Bønn er relasjon med Gud

Gud har åpnet bønnens dør for oss mennesker, og han vil at vi skal bruke den. Det åpner kanalene og for Guds hjelp og kraft til våre egne liv og til de vi ber for. Men bønn er ikke en religiøs eller lovmessig plikt, men en enestående mulighet.

Reklamer

Som nyfrelst tenåring og senere som ung predikant strevde jeg med å få bønn til å fungere. Jeg hørte om enkelte som ba i flere timer hver dag. De ble kalt ”bønnekjemper”.  Andre fortalte om fantastiske bønnesvar de hadde opplevd. Jeg husker at jeg bestemte meg for å stå opp tidlig om morgenen og be i et par timer hver morgen før skolebussen gikk. Det ble mislykket. Jeg la meg på kne ved sengen for å be, men sovnet. Jeg ble lei meg og følte meg dårligere enn noen gang.
Siden oppdaget jeg at bønn ikke handlet om tidspunkt eller timer, men om relasjon med Gud. Det forandret mitt bønneliv!

Bønn er en relasjon
Gud har åpnet bønnens dør for oss mennesker, og han vil at vi skal bruke den. Det åpner kanalene og for Guds hjelp og kraft til våre egne liv og til de vi ber for. Men bønn er ikke en religiøs eller lovmessig plikt, men en enestående mulighet.
Bibelen er full av løfter og vitnesbyrd om at den som ber, han får. Selv har jeg gjennom årene opplevd konkrete bønnesvar. Likevel er min erfaring at det viktigste med bønn er verken ordene jeg ber, eller bønnesvaret i seg selv. Det viktigste er fellesskapet med Gud. Jeg har igjen og igjen opplevd at Gud har ledet meg i hverdagen gjennom bønnerelasjonen med Ham. Denne relasjonen med ham skaper trygghet og indre ro, slik at vi kan høre hans stemme i hverdagen.

Hvor mye og hvor lenge?
Hvor mye og hvor lenge skal vi be før Gud svarer? Skal vi be én time hver dag, eller to timer, eller hva må til for å ha et levende og kraftfullt bønneliv? Hvor mye må vi be for at Gud skal være fornøyd og gi oss bønnesvar? Hvor mange må be for at Gud skal høre? Alt dette kan bli et religiøst strev som bare fører oss inn i skuffelse, motløshet og stress.
Gode vaner og selvdisiplin er bra for oss mennesker, også i det kristne livet. Det gjelder også bønn. En innarbeidet vane for bibellesning og bønn beriker og styrker våre liv. Men det er ikke slik at Gud belønner deg med bønnesvar hvis du bare ber lenge nok. Da mister du tryggheten og tilliten til Gud, og du vet aldri når det er nok. Da blir bønnene blir preget av usikkerhet og tvil i stedet for tro og tillit. Når vi i stedet ser på hva Jesus har gjort og takker Ham, blir vårt bønneliv preget av tro og tillit.

Relasjon gir motivasjon
Bønn er relasjon med Gud og kommunikasjon med Gud. Denne døren er åpen 24/7. Denne relasjonen motiverer oss til å be. Bønn er både stillhet og ord, og ikke minst å lytte. Gud er alltid der for å høre og for å si oss noe i vårt indre. Bønn er en innstilling på innsiden av oss, en livsstil, en levende relasjon med Gud.Gud vet hva vi trenger før vi ber. Likevel er det viktig at vi nevner våre behov for ham. Det er Gud selv som har gitt oss denne muligheten til leve med ham og samarbeide med ham i våre liv. Bibelens løfter om bønnesvar er gitt for å hjelpe oss i hverdagen. Det er dette som gjør kristenlivet så utrolig spennende!

Bønn om å få se
Gud har allerede gitt oss alt i Jesus. Derfor er vår viktigste bønn ikke å be for å få, men bønn om å få se og forstå hva Jesus har gjort for oss. Å be om å få se er viktigere enn å be om å få.
Svaret på våre bønner ligger i å få se mer av hva Jesus allerede har gitt oss.

Frelse eller dom på Guds agenda

Når vi følger en del av debattene i kristne medier og på sosiale medier ser vi at det er et dypt skille i oppfatning både i Gudsbilde og i synet på hvordan Gud handler i vår tid i forhold til straff og dom. Det samme skille finnes også i en del av forkynnelsen i kristne kirker.

Gudsbilde
Jesus kom for å vise oss hvem Gud er. Jesus hatet synden, men desto mer elsket han synderen. Hele Jesu liv og tjeneste utstrålte godhet og kjærlighet til mennesker, og hans kraft satte mennesker fri og ga dem en ny framtid!
Da Jesus møtte den blinde mannen (Johs kapittel 9), begynte disiplene med en gang å spørre om hvorfor han var født blind. Var det på grunn av hans egen synd eller foreldrenes synd? Jesus avviser denne tankegangen radikalt. Ingen har syndet, svarer Jesus. Med dette vil Jesus slå fast at blindheten ikke er en straff fra Gud for hans personlige synd, eller foreldrenes synd. Jesus helbreder den blinde mannen og i stedet for å diskutere skyld fokuserer Jesus på oppdraget. ”Så lenge det er dag må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg,” sier han. Jesus kom for å frelse, helbrede og sette fri. Hans kjærlighet til mennesker var hans drivkraft, og ved sitt liv og sin tjeneste viste han oss hvem Gud er.

Forsoning
Synd er ikke et populært ord, men et viktig ord. Enkelt sagt betyr det «å bomme på målet».
De gode nyhetene er at hele menneskehetens synd ble lagt på Jesus på korset, og vår synd og skyld et betalt for. Han som har skapt alle var den eneste som kunne gi livet for alle.
Men straffer Gud personer og nasjoner for deres synd i dag? Vi lever i nådens tid og Gud straffer oss ikke rett og slett fordi vår synd allerede er sonet av Jesus selv! Ingen synd skal straffes dobbelt! Vår Gud handler ikke med oss etter straff og belønning! Det er evangeliet!
Gud forsonet verden med seg selv ved korset, og vår tjeneste er å fortelle dette til menneskene, slik at de kan ta imot frelse og forsoning. Jeg sier ikke at folk er «automatisk frelst», men at fra Guds side er all synd sonet.

Gammeltestamentlig domstankegang
I de siste måneder har ulike påstander om hva Gud står bak eller hva han tillater, vært framme i forbindelse med den mye omtalte boken om ”22-juli profetien”. Jeg er forundret over hvordan mange som blander sammen den gamle og nye pakt.
Den gamle pakt bygde på loven og dens klare betingelser, mens den nye pakt bygger på det som Jesus har gjort. Vi må forstå hvilken pakt og hvilken tid vi lever i, nemlig nådens tid hvor evangeliet forkynnes til frelse og forsoning for både personer og nasjoner. Når noen hevder at land og folk kommer under forbannelse eller dom fordi nasjonen ikke velsigner Israel, eller på grunn av synd og ugudelighet, har man lagt til side hva Jesus har gjort på korset og hva hans forsoningsverk innebærer (2 Kor 5:17-21). Bibelen sier at det kommer en dommens dag, men vi lever i nådens tid.

Syndens konsekvenser og Guds straff
På den annen side kan synd ha konsekvenser, men det er forskjell på konsekvenser og straff. Det er en velsignelse å følge Guds Ord, og synd og ulydighet kan ha negative konsekvenser, både personlig og for folk og nasjon. Likevel betyr ikke det at Gud utfører ”straffereaksjoner” eller dom over personer eller nasjoner i forhold til deres synder.
Hvis våre liv skulle basere seg på Guds velsignelse eller forbannelse i forhold til våre egne gjerninger, har evangeliet og Guds nåde ingen funksjon eller kraft. Da ville kristen tro ville være som alle andre religioner. Jesus tilgir og gjenoppretter, slik at på tross av våre fall og feiltrinn finnes det en vei videre i livet ved Guds nåde, fri fra fordømmelse og skyldfølelse.
Gud har allerede straffet og dømt all synd og ugudelighet gjennom sin sønn Jesus Kristus, og vårt budskap til denne verden handler om å ta imot frelse og forsoning.

Men vi må også leve i ærlighet i egne liv og i forsoning med hverandre slik at ikke negative konsekvenser får ødelegge i våre eller andres liv. I Guds tilgivelse ligger kraft til å tilgi hverandre, og uansett hva som har skjedd i fortiden vil Gud hjelpe, lege og gjenopprette både personlig og i relasjoner! Men glem aldri at du er forsonet med Gud! På korset forsonet han hele verden med seg selv (2.Ko3 5:18-20) og vår oppgave er å forkynne dette slik at hvert enkelt menneske kan ta imot frelse og forsoning

Forsoningens tjeneste
Det er fortsatt dag. Det er tid for å gjøre Guds gjerninger. Som Jesus var verdens lys, er vi som kristne og kirker i dag verdens lys.
Når det gjelder endetid og profetier advarer Bibelen oss mot å «bli drevet fra sans og samling”. Gud leder heller ikke sitt folk gjennom skremsel og frykt, men ved sitt Ord og sin Ånd. Som aldri før behøver vi å holde fokus. Vi har fått forsoningens tjeneste, ikke fordømmelsens tjeneste.
Frelse er på Guds agenda for vår tid!

Bibelens eget bibelsyn

Mange av de debatter som kommer opp i ”den kristne verden”, både i kirker og i media, handler egentlig om bibelsyn. Som ung og nyfrelst lærte jeg at pinsebevegelsen hadde et fundamentalistisk bibelsyn, eller et konservativt bibelsyn. Fundamentalistisk er et ord vi helst unngår i vår tid da det får tankene til å gå i retning av ekstreme holdninger og religiøse sekter. Konservativt er også et ord med en viss bismak i den offentlige debatt, men det uttrykker troen på at Bibelen som Guds ufeilbarlige ord. På den andre siden har vi et liberalt bibelsyn hvor en egentlig tiltar seg retten til å endre betydningen av bibelord i takt med tid og kultur. Men egentlig har Bibelen sitt eget bibelsyn.

Bibelen er både guddommelig og menneskelig. Den er guddommelig i innhold, men i skrivestil og uttrykksmåte er den forskjellig fra forfatter til forfatter. ”De hellige Guds menn skrev drevet (inspirert) av Den Hellige Ånd”, sier Bibelen (2.Pet 1:19)
Det er altså ikke et ordrett diktat fra Gud, men en gjengivelse av hva Gud vil ha sagt. Detaljer og løsrevne vers kan føre oss på avveie, derfor er det viktig å lese Bibelen i sammenheng og ikke bygge liv og lære på løsrevne sitater. Bibelen selv sier at ”summen av Guds Ord er sannhet” (Salme 119:160). Martin Luther sa det på denne måte; ”Skrift forklarer skrift og dunkle skriftsteder må opplyses av de klare.”
Det kan være fristende å lese Bibelen for å få bekreftet sitt eget syn, og det er lett å falle i den grøften at en leser Bibelen med sitt kirkesamfunns eller vår tradisjons briller. I stedet bør vi lese Ordet med et åpent sinn for å høre hva Gud sier til oss som mennesker, og la det prege våre liv, holdninger og verdier.

Bibelen har sitt eget bibelsyn. Som en bibeltroende kristen har jeg en konservativ tilnærming til skriftens autoritet, men jeg innser at bokstavtro lett kan bli religion eller feil tro! Bibelen er en bok som må forstås slik den forstår seg selv. Bibelen er vår rettesnor for tro og lære. Alt skal prøves på Ordet. Den er viktigere enn syner, profetier og åpenbaringer. Den må leses og anvendes ut fra Guds plan og hensikt for oss mennesker. Vi kan sammenligne bibelsyn og bibelbruk med hvordan fariseerne og sadukeerne brukte Skriften på Jesu tid. Fariseerne var de erkekonservative som fulgte lovens bokstav mens sadukeerne var ”liberalteologene”. Det interessante er at begge disse retningene kolliderte med Jesu liv og lære. Sadukeerne forkastet Ordets autoritet mens fariseerne brukte ordet på feil måte og i feil ånd.

Bibelen er ikke en religionsbok. Den er heller ikke en relekvie. Permene, papiret og trykksverten er ikke hellig, men innholdet er ”syv ganger renset” av Gud. For å få tak i budskapets kjerne, innhold og kraft må den leses inspirert av Den Hellige Ånd. ”Bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende”, sier Bibelen selv (2.Kor 3:6). Når Bibelen brukes som en lovbok og ikke som en en levende bok eller ”livbok”, blir resultatet ofte feil. Folk føres inn i fordømmelse og bundethet, i stedet for inn i Kristi liv, og åndens frukter får ikke vokse fram. Både det gamle og det nye testamente må leses i lys av den nye pakt og Jesu forsoning. Jesu død og oppstandelse forandret alt. I det fullbrakte verk som Jesus har gjort forenes hele Bibelen i evangeliet som viser oss veien til frelse og evig liv (Johs 3:16). Da blir ikke Paulus formaninger i brevene lovbud, men levende ord som den Hellige Ånd i oss vil gi oss kraft til å leve etter.

Bibelen har en hovedperson og ett hovedbudskap. Det er Jesu Kristi evangelium og personen Jesus Kristus. Jeg tror det var den samme Martin Luther som sa: ”Jesus er Bibelens kjerne og stjerne”. Jesus finnes i alle Bibelens bøker. Å lese Bibelen ut fra forståelsen av hva Jesus har gjort, hvilken rekkevidde forsoningen har, og hva evangeliet betyr, forandrer alt. Å lese Bibelen ”på jakt” etter Jesus i hver eneste bok, også i Det Gamle Testamente, åpner boken på en ny måte. Å lese Bibelen under bønn om at Den Hellige Ånd skal lyse og vise vei til hele sannheten, gjør Bibelen levende. Da blir bibelsyn og bibeltroskap en levende kraft i livet.
Ja, Bibelen er vårt fundament og teoligiske rettesnor, og vi skal i vår tid stå opp for troen på Ordet. Men den er også også vår ”bankboks” med Guds løfter og vår ”matboks” med daglig påfyll som metter vårt åndelige liv i gode og vonde dager, og leder oss på veien gjennom livet.

 

Dommedag – ikke i morgen!

Rundt hele verden har det i det siste vært oppslag om at dommedag er i morgen, lørdag 21. Mai. Finurlige utregningsmetoder av “profetiske dager og tider” er brukt for å få fram denne datoen. “Profeten” som står bak dette heter Harold Camping (89), president for en California lokalisert familieradiostasjon. Han var også på banen i 1994 med samme type profeti. Som vi vet skjedde ikke! Gjennom historien har det vært mange av disse feilslåtte profetiene – alt for mange. Man kan bare forundre seg over at det stadig er mennesker som går på slike ekstreme fantasier.

Bibelen taler om fire dommer. Den første er i fortid, og de tre andre ligger foran oss. Den første og viktigste av alle var når Jesus ble dømt på korset for alle verdens synder. Det betyr at den som tror på Ham aldri kommer til dommedag, fordi Jesus tok straffen og ble dømt i vårt sted (Johs 3:18).

For det andre taler Bibelen om Kristi domstol. En dag skal de troende fram for Kristi domstol. Dette er ikke en dom til frelse eller fortapelse, fordi man  allerede er blitt frelst og har kommet hjem til Gud. Men det er en bedømmelse av ens liv, og hver og en skal få sin lønn. Her er det mye å undre seg på, men det beste er å overlate dette til en nådig og rettferdig Gud. (1 Kor 3:8-15 / 2.Kor 5:10).

For det tredje taler Bibelen om dommen over nasjonene. Det skjer når Jesus kommer tilbake på Oljeberget. Antikrist samler sine tropper fra hele verden til krig mot Israel, og det er kamper i Jerusalem, ved Harmageddon, og i Josjafats dal. I Josjafats dal skal han dømme nasjonene. Vi leser om dette i profeten Joels tredje kapittel. (Joel 3:7)

Deretter oppretter Jesus det tusenårige fredsriket, som vil bli en fantastisk tid på jorden. Etter disse 1000 år venter den siste store dommen, kalt dommedag (Åp 20:11-15).

Mange sammenblander Jesu gjenkomst med dommedag, men det er vidt forskjellig hendelser.

Selvfølgelig finnes det ulike syn og bibeltolkninger om disse ting blant teologer og kristne retninger, men det er uansett ingen ting som tyder på at dommedag er i morgen! Det er minst 1000 år til!

Jeg anbefaler min bok “Livet i endens tid” – Hermon Forlag

Levende bok

I gamle tider ble de kristne kalt “lesere” fordi de var kjent for å lese Skriften og ta den med seg på møtene. I min ungdom, da “Jesus-vekkelsen” gikk over landet, bar vi Bibelen med frimodighet og stolthet i gatene. I dag finnes Bibelen i alle slags oversettelser og fancy utgaver, og mange, ikke minst unge, har Bibelen på Pc eller Mac, eller på iPhone og mobilen. Alt dette er bra. Det er innholdet og tilgjengeligheten som teller, ikke innpakningen.

Levende bok. På Jesu tid var det to partier blant de skriftlærde. Det ene var fariseerne. De var bokstavtro. De var fulle av rettroenhet og brukte Ordet til å slå andre. Det andre partiet var saddukeerne. Det var liberalteologene som ikke trodde på oppstandelse fra de døde. Begge disse grupper var på kollisjonskurs med Jesus. De samme grupperinger finnes i dag. Noen har Bibelen som en lovbok, og de bruker den til å fordømme andre. Andre tolker innholdet slik det passer dem, i takt med tidens trender. Begge deler blir feil. Bibelen er en levende bok.

Jeg fikk smaken på Bibelen. Som ny kristen, 15 år gammel, fikk jeg smaken på Guds Ord. Det har gitt livet en fast grunnvoll, styrket og inspirert i det daglige, helbredet fra sykdom, gitt kraft i motgang, og gitt visdom i avgjørelser. Jeg brenner for at barn- og ungdom skal få et personlig forhold til denne boken. Det gjør en forskjell. Uten dette vil kristent ungdomsarbeid og menighetsliv skape konsumenter som ikke lenger er der når underholdningsverdien minker, eller de mister fotfestet når livets problemer blir for store.

Det gjelder å begynne rett. Hvis man knepper den første knappen feil, blir resten galt.  For det første må vi begynne med hovedpersonen. Jesus finnes i alle Bibelen bøker, og når vi møter Jesus i Skriften, blir det en levende bok!  For det andre er Bibelen èn bok. Den må sees i sammenheng, og den må alltid leses og forstås ut fra sitt hovedbudskap; veien til frelse, og hovedpersonen; Jesus Kristus! For det tredje har vi fått en guide. Bibelen er den eneste boken vi kan lese med forfatteren på innsiden. Den Hellige Ånd som bor i oss, er vår veileder. Bibelen sier selv at “bokstaven slår i hjel, men ånden gjør levende”. Det er spennende å lese Bibelen i et nært samarbeid med forfatteren! Da blir det levende bok!

Brenne hellige bøker

Pastoren i en menighet i USA har varslet at de skal brenne Koranen 11. september. på årsdagen for terrorangrepet i New York i 2001. Nå er pastor Terry Jones og menigheten i “tenkeboksen” etter alle de advarsler og protester som har kommet mot dette. Vi får håpe at denne mannen og hans disipler besinner seg! De har enda et par dager på seg til å komme til fornuft.

Selvsagt er det respektløst og meningsløst å brenne “hellige bøker”, enten det er Bibelen eller Koranen. Jeg mener det samme om flagg. Brenning av flagg er en respektløs handling, uansett hvem som gjør det og for hvilken sak. Vi har sett disse ting i politiske protester, og til og med i underholdningsbransjen. Verden behøver ikke denne typen aksjoner, eller “morsomheter”.  Respekt for hverandres tro og meninger er en grunnleggende verdi! Respekt betyr ikke enighet, men uten gjensidig respekt blir all dialog og fredsarbeid umulig!

En annen sak er at for en kristen er ikke Bibelen en relikvie eller “hellig gjenstand”. Det er innholdet som er hellig, ikke permer og trykksverte. Man kan brenne Bibler, men innholdet lever! Men det forsvarer selvsagt ikke å brenne verken Bibler eller andre “hellige bøker”. Jeg tror at Bibelen er Guds Ord til alle mennesker, men jeg har ingen problemer med på vise respekt for de bøker som regnes som hellige i andre religioner. Paulus viste respekt for de religiøse og deres gudstro da han besøkte Areopagos, selv om han ikke var enig med dem. Og Jesus sa tydelig at slik vi vil at andre skal være og gjøre mot oss, slik skal vi være mot dem.

Klima -who cares?

Det snakkes stort sett lite om klimaendringer og miljøansvar i norske kirker, spesielt frikirker og vekkelsesbevegelser har liten tradisjon for dette. Det snakkes mer om dette i visse teologiske miljøer som oppfattes mer politisk orientert. Der hører man om klimautfordringene, sosial rettferdighet, og støtte til frigjøringsbevegelser.

Jeg holder meg til klima denne gang. Det kan være mange årsaker til unnfallenheten. Evangeliet er selvsagt viktigst. Å få folk til himmelen betyr mye mer enn hva slags luft de puster inn mens de lever. En annen sak er forkynnelsen av endetiden. Når klimaproblemene og manglende ozonlag blir et tegn på endens tid og en oppfyllelse av profetier, mister man lett noe av engasjementet til å kjempe for et bedre klima. “Who cares?”

Det er ingen motsetning. Martin Luther ble engang spurt om hva han ville gjøre hvis han visste at Jesus kom igjen i morgen. Da svarte han at han ville gå ut og plante et tre. Klokt sagt. Jeg har vokst opp med forkynnelsen om Jesus komme. Jeg har skrevet bok om det, og jeg tror på profetiene om endetiden, selv om jeg ikke forstår alt. Himmel og jord skal forgå, sier Bibelen, men det er ingen unnskyldning for likegyldighet.

Bibelen sier mye om jorden Gud ga oss, og om forvalteransvar.
Kom igjen. La oss arbeide for en bedre verden! Klimakristne behøves!