Kirken er ikke et gammelt hus

Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene falle”, heter det i den danske presten og dikteren Gruntvigs salme fra 1836. I salmen beskrives sammenhengen mellom det ytre huset med sitt tårn og sine symboler og det indre åndelige huset på en interessant måte. Jeg deler ikke Gruntvigs oppfatning av kirkebygget eller symbolenes betydning, men det er ingen tvil om at det i hans salme er det åndelige huset som teller mest. I vers to skriver han; ”Himlenes Gud visst ei bebor huse som hender mon bygge”, og i tredje vers: ”Vi er Hans hus og kirke nå, bygget av levende stene”. Så langt Gruntvigs legendariske salme.

Kirke er ikke en bygning
Kirke er ikke en bygning, men et folk. Vi går ikke til kirke, vi er kirke. Søndag og andre dager møtes vi som kirke – i «kirken»! Det er selvsagt veldig viktig for en kirke å ha et kirkebygg, et samlingssted, et arbeidsredskap, et senter for arbeidet.
Jesus sa: «Jeg vil bygge min kirke (Matt 16:18).» Han mente selvsagt ikke kirkebygninger over hele verden, selv om det er vel og bra, men han tenkte på sin levende kirke bestående av levende mennesker som tror på ham.
Alle kristne er en del av Jesu Kristi kirke på jord, men det er også viktig å være en del av en lokal kirke der en bor. Jeg setter høyt den lokale kirken jeg er en del av. Søndag er «kirkedag» hvor vi alle samles som kirke – i kirken. En kirke som ikke samles er ingen kirke. Men kirken fungerer hver dag, i hverdag og fest, og samles i «hjem og kirke». Verden fortjener mer enn kirkebygninger. Verden behøver levende kirker med levende mennesker som forkynner Jesus og bringer håp og framtidstro!

Ingen er ”singel-kristen”
Ingen er kirke eller menighet alene. I samme øyeblikk som et menneske tar imot Jesus som sin frelser innlemmes det i Jesu Kristi kropp eller kirke på jord. Denne kirken finnes over hele verden; i alle land, byer og bygder, og den teller hundretalls på hundretalls millioner og vokser for hver eneste dag. Den er Jesus selv tilstede i verden.
Denne globale kirken fratar oss ikke behovet for å være med i en lokal kirke der vi bor. Ingen er en «singel-kristen». Å være en del av en lokal menighet hvor det finnes undervisning og fellesskap, bønn og lovsang, pastor og lederskap, er en viktig del av det kristne livet. Vi er «med-lemmer» til hverandre og det leves ut i og fra den lokale forsamlingen.

Den fullkomne menighet
Noen leter etter den «fullkomne menighet». Jeg kan fortelle at den finnes ikke. Og hvis den fantes og jeg eller du ble medlem, var den ødelagt. Kirke er ikke for perfekte mennesker, og den består ikke av en ”åndelig elite” eller en ”forening a religiøse mennesker”.
Kirken består av alminnelige mennesker som deg og meg som har ønsket Jesus velkommen inn i sine liv, og den har en åpen dør til alle mennesker.
Vi behøver å se det store bildet samtidig som vi står sammen i det nære for å bringe Jesus ut til nye mennesker og nye generasjoner i vårt nærmiljø! Jeg anbefaler sterkt å finne sin plass på gudstjenesten søndag sammen med sin kirke!

Ingel ”sigel-kirker” heller
Like lite som det går an å være ”singel-kristen”, går det an å være ”singel-kirke”.
Både den enkelte troende og enhver lokal kirke hører sammen med hele Jesu Kristi kropp, både lokalt og globalt. Jeg tror på selvstendige kirker som er frie til å følge sin visjon og sitt kall, men samtidig er de ikke uavhengige av andre!
Jeg ser det som en styrke for en kirke å være en del av et større fellesskap eller nettverk. Jeg tror det er en forutsetning hvis en skal vokse, ha innflytelse og forandre en nasjon. Men relasjon er viktigere enn organisasjon.
Faren med kirkesamfunn er at de lett stivner til og rett og slett får for mye å ta vare på i stedet for mot og vilje til å satse og tenke nytt. Mange vekkelsesbevegelser har endt som tilstivnede kirkesamfunn, dessverre. Det er en av grunnene til at det igjen har oppstått nye bevegelser. Kirkehistorien viser at det ofte har vært rett, Guds ånd og Guds ord har behøvd nye åpne kanaler å virke gjennom for å nå nye mennesker.
Likevel, når vi ser de lange linjer har også mange bestående kirker etter hvert tatt opp seg seg ”det nye”, og sammen har de blitt en fornyet og sterkere strøm i nasjonen.

Kirken er ikke et gammelt hus
Ingen kristen er kalt til å stå alene. Ingen kirke er tjent med å stå alene. Bare sammen er vi sterke. Jeg tror på nettverkstanken, både innenfor, utenfor og noen ganger på tvers av gamle kirkesamfunn. Det er relasjonene, behovene og visjonen om å bringe Jesus til landet og neste generasjon som skaper et ekte fundament og engasjement for samarbeid og gjennombrudd.
Vårt land behøver at lokale kirker reiser seg og står sammen som aldri før og fullfører oppdraget Jesus ga oss, evangeliet fra vår ”dørstokk” til jordens ender!
Grundtvigs gamle salme har dobbel betydning. Om kirkebygget faller, står den levende kirken. Men Jesus Kristi kirke er ikke et gammelt hus, men et nytt og friskt åndelig hus, og det huset står uansett hva som skjer – og det skal seire!

Slitne pastorer og utrygge ledere

Kristne aviser og media slo stort opp at pastorene i to av pinsebevegelsens største og mest kjente kirker sa opp sin stilling eller ba om en forandring i ansvar og oppgaver. I seg selv behøver ikke dette å være så merkelig, men når disse pastorene i tillegg forteller åpent om slitenhet og om hvor vanskelig det er å innfri alle forventningene til pastorrollen, vekker det en del oppsikt. De fortjener ros for sin åpenhet.

Det er mangel på rekruttering til pastoroppgaven i norske kirker og menigheter på tvers av trossamfunn. I tillegg opplever mange av pastorene og pastorparene at den tradisjonelle pastorrollen med alle sine forventninger er vanskelig å fylle. Dårlig lønn har også vært en utfordring for mange i disse sammenheng.
Å være lavtlønnet med et lederskap rundt seg av folk som er høyt lønnet i sine yrker, er ikke lett selv om de fleste vegrer seg for å sette navn på det. Heldigvis har det blitt bedre.

Det er mange grunner til å se nærmere på pastortjenestens betydning og innhold. Slik jeg ser det er det grunnleggende viktig å ha én pastor i spissen for menigheten, som hyrde og ansvarlig leder. Det handler verken om et diktatur eller om å være menighetens “altmuligmann”, men om å være en tydelig og god leder som skaper enhet og kraft som igjen vil gjennomsyre hele forsamlingen.

Det er vanskelig å fylle den tradisjonelle pastorrollen i pinsebevegelsen og andre trossamfunn. Alle forventningene, både de uttalte og ikke minst de ikke-uttalte gjør at man alltid kommer til kort. Man er konstant på etterskudd, til og med i mindre menigheter. Ofte er det en kultur i menigheten og spesielt i eldsteråd eller lederskap med lite tilbakemelding og oppmuntring som også gjør sitt til at mange blir usikre og utrygge i oppgaven. Jeg har hørt flere pastorer si at de reiste til neste menighet etter noen år, selv om de hadde en god tid og egentlig følte for å bli, men ingen sa noe som bekreftet det. Slikt er leit å høre.
Jeg er glad for at pastorer i dag er lengre tid i menighetene. Både menigheten og pastorfamilien vil nyte godt av langsiktig stabilitet.

Jeg tror at en menighet skal ledes og bygges av et team av ledere med ulike nådegaver og funksjon. Men uten én pastor som tydelig teamleder vil det neppe lykkes. Der hvor en trygg og god leder bygger kirke sammen med et team av ledere kommer veksten og utviklingen. Derfor er det viktig at denne lederrollen defineres både generelt og i forhold til dens utrusting som har oppgaven. Det er også viktig at pastorer våger å stå opp imot alle de uskrevne lovene og forventningene og bidra til å definere sitt kall og sin oppgave. Tydelige rammer og trygghet gir kraft og styrke i tjenesten og motvirker frustrasjon og unødvendig slitenhet.

Jeg ønsker velkommen en bredere “debatt” om pastortjenesten og ledertjenestene i Guds forsamling, både ut fra Guds Ord og erfaringene fra ulike menigheter.
Jesus og menigheten er verdens håp, og den verden vi lever i fortjener gode menigheter med gode ledere som betyr noe langt utover menighetens egne grenser.

Støtt Uwe Røsler!

Jeg er ikke fotballekspert. Jeg er pastor. Men det som skjer i samfunnet engasjerer meg, og som veldig mange andre en jeg faktisk en fotballentusiast. Etter snart 30 år boende i Stavanger er jeg som østlending for lengst blitt Viking-fan, og dermed en av de mange som fortviler over at laget ikke helt finner seg selv og får det ut av denne sesongen som vi vet de kan.

Jeg ser at supporterne vil kvitte seg med Vikings trener, Uwe Røsler. Vikings horder forventer og forlanger resultater. Sesongen har vært vanskelig og laget ligger langt nede på tabellen. I slike situasjoner er det alltid mange som forlanger trenerens “hode på et fat”. Man må ha en knagg å henge frustrasjonen på, og treneren blir som oftest førstevalget.

Som sagt påberoper jeg meg ikke å være forballekspert, og jeg vet at det er mye lettere å sitte på tribunen eller ved TV- apparatet og mene, enn det er å lykkes der ute på banen.
Jeg vet også noe om å være leder i gode og vonde dager, i medgang og motgang. Jeg vet hva det vil si å ha ansvaret både når folk jubler og man løftes “til himmels”, og når den negative kritikken ulmer i rekkene.

Det er tøft å være leder, og det er ikke så forskjellig enten det er i idrett, næringsliv eller menighet!
Jeg tror jeg vet noe om hvordan det oppleves å være Uwe Røsler akkurat nå.

Men jeg vet noe mer, og det er at i vanskelige dager handler mye om å få tilbake roen og troen på at det kan lykkes. Her har supporterne et stort ansvar. Derfor synes jeg vi i dagens situasjon skal gi positiv støtte til både trener og spillere. Viking kan ikke vinne eliteserien dette året, men situasjonen kan likevel snus på tampen av sesongen. Neste sesong er ikke langt unna. Laget behøver å få tilbake troen på seg selv og det de kan! Selvsagt har treneren et stort og ansvar, men det har også spillerne og øvrige lagledelse. Men akkurat nå handler det om å gjenerobre vinnerinnstillingen! Viking er et vinnerlag!

Uwe Røsler er en dyktig trener, og han vil mye med laget. Min mening er at han akkurat nå bør få full støtte på veien mot neste sesong. Kom igjen, Viking supportere. Støtt trener og lag nå! Fyll Vikings tribuner med jubel i de siste kampene! La Owe Røsler få massevis av positive tekstmeldinger, og overøs trener og lag med positive kommentarer.  For å sitere Vikings horder: “Viking te me dør!”