Slipp livet løs

Det er bare å innrømme det. Kristenliv og menighetsliv er fylt av veldig mye “må, måtte, burde og skal”. Jeg tror ikke på ansvarsløshet. Tvert om. Ansvar og forpliktelse er en del av det å være menneske, og frihet og ansvar går hånd i hånd. Problemet er bare at når kristenlivet bygges på krav og usunn ansvarsfølelse, forsvinner gleden og energien, og i stedet for effektivitet og resultater blir det slitasje og frustrasjoner. Det finnes en bedre vei og en sunn balanse.

Vi må gjøre mer for Gud.
Når feilaktige forventninger til seg selv og andre får dominere i kristenliv og menighetsliv, forsvinner friheten, kraften og gleden. I stedet blir det fordømmelse og dårlig selvfølelse, og med det følger kritiske og negative holdninger. I stedet for å være opptatt av mennesker blir vi opptatt av hvordan mennesker ser ut og hva mennesker gjør. Hele tiden må vi gjøre mer og for å bli godtatt, og hvis vi bare gjør mer for Gud og menigheten, vil større ting skje. Sannheten er at Gud ikke er avhengig av hva vi kan gjøre for ham. I stedet vil han leve sitt liv gjennom oss!

Vi må be mer. Jeg husker godt fra ungdomsårene. Jeg ville bli en “bønnekjempe” og gjøre mye for Gud. Jeg sto opp grytidlig og bestemte meg for å be flere timer hver morgen, men alt for ofte falt jeg i søvn. I stedet for mer salvelse og kraft kom fordømmelsen. Etter hvert forsto jeg at bønn ikke handlet om antall timer eller mengde ord, men om relasjon med Gud. Da fikk bønnelivet og kristenlivet en helt annen dimensjon.

Vi må ha en en oppgave. Jeg tror på en visjon og en retning for menigheten, og jeg tror på lederskap. Men menigheten består av unike mennesker med ulike talenter og nådegaver, og med det et mangfold av funksjoner. I kirke og menighetsliv må ofte lederne mase på folk for å få de til å ta på seg en oppgave innen menighetens mange virkegrener. Det er et slit å holde  “holde hjulene i gang”. Hva med å “nullstille virksomheten” og se etter nådegaver i stedet for oppgaver? Det ville blir en stor utfordring, ikke minst for lederskapet. Mye ville bli forandret, men kanskje vi fikk se nytt engasjement og større resultater. Spørsmålet er hvem som våger å slippe livet løs!

Lev fullt her og nå

Jeg har alltid tenkt og levd framtidsrettet og visjonært. Det vil jeg fortsette med. Uten visjoner og drømmer blir livet fattig og det meste stagnerer i liv og tjeneste, og man blir lite villig til forandring.

Samtidig legger jeg mer og mer vekt på dagen i dag. Jeg fortsetter å se framover, men nyter og bruker dagen i dag på en annen måte en før. Jeg har alltid trodd på “det som skal komme”, men midt i det har jeg også gått glipp av en del gledesstunder og meningsfulle øyeblikk fordi jeg “ikke var tilstede”. Jeg var der fysisk, men i tankene var jeg midt i kampanjen eller opplegget som skulle skje neste uke eller neste måned. Da blir balansen feil og man mister det beste livet her og nå.

Noen sier at de “lever i nuet“. Hvis det betyr at man ikke tar ansvar for livet, verken i fortid eller framtid, kan det bli veldig galt. Hvis det betyr at man nyter øyeblikket og gleder seg over dagen i dag, er det godt! Men man kan ikke leve bare i nuet, men man kan leve helt og fullt her og nå! Dagen i dag er en gave som vi skal bruke og nyte – og fylle med innhold og mening.

Kanskje er det et paradoks, men når jeg ser tilbake, tenker jeg at en av de største feilene man kan gjøre er å se for mye framover. Jeg tror på syner, drømmer og profetier, men når vi møter mennesker som hele livet har løpt etter det som skal komme, eller etter Guds plan med livet, blir det likevel litt trist. Man venter på en måte på noe som aldri kommer. Hele tiden er gjennombruddet i liv og menighet “rett rundt hjørnet”. Jeg tror det var Aril Edvardsen som sa omtrent slik; “Jeg er luta lei av det hjørnet”.

Gud er her og nå. Jesus lever i dag. Det handler ikke om å vente på spesielle “tider eller stunder”, men om å omfavne ditt og mitt beste liv er her og nå. Kanskje du er i en av dine tøffeste faser i livet. Likevel vil jeg hevde at akkurat nå er ditt beste liv, fordi det livet du har her og nå er det du har. Dagen i dag er en gave fra Gud, og vår innstilling kan avgjøre om den blir en viktig byggesten på veien videre. Da blir balansen mellom drømmer og visjoner – og meningen med livet her og nå, en styrke i livet!

Bokanmeldelse av Bøkenes Bok!

Jeg var nylig hovedtaler på Norsk Gideons landsmøte på Stord. Gideon har avdelinger i 194 land og spores 80 millioner nytestamenter eller Bibler i året; til hoteller, skoler, institusjoner og fengsler. Kristne fra alle evangeliske menigheter og trossamfunn står sammen, og de gjør et fantastisk arbeid som vi alle bør støtte og anbefale.

Jeg har lyst til å “anmelde” boken – Bibelen! Den kalles Bøkenes Bok, og det med rette. 66 bøker samlet i én bok, 39 i det gamle testamentet og 27 i det nye testamentet. Ca. 40 forfattere skrev Bibelen gjennom en tidsperiode på 1500 år. Mange av dem kjente ikke til hverandre, og de levde i forskjellige århundrer, men likevel bærer Bibelen preg av å være én bok med et overnaturlig stempel og plan! Bibelen sier selv at den skriften er “innblåst” eller “inngitt” av Gud. Guds menn talte og skrev inspirert av Den Hellige Ånd. Derfor er den Guds Ord!

Det gamle Testamente peker fram mot det nye Testamentet, og det nye åpenbarer hvem Jesus er og den nye pakten som ikke bygger på lovens bokstav, bud og krav, men på det som Jesus har gjort for oss – og for alle mennesker! Bibelens hovedbudskap er evangeliet – de gode nyhetene – veien til frelse.

Bibelens hovedperson er Jesus Kristus – Han er selve Ordet. Vi finner ham i alle Bibelens bøker.
“Jesus er Bibelens kjerne og stjerne”, sa Martin Luther. Bedre kan det ikke sies. Når man leser Bibelen er det viktig på begynne med Jesus!

Noen tenker at Bibelen er en religionsbok som andre religioners religiøse skrifter, men Bibelen er ikke en religionsbok eller lovbok, men en “livbok” – en levende bok. Bibelen er er Guds Ord – rettesnor for liv og lære, men også vår daglige “matboks” som gir styrke og kraft i hverdagen.

Kort sagt: Jeg anbefaler Bibelen!