Dommedag – ikke i morgen!

Rundt hele verden har det i det siste vært oppslag om at dommedag er i morgen, lørdag 21. Mai. Finurlige utregningsmetoder av “profetiske dager og tider” er brukt for å få fram denne datoen. “Profeten” som står bak dette heter Harold Camping (89), president for en California lokalisert familieradiostasjon. Han var også på banen i 1994 med samme type profeti. Som vi vet skjedde ikke! Gjennom historien har det vært mange av disse feilslåtte profetiene – alt for mange. Man kan bare forundre seg over at det stadig er mennesker som går på slike ekstreme fantasier.

Bibelen taler om fire dommer. Den første er i fortid, og de tre andre ligger foran oss. Den første og viktigste av alle var når Jesus ble dømt på korset for alle verdens synder. Det betyr at den som tror på Ham aldri kommer til dommedag, fordi Jesus tok straffen og ble dømt i vårt sted (Johs 3:18).

For det andre taler Bibelen om Kristi domstol. En dag skal de troende fram for Kristi domstol. Dette er ikke en dom til frelse eller fortapelse, fordi man  allerede er blitt frelst og har kommet hjem til Gud. Men det er en bedømmelse av ens liv, og hver og en skal få sin lønn. Her er det mye å undre seg på, men det beste er å overlate dette til en nådig og rettferdig Gud. (1 Kor 3:8-15 / 2.Kor 5:10).

For det tredje taler Bibelen om dommen over nasjonene. Det skjer når Jesus kommer tilbake på Oljeberget. Antikrist samler sine tropper fra hele verden til krig mot Israel, og det er kamper i Jerusalem, ved Harmageddon, og i Josjafats dal. I Josjafats dal skal han dømme nasjonene. Vi leser om dette i profeten Joels tredje kapittel. (Joel 3:7)

Deretter oppretter Jesus det tusenårige fredsriket, som vil bli en fantastisk tid på jorden. Etter disse 1000 år venter den siste store dommen, kalt dommedag (Åp 20:11-15).

Mange sammenblander Jesu gjenkomst med dommedag, men det er vidt forskjellig hendelser.

Selvfølgelig finnes det ulike syn og bibeltolkninger om disse ting blant teologer og kristne retninger, men det er uansett ingen ting som tyder på at dommedag er i morgen! Det er minst 1000 år til!

Jeg anbefaler min bok “Livet i endens tid” – Hermon Forlag

Reklamer

Respons

Veien til frelse er er ene og alene Guds initiativ. Vi gjorde ingenting. Jesus gjorde alt! Det heter nåde!

Mange tror at det å bli en kristen handler om å gjøre noe. Langt inn i den aktive kristne menigheten sliter folk med å tifredsstille Guds krav og bud. Vi blir ikke engang frelst ved å gå fram til første benk, bekjenne vår synd, eller ved å be frelsesbønnen. Vi blir bare frelst ved enkelt å ta imot det som Jesus har gjort. Vi lever heller ikke kristenlivet ved å gjøre så godt vi kan. Gode vaner og selvdisiplin er ikke å forakte, men det tilfredsstiller ikke Gud. Vi lever ved tro. Tro er ikke å prestere. Tro er å ta imot, tro er en respons. Gud handlet først, og vi responderer. Vår respons på det som Jesus har gjort er at Hans  kjærlighet og kraft får virke gjennom våre liv i hverdagen slik at andre får møte Jesus.

Kristenlivet er en respons. Vi elsker Gud og mennesker fordi Jesus elsket oss først. Det er umulig å elske med Guds kjærlighet uten først å ha mottatt denne kjærligheten i eget liv. Gud krever ikke noe som han ikke gir. Derfor er kjærlighet en respons.
Jeg har hørt predikanter si med innlevelse og myndighet at hvis ikke vi tilgir vår neste, vil ikke Gud tilgi oss. Det er ikke evangeliet. Gud har allerede tilgitt hele verden i Kristus. I Guds tilgivelse ligger det kraft til å tilgi andre. Da blir ikke tilgivelse en gjerning, men en respons.
Jeg elsker lovsang. Men hensikten med lovsang er ikke å arbeide oss inn i Hans nærvær eller bygge hans trone. Han bor i oss. Vi behøver ikke å synge lovsanger for at djevelen skal bli beseiret. Han er beseiret. Lovsang og tilbedelse er en respons på det som Jesus har gjort.

Det er viktig å begynne rett. Religion handler om hva vi må gjøre for å tilfredsstille Gud, og hva vi må gjøre for å få Gud til å gjøre noe. Det blir mye “må”, “skulle” og “burde”. Grunnlaget blir feil. Mange strever og sliter for å leve det kristne livet. Vi burde be mer, gjøre mer, leve mer hellig, og vinne flere for Jesus. På en måte sant, men likevel helt feil fordi det begynner i gal ende. Virkelig kristendom handler om det som er gjort. Da blir kristenlivet en respons på det som Jesus har gjort!