Viktig tid for KrF

Som et kristent verdiparti vil KrF være avhengig av et nært forhold til det vi med en noe unyansert betegnelse kan kalle “kristen-Norge”. Samtidig skal det være klare skillelinjer mellom kirke og politikk. Det vil også være kristne med politiske holdninger og synspunkter i et bredt spekter på den politiske akse. KrF har ikke monopol på troen. Likevel, KrF er helt avhengig av tillit i kirkesamfunn og frivillige organisasjoner, og blant dets ledere. Det er i disse miljøer partiets grunnfjell finnes, og her finnes partiets største velgergrunnlag og vekstpotensiale. Men partiet skal ikke på noen måte være et “nisjeparti” eller “sektparti”, men et moderne kristendemokratisk folkeparti med en helhetlig politikk som henter stemmer og støtte fra brede velgermasser.

Vinn eller forsvinn
De siste årene har Kristelig Folkeparti hatt tilbakegang både ved valg og på meningsmålingene. Partiet har vært igjennom flere prosesser med blant annet strategiutvalg og lederskifte. Knut Aril Hardeide kom inn som ny partileder i fjor. Han er politisk dyktig, og hans framtreden er forfriskende og troverdig, og han har stor støtte i partiet og i det brede politiske miljø. Likevel skal det mer til enn begeistring rundt en ny partileder for å løfte partiet til gamle høyder. Partier er akkurat nå i en avgjørende og viktig fase, det kan faktisk være nærmest et “vinn eller forsvinn” ved neste Stortingsvalg.

Revitalisering
Nå arbeides det med partiprogram for 2013-2017, og nominasjonsprossene til Stortingsvalget 2013 er i full gang. De grunnleggende verdier fra partiets begynnelse er fortsatt tilstede i politisk program og politisk tenkning, men hvordan de skal formidles og tilpasses dagens samfunn er en utfordring. KrF behøver en fornyelse, både visjonært og politisk, og en forsterket tydelighet og mot til å være “politisk ukorrekte” i verdispøsmål når det kreves.
Jeg tror på en revitalisering av “gode, gamle kjernesaker”, samtidig som nye dagsaktuelle saker settes på dagsorden. Så langt jeg kan se er denne prosessen i gang, og dette vil forhåpentlig tydeliggjøres i det nye progammet for neste Stortingsperiode.

Nominasjon
Nå pågår nominasjonenene til partiets lister til Stortingsvalget. Det er nødvendig å tenke lenger enn til annsienitet og geografisk fordeling. Man må våge å satse på toppkandidater med tydelig tale i forhold til verdier, personer med stor tillit i kirker og menigheter, og med almen og bred folkelig apell.

Avgjørende fase
I vårt mangfoldige samfunn utfordres KrF fra mange hold. En del “verdikonservative” kristne har mistet troen på KrF. Noen av dem har valgt å forlate partiet og satse på små kristne fløypartier. KrF bør ikke bruke krefter på å bekjempe verken disse eller andre, men det utfordrer partiet til å begrunne sine verdier og standpunkt med enda større tydelighet.  Det er en spennende tid for KrF, men det er også en mulighetenes tid! Bare en samling rundt et moderne, folkelig og tydelig KrF kan etter min mening gi tyngde og gjennomslag i det politiske liv for de positive kristne verdier.

Behøver Norge et kristelig folkeparti?

I en partiflora hvor det etter min mening er for mange partier, vil jeg hevde at det fortsatt er behov for et tydelig, verdibasert folkeparti med en helhetlig politikk – et Kristelig Folkeparti.

KrF bygger på kristne verdier, og det skal samtidig være et bredt folkeparti.  må våge å tenke nytt og gå nye veier uten å kompromisse med de sentrale verdiene partiet bygger på. Det er nemlig det som kvalifiserer partiet til en plass i det politiske Norge, og det er det som gjør at kristne menigheter og menighetsledere vil kjenne seg trygge på partiet som en viktig alliansepartner for å bygge landet og vinne terreng for kristne verdier.

Fornyelse og revitalisering
De grunnleggende verdier fra partiets begynnelse er fortsatt tilstede i politisk program og politisk tenkning, men hvordan de skal formidles og tilpasses dagens samfunn er det ulikt syn på. KrF behøver en fornyelse, både visjonært og politisk. Jeg tror på en revitalisering av gode, gamle kjernesaker, samtidig som nye dagsaktuelle saker settes på dagsorden. Så langt jeg kan se er denne prosessen i gang, og dette vil forhåpentlig tydeliggjøres i det nye progammet for neste Stortingsperiode.

Kjernesaker
Jeg synes Kristelig Folkeparti har en god evne til holde oppe sine kjernesaker som menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. KrF skal ha ros for at det i hver Stortingsperiode legger fram forslag til endring av abortloven, og at de finner nye positive innfallsvinkler som å lovfeste “retten til liv”. Som et apropos til dette kan jeg nevne at ved flere anledninger har jeg hørt kristne ledere og “menighetsfolk” som klager på KrFs unnfallenhet i abortspørsmålet, men de kjenner ikke til hva som egentlig gjøres i Stortingssalen. Det er altså et informasjonsbehov til stede, og kanskje også et behov for at partiets ledere litt oftere når anledningen byr seg, våger å si det “politisk ukorrekte” i media vinklet på en positiv og naturlig måte.

Behov for KrF
Det behøves et parti som utrettelig og uavhengig av trender og meninger vil arbeide for det ufødte barnets rett til å leve. Kampen mot sorteringssamfunnet er i dag høyaktuell, og mange er heller ikke her klar over hvilken helhjertet og faglig dyktig jobb som gjøres av partiets Stortingsrepresentanter på dette området.
Kristelig Folkeparti har en stor oppgave i å arbeide for å gjenvinne ekteskapet som en ordning for én mann og én kvinne. Det handler ikke om fordømmelse av homofile, men om et positivt ja til ekteskapet som en bibelsk og samfunnsbyggende verdi. En forsterket tydelighet på disse områder vil gi partiet fortsatt troverdighet i det vi kan kalle det aktive “kristen-Norge” og langt bredere enn det i det norske samfunn.

De gode sakene er der
KrF er aktivt på banen i tidsaktuelle saker som miljø og klima, bistand og fattigdomsbekjempelse. Det er bra. Med sitt sterke fokus på menneskeverd vil partiet kunne se utfordringer og situasjoner med friske øyne og være politisk nyskapende. De gode sakene er der, men det må jobbes med tydeliggjøringen og formidlingen i et samfunn hvor media i alt for stor grad setter dagsorden.

KrF utfordres i dag
I vårt mangfoldige samfunn utfordres KrF fra mange hold. En del “verdikonservative” kristne har mistet troen på KrF. Noen av dem har valgt å forlate partiet, og noen har startet små kristne fløypartier. I så fall går man etter min mening samme ærend som de som ikke ønsker et kristent verdiparti i det hele tatt!  KrF bør ikke bruke krefter på å bekjempe andre, men det utfordrer partiet til å begrunne sine verdier og standpunkt med enda større frimodighet. Det er en spennende tid for KrF, men det er også en mulighetenes tid! Norge behøver et kraftfullt Kriselig Folkeparti.