Lev nå og omfavn livet

Livet har mange faser og fasetter. Alle ønsker vi å være lykkelige, men livet møter oss både på godt og vondt. Et lykkelig liv er ikke nødvendigvis et lett liv, men et meningsfullt liv. Samtidig betyr livet stadig forandring. Det handler ikke om ustabilitet, men et godt liv bygges og utvikler seg med en solid grunnvoll under føttene.

Liv er forandring Jeg husker godt Aril Edvardsens ord: “Det er bare statuer som ikke forandrer seg.” Godt og treffende sagt. Hele livet går vi fra fase til fase. Det er helt naturlig. Å kjempe imot livets fornyelse og forandring er en tapt sak! Det samme gjelder i kirke og menighet. Noen ønsker at alt skal være som det engang var, men det er bedre å akseptere at liv er forandring og fylle dagen og tiden vi har med innhold og mening. Vi kan tape dagens gleder og muligheter ved å tenke at alt skulle vært som det engang var, eller at alt var bedre før. Når sant skal sies var ikke alt bedre før. Tvert om, alle tider og perioder i historien har hatt sine utfordringer, og alle faser i livet har sine kamper og gleder. Hvis vi skal ta på oss nye klær må vi ta av oss de gamle. Slik er det også i livet. Vi må forlate gamle og utdaterte tankebaner og åpne oss for nye friske tanker. Gjennom livets faser Paulus skriver at da han var barn tenkte han som et barn, men da han ble mann la han av det barnslige (1Kor 13:11). Han vokste i modenhet og gikk videre i livet. Det kan noen ganger være utfordrende. De uskyldige barneårene går fort over, og den spennende ungdomstiden tar slutt før vi aner det. Så begynner voksenlivet og vi må ta ansvar for eget liv, enten vi er single eller gift. Mange får barn og en ny fase kommer med masse glede, men også nye utfordringer. Årene går og en dag flytter barna ut og ekteparet er alene tilbake i hjemmet. Sammen skal de fylle livet med innhold. Barnebarn kommer med nye oppgaver og nye gleder. Etter hvert banker alderdommen på døren og en må kanskje flytte til en mindre leilighet. Kanskje en mister ektefellen og blir alene. Hver fase i livet har sine sorger og sin glede, og hver ny fase har sine utfordringer. Livet er et byggverk som utvikles hele tiden, men det stopper opp hvis vi blir sittende fast i gårsdagen. Uansett alder er det viktig å omfavne neste fase og se framover.

Du kan ikke leve i fortiden Ett er sikkert. Vi kan ikke leve i fortiden. Jeg tenker at det er fire viktige ting i forhold til fortiden. For det første er det viktig å vite at vi er tilgitt. Syndenes tilgivelse og Guds rettferdighet av nåde gjør at fortiden kommer i et annet lys, uansett hva vi har gjort eller hva vi har opplevd. Tilgivelse gir frimodighet til å møte en ny dag! For det andre trenger vi Guds nåde og kraft til å glemme. Noen har vonde ting i sin fortid, ting som har skjedd og som aldri kan gjøres om igjen. Opplevelser eller erfaringer som sårer og ødelegger. Enten en selv var skyld i dette eller andre påførte en smerten, kan Jesus gi nåde og hjelp til å glemme. En husker det, men likevel sårer det ikke på samme måte lenger. For det tredje kan vi lære av fortiden, både det det vi lyktes med og det som gikk galt. Fortid og erfaring er en god tjener, men en dårlig herre. Gårsdagen må aldri lede oss, men vi kan lære og vokse. For det fjerde er det viktig å ta med alt det gode, og være takknemlig til Gud og mennesker, og gå videre. Livet bygges sten for sten og vi bygger videre på det vi har lært og det positive vi tar med oss. Du kan aldri leve et meningsfullt liv med blikket rettet mot fortiden.

Lev nå og omfavn livet Det så viktig å være venn med seg selv. Du er elsket av Gud. Aksepter deg selv som den du er. Ikke kjemp mot deg selv, din personlighet, din fortid eller din egen alder. Vær venn med livet. Selv i vanskelige dager er hver ny dag en gave fra Gud som vi bør ønske velkommen og omfavne. Velg dine kamper. Respekter deg selv, men ikke ta deg selv alt for høytidelig. Slapp litt av på innsiden. Det finnes kamper i livet som vi må kjempe, men slutt å kjempe med det som ikke skal eller kan forandres. Det største av alt er at Jesus er der hele tiden. Troen på ham er livets store resurs, i gode og vonde dager. Hver dag er han der og sier med sitt ord: ” Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke?” (Jes 43:19)

Reklamer

KrF og veien videre

Kristelig Folkeparti gjorde et dårlig kommune- og fylkestingsvalg. Noen steder var det framgang, men stort sett var resultatet ikke oppløftende. En framgang i forhold til de dårligste meningsmålingene blir en mager trøst. Knut Aril Hardeide kom inn som ny partileder, og hans deltagelse i TV-debatter og media var etter min mening god. Han stil og tale var forfriskende, troverdig og tydelig, og han har stor støtte i partiet. Likevel skal det mer til enn begeistring rundt en en ny partileder for å løfte partiet til gamle høyder. Partiet må tilbake på offensiven. Spørsmålet er hva som må til, og det holder selvsagt ikke med enkle og lettvinte svar.

I en partiflora hvor det kanskje er for mange partier, vil jeg likevel hevde at det er behov for et tydelig, verdibasert parti. Samtidig er det krevende for KrF å være et kristent verdiparti i en tid da det ikke i samme grad som før er klar og entydig tale i viktige tros-og verdispørsmål fra kirkens ledere. Like fullt må partiet etter min mening ta vare på den opprinnelige visjonen, å være et “lys og salt” i politikken og landet på en folkelig og relevant måte.

Jeg har støttet endringen fra den mye omtalte bekjennelsesparagrafen til en forpliktelse på partiets verdier. Uansett står den eksisterende paragrafen til neste landsmøte. Det var svært interesannt å se at landsmøtet i KrFU nylig ikke fikk det nødvendige flertell for å slutte seg til en fjerning av bekjennelesparagrafen. Det var et viktig signal om noe av det som rører seg i store deler av partiet, også i den unge generasjonen. Bekjennelsesparagrafen vil kanskje ikke overleve, men KrFUs vedtak vil påvirke til en større tydelighet på hvilke verdier man må forplikte seg til som tillitsvalgt i partiet. Et krav om forpliktelse til et tydelig verdidokument kan også føre til et samlende vedtak i landsmøtet 2013, og vil etter min mening være en forutsetning for partiets troverdighet og bærekraft, og vekst. Det som kan samle partiet i denne saken er at forpliktelsen er så tydelig at det ikke er noen tvil om at det er mennesker som bygger på den kristne tro og verdier som har  tillitsverv i partiet.

KrF behøver en fornyelse, både visjonært og politisk. Jeg tror på en revitalisering av gode, gamle kjernesaker, samtidig som nye dagsaktuelle saker settes på dagsorden. Noen av dette ligger allerede i programmet. Det gjelder f. eks forslaget om å erstatte dagens abortlov med en lov som tar utgangspunktet i retten til liv. Kampen mot sorteringssamfunnet fortjener et større gjennomslag i et samfunn som mener seg å bygge på menneskeverd og toleranse. Ekteskapsloven er en viktig sak for partiet, og KrF har en stor oppgave i å arbeide for å gjenvinne ekteskapet som en ordning for én mann og én kvinne. Bekjempelse av fattigdom, og solidaritet, bistand, innvandring og kriminalpilitikk er andre områder hvor det er naturlig for KrF å være tydelig på banen. De gode sakene står i kø, men de må ha nye innfallsvinkler for å kommunisere med dagens mennesker.

Del denne

Bygge landet

Jeg glemmer ikke et TV-intervju for noen år siden med en selfanger fra New-Foundland. Det var ikke selfangsten som engasjerte meg, men noe han sa. På spørsmål om hvorfor han drev med dette, svarte han med stolthet og styrke i stemmen: “Jeg gjør det for å forsørge min familie og bygge min nasjon!” Hvilken innstilling!
Vi er alle en del av noe større, og vi har alle et ansvar for det samfunnet vi er en del av. Vi er med å bygge vårt land. Norge er et godt land, men landet må hele tiden bygges med rette holdninger og verdier. Hver generasjon må erobre de kvaliteter som har ført vårt land dit det er i dag.

Vår tid er full av egoisme og selvopptatthet. Det store er å realisere seg selv. I det materialistiske Norge er det lett å gå seg bort i sin egen lille verden, og miste de viktigste verdier. Ikke misforstå. Jeg tror ikke på janteloven, men jeg tror på et samfunn hvor kvinner og menn har like muligheter til å realisere planer og mål for livet, og maksimalt bruke de talenter og gaver man har fått. Men ingen av oss lever bare for oss selv. Vi er alle en del av en sammenheng, både i den historiske lenke og der vi er satt i dag.

Familien er en viktig enhet i samfunnet. Gode ekteskap og familier bygger gode samfunn. Men også ekteskapet og samlivet må bygges dag for dag med rette holdninger og verdier. Tilgivelse og respekt er nøkkelord. Det er når jeg vil den annens beste at jeg får ut det beste av meg selv. Om man velger å leve som enslig er man like fullt en del av en større sammenheng; slekt, venner og samfunn. Isolasjon er ikke en god vei for noen.

Sammen skal vi bygge et godt samfunn. Som selfangeren fra New Foundland jobber vi ikke bare for å tjene penger og skaffe oss selv et godt liv. Vi er med å bygge vårt land. Uansett hva man gjør og hvor man er satt er det viktig å ha en byggementalitet! Vi kan alle være med å gjøre en forskjell i andre menneskers liv og påvirke positivt der vi er.
Framtiden er ikke i bare i Guds hender, men i våre hender!

Et annerledes parti

For Kristelig Folkeparti har tiden bak vært vanskelig, og nå behøver partiet indre ro og en ny giv foran kommunevalget, og enda mer fram mot Stortingsvalget om tre år. Et valg som blir helt avgjørende for partiets framtid.  Uenigheten rundt bekjennelsesparagrafen har også vært, og er i noe grad fremdeles, en stor belastning.
For Kristelig Folkeparti har det vært viktig å gjennomgå en grundig evaluering av sin identitet og rolle i norsk politikk.  Dette arbeidet er heller ikke ferdig. Partiet må tilbake på offensiven i en tid hvor både det politiske og religiøse bildet har endret seg kraftig i Norge. Forhåpentligvis kommer partiet styrket og forfrisket ut av dette. Etter min mening er ikke dette tiden for, slik enkelte konservative kristne gjør, å miste troen på partiet og dømme det “nord og ned”. I så fall går man samme ærend som de som ikke ønsker et kristent verdiparti i det hele tatt!

Et annerledes parti
KrF må våge å tenke nytt og gå nye veier uten å kompromisse med de sentrale verdiene partiet bygger på. Det er nemlig det som kvalifiserer partiet til en plass i det politiske Norge, ikke som et vanlig parti, som enkelte i partledelsen har uttrykt det, men som et annerledes parti! De grunnleggende verdiene er fortsatt der som et felleseie, men hvordan de skal formidles og tilpasses dagens samfunn er det ulikt syn på. Tydelighet og relevans er et par av stikkordene. Det behøves ny frisk entusiasme for gode, gamle verdisaker som livsrett og menneskeverd, og partiet skal ha ros for at det hvert år legger fram forslag til endring av abortloven i Stortinget.  Det behøves et parti som urettelig og uavhengig av trender og meninger vil arbeide for å forandre både abortloven og den nye ekteskapsloven. Ingen kamp er tapt så lange noen kjemper!  Samtidig trenger partiet å komme opp med nye tidsaktuelle saker. De gode sakene er der, men det må jobbes med tydeliggjøringen og formidlingen i et samfunn hvor media i alt for stor grad  setter dagsorden. For KrF handler det om å sette seg i førersetet og våge å vise vei.

Kristendom og politikk
Når vi hører enkelte KrF politikere si at man ikke må blande politikk og kristendom, er det bare delvis rett. Vi skal ikke blande menighet og politikk, det er noe helt annet. En tydeligere forståelse av rolledelingen mellom menighet og politikk, er en stor og viktig utfordring. KrF skal selvfølgelig ikke tolke alle teologiske spørsmål, det hører hjemme i kirken.
Men for et parti som henter sitt verdigrunnlag fra Bibelen og bærer kristennavnet, kommer man helt feil ut hvis man ikke kan nevne Bibelen eller troen med frimodighet. For et kristent verdiparti vil Bibelen og teologien skape forutsetninger og vilkår for politikken, og sette rammer for den ideologi som ligger til grunn for partiets politikk. Det ville vært merkelig om en ultrablå høyrekonservativ person eller markedsliberaler skulle ha et tillitsverv i Sosialistisk Venstreparti. Det er en selvfølge at de som leder partiet har en sosialistisk ideologi. Like selvfølgelig er det at de som leder et kristent verdiparti skal ha et tydelig kristent verdigrunnlag.

KrF og kirken
Kristelig Folkeparti har alltid hatt et nært forhold til kirke og kristendom. Det er naturlig, selv om man må jobbe med grenseoppgangene. Etter min mening skal kirken holde seg unna partipolitikk, selv om den må ha både rett og plikt til å mene noe om samfunnsspørsmål og politiske saker. Det er også helt naturlig at mange av kirkens og Krfs meninger er sammenfallende.
KrF vil derfor ha et nært forhold til den kristne kirke og til kristne miljøer akkurat som Arbeiderpartiet har et nært forhold til arbeiderbevegelsen, Senterpartiet til bønder og landbruk osv. Likevel skal skillelinjene være klare mellom menighet og politikk, og det vil selvsagt være kristne i ulike partier, akkurat som det er bønder fiskere og arbeidsfolk i alle partier.

Jeg ønsker Kristelig Folkeparti lykke til i denne viktige fasen i partiets historie.