Selvsentrerte kristne

Den svenske pinselederen Pelle Hørnmark har besøkt de svenske pinsemenighetene og konkludert med at menighetslivet er “for internt, for innadvendt” og for selvsentrert”. Dessverre er det ingen tvil om at han stiller rett diagnose. Det gjelder selvsagt ikke bare Sverige. Situasjonen er stort sett den samme i Norge og i hele Skandinavia. Den norske pinsebevegelsen melder i sin årsrapport om tilbakegang i 2008. Jeg tror de deler denne “skjebne” med de fleste kirkesamfunn.  Hvis det ikke kommer en radikal forandring, et paradigmeskifte, i vår forståelse av å være kirke, er jeg redd Norge kan oppleve en massiv “menighetsdød” i løpet av de neste tyve år.

På tide å våkne
Det er på høy tid å våkne. De fleste kirker og forsamlinger i Norge har en innadvendt menighetskultur hvor det meste går ut på å ta vare på det som er bygd opp. Tradisjonen er herre i stedet for tjener. Det finnes unntak, men i hovedsak er situasjonen urovekkende. Kontrastene er store.  Guds kjærlighetssirkel omfatter alle mennesker,  Jesus har gitt sitt liv for alle, evangeliet – de gode nyhetene – skal  bringes til alle, men Jesu kirke på jord er i stor grad opptatt av seg selv og sin innadvendte virksomhet.

Menighetsdød
Jeg tror det er to grunner til at mange menigheter kan bli “tatt av kirkekartet” i løpet av de neste tiår  hvis ikke noe radikalt skjer. Det ene er isolasjonen i forhold til den verden vi skal vinne. På tross av at de fleste i menigheten selvsagt bor og jobber blant ikke troende mennesker, bygger man ikke vennskap med disse på en slik måte at de inkluderes i våre sirkler.  Menigheten man tilhører har også et så tradisjonelt og innadvendt opplegg at man ikke engang ser det aktuelt å invitere vennene med til gudstjenester eller smågrupper. Den andre grunnen er manglende satsing på barne- og ungdomsgenerasjonen. Mange menigheter har et godt ungdomsarbeid, men ungdommen får ikke sette sitt preg på gudstjenesten eller søndagsmøtet. Der går det på tradisjonenes premisser, ofte med en stil som ligger mange år tilbake i tid. Det betyr dessverre at mange unge vil etter hvert forsvinne fordi man ikke opplever at søndagsmøtet er aktuelt for dem.

Modige ledere
Pelle Hørnmark uttrykker behov for modige ledere, og han utfordrer  dem til å identifisere de som brenner for å nå ikke-kristne, og satse på dem. La dem sette agendaen og utforme gudstjenesten, sier han. Radikalt, men nødvendig. Mitt håp er at mange menigheter og ledere vil ta de rette valg med tanke på framtiden. Vi må ikke glemme hva det dreier seg om. Det dreier seg om menighetens framtid som et effektivt redskap i Guds hånd. Det handler om menneskers frelse og nasjonens framtid!

Fritt ord – for noen eller alle?

Ubetinget kjærlighet til mennesker og respekt for det enkelte menneskes verdi  er en sterk bibelsk og kristen tanke som springer ut fra skapelsen og ikke minst fra Jesus selv. Religionsfriheten og ytringsfriheten er verdier som det er verd å kjempe for, og der hvor disse friheter ser ut til å kollidere, vil våre holdninger hjelpe oss å sette de rette grensene og møte meningsmotstandere med både tydelighet og respekt.

Den intolerante toleransen
Humanismen er den nye folkereligionen. Humanismen bruker mange ord som høres kristne ut. Kjærlighet, forståelse, respekt og toleranse er noen av dem. Men innholdet blir annerledes. Det blir kjærlighet uten moral, forståelse uten  sannhet , respekt uten normer, og toleranse uten tydelighet.  Jeg mener det er all grunn til å respektere homofile, men jeg forventer også respekt for det syn at ekteskapet er en gudgitt ordning mellom en mann og en kvinne.  Det skulle bare mangle om vi ikke respekterte muslimer og mennesker uansett religion, men samtidig forventer jeg respekt for min frimodige tro på at Jesus er verdens frelser.  Voltaire som regnes som den moderne humanismens far, uttalte: “Jeg er dypt uenig i dine meninger, men vil inntil døden forsvare din rett til å ytre dem”. Årets utdeling av ”Fritt Ord-prisen” kan det være mange meninger om, men den ga en underlig følelse av at noen mener at “fritt ord” ikke skal gjelde alle.

Religion
Kristendommen har ofte framstått hard og respektløs. Den offisielle kristne kirke har mange mørke sider gjennom historien. Den kristne religionen er ikke bedre enn de andre. Fremmedfrykt eller rasisme har ingen basis i Bibelen. Evangeliet handler om at Gud elsker alle mennesker like høyt, og at han sendte Jesus for alle menneskers synd og skyld. Guds nåde er ubegrenset, den gjelder alle og alle slags mennesker. Dette er så totalt annerledes enn religion. Religion er menneskets vei til Gud, men Jesus er Gud vei til oss. Gjennom Jesus kan alle mennesker komme til Gud. Med en dyp respekt for og kjærlighet til alle mennesker vil jeg forkynne de gode nyhetene, at ved tro på Jesus kan hvert menneske få relasjon med Gud!