkomne sønnen som kommer hjem til far, og jeg tror at Gud ser på alle mennesker som sine sønner og døtre. Han venter på at de skal komme hjem igjen! I stedet for å se på folk som “ufrelste” og “utenfor” og tenke ekskluderende, bør vi tenke inkluderende og se på dem som som sønner og døtre som er på vei hjem til farshuset. Det forandrer våre holdninger til verden omkring oss. Gud har i Kristus forsonet hele verden med seg selv, og vår oppgave er å formidle det slik at mennesker kan ta imot tilgivelse for sine synder og det som Jesus har gjort for dem.

Menigheten har ofte hatt en trang sirkel. Med alle sine bud og krav har den holdt mange borte fra fellesskapet. Folk har alt for mange ganger følt seg ekskludert når det har gått i stykket for dem i livet.  Det kan være det unge paret som “måtte” gifte seg, den unge kvinnen som tok abort, eller hun som ble gravid utenom ekteskap. Eller det kan være det unge paret som sliter med ekteskapet, den nyfrelste alkoholikeren som hadde tilbakefall, eller ungdommen som vokste opp i menigheten og ikke tilpasset seg det fastlagte mønster. Dessverre ser vi alt for ofte at folk forlater menighetsfellesskapet i livets vanskelige faser, nettopp når de trenger det mest. Jeg tror på en menighet som har klare holdninger og tar synd på alvor, men uten fordømmende holdninger. Menigheten skal være et trygt hjem også når noe har gått i stykker i livet.

Vi må utvide våre sirkler og tenke inkluderende. En forretningsmann som tenker at ingen vil ha det han tilbyr, vil aldri selge særlig mye. Dessverre er dette ofte tankegangen til mange kristne. I kirker og bedehus forkynnes Guds Ord stort sett for de samme menneskene hver søndag, men utenfor våre sirkler venter mange på de gode nyhetene. Heldigvis satser fler og fler større resurser på barn- og ungdom. En menighet uten stor åpenhet for neste generasjonen er en døende forsamling. Vi må utvikle en “alle velkommen- kultur” i menigheten, tenke inkluderende og gi rom for nye mennesker. De uskrevne reglene og den innadvendte kulturen har ofte uttrykt et klart budskap: Kom som du er til Jesus, og bli som oss! Det er på tide å komme ut av isolasjon og innadvendthet, inkludere nye mennesker, og utvide våre hjerter. Det begynner med deg og meg. Hvis menigheten skal vokse, må du og jeg gi plass for ett nytt menneske i vår sirkel.

Et troverdig verdiparti

Noen har stilt spørsmål ved Kristelig Folkepartis tydelighet i verdispørsmål. Det er selvsagt gode folk som står for kristne verdier i mange partier, men grunnleggende er det viktig å understreke at Kristelig Folkeparti er det eneste partiet hvor alle tillitsvalgte og listekandidater må forplikte seg på verdier som er hentet fra Bibelen og det kristne verdigrunnlaget.

KrFs politikk bygger på tre kjerneverdier; menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Partiet går i år til valg på: “Menneskeverd i sentrum”. Dette er meget viktig. Menneskesynet vil avgjøre mye for vårt lands framtid. Menneskesynet og verdigrunnlaget er også en hovedårsak til mitt engasjement i KrF. Norge trenger KrF som et tydelig og troverdig verdiparti, og det er nettopp der partiets berettigelse ligger.

Noen har betvilt KrF siden det ser ut til å gå mot en opphevelse av bekjennelsesparagrafen ved neste landsmøte. Det er riktig nok ikke bestemt, men jeg har personlig gått inn for en endring hvis forpliktelsesgrunnlaget er tydelig. Å forplikte seg på kristne verdier hentet fra Bibelen og partiets program vil sørge for at de som er titllitsvalgte og øverst på våre lister, står for tydelige verdier som vi vil bygge framtidens Norge på. Jeg oppfatter ikke dette som en åpning for f.eks muslimer eller humanister i partiledelsen, men som en tydeliggjøring av verdigrunnlaget. Så ønsker vi alle på laget som vil stille seg bak et slikt verdigrunnlag.

Noen har etterlyst KrFs stemme i abortsaken. Kristelig Folkeparti har vært og er imot gjeldende abortlov. Det er ett eneste parti i Norge som igjen og igjen fremmer forslag om forandring av abortloven i Stortinget, og det er KrF. Dessverre er det ingen andre partier som støtter dette. Vi tror på retten til liv fra unnfangelse til den naturlige død. Derfor ønsker vi nåværende abortlov erstattet med en ny lov som tar utgangspunkt i retten til liv! Det finnes situasjoner da abort er eneste løsningen, men hovedvekten må legges på å skape rette holdninger og gode ordninger, slik at flest mulig har mulighet til å bære fram sitt barn.

Enkelte har stilt spørsmålstegn ved KrFs syn på ekteskapet og den nye ekteskapssloven. KrF ønsker å reveresere den nye ektskapsloven, slik at lovens gamle definisjon av ekteskapet som en ordning mellom mann og kvinne gjenopprettes. Vårt kristne menneskesyn gjør at vi verdsetter alle mennesker uansett etnisitet, religion, kjønn eller legning, men ekteskapet handler om én mann og én kvinne.

Norge bygger på en kristen kulturarv. Det må fortsette til det beste for alle innbyggere i vårt land.  Kjærlighet er ikke bløtaktighet, godhet er ikke dumhet, og toleranse fungerer ikke uten faste holdepunkter. Ut fra vår kristne arv og røtter kan vi inkludere og integrere mennesker i et trygt og godt og mangfoldig samfunn.

Kraftige saker

Jeg er fascinert av Den Hellige Ånd. Han er Jesus Kristus i aksjon her og nå. Jeg tror på det ekte og genuine, at Gud virker gjennom vanlige mennesker på en troverdig og overbevisende måte. Jeg tror på en kirke som reiser seg frimodig og lever overnaturlig naturlig. Når jeg leser i Apostlenes Gjerninger, slår det meg hvor enkelt og naturlig det var. Det var liv, sunnhet, styrke og naturlighet. Folket elsket menigheten fordi de var gode mennesker å være sammen med. Folk møtte Jesus og hans kjærlighet i de troende. Det var kraftige saker.

Pinse er mye mer enn en opplevelse. Jeg tror på pinsens realitet og kraft i dag og hver dag. Jeg ser likevel noen grøfter som kan hindre kraften i å virke fullt ut. Det ene er loviskheten. Når ”pinsekristendommen” blandes med loviskhet, fordømmelse og hardhet mot mennesker, slutter den overbevisende kraften å virke, selv om vi fortsatt taler i tunger og forkynner Guds Ord. Den andre er mystisisme. Når vi legger vekt på det mystiske og ”overåndelige”, kan unaturlige og merkelige fenomener bli et slags er bevis på at Gud virker. Overdrevne profetier uten rot i Guds Ord blir en erstatning for det som virkelig er profetisk skapende og grensesprengende. Manifestasjoner og spesielle ytringer vil skje, men vi ønsker å se mer enn at folk rister, ler eller opplever mystiske fenomener.

Jeg tror på relevans og kommunikasjon. Når folk kommer til kirke er det viktig at de får høre ting som angår deres liv og hverdag. Bibelen har et budskap rett inn i menneskers liv og behov. Likevel er blir det feil når en predikant begrenses til å bli en moderne ”life coach”. Vi har mer å gi. Jesus lever, og Den Hellige Ånd virker med overbevisning når evangeliet forkynnes og Guds Ord undervises inn i menneskers liv og hverdag. Jeg tror det finnes en sunn og kraftig vei som vi må gjenoppdage! Det blir kraftige saker!