Kjemp for alt som du har kjært

Jeg tenker på et sangvers som faktisk har fulgt meg hele livet: “Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder! Da er livet ei så svært, døden ikke heller” (Christian Richardt,1837). I min barndom var det vanlig å skrive i hverandres minnebøker. Jeg har tatt vare på min egen minnebok fra barndommen. Faktum er at jeg skrev alltid det samme verset i alle minnebøkene: “Kjemp for alt hva du har kjært….” Jeg vet ikke helt hvorfor dette ble barndommens favorittvers, men ordene har i hvert fall fulgt meg hele livet.

Ryggrad i stedet for “ønskekvist”. En predikant fortalte om da han og familien var ute og kjørte bil. Gutten i baksetet ville ikke sitte rolig med sikkerhetsbeltet på, men i stedet stå bak mor og fars seterygger. Etter flere vennlige påminnelser fikk gutten klar beskjed: “Sett deg ned og ta på sikkerhetsbeltet”. Gutten adlød motvillig, men sa: “OK, pappa, jeg setter meg ned, men du skal vite at jeg står på innsiden!”
Gjennom årene har jeg møtt mange mennesker som har gjort sterkt inntrykk. Noen har vært kjente personer på nasjonalt eller internasjonalt nivå, andre har vært personer veldig få kjenner til . Noen har vært mer dominerende personer som snakket engasjert med “store bokstaver”, og mange har vært seg bevisst sin innflytelse og betydning. Likevel har mange av de som har gjort mest inntrykk på meg vært lavmelte og nesten litt beskjedne. Hverdagsheltene er ofte de største. Kjennetegnet på dem alle er at de har hatt en ryggrad der alt for mange har en “ønskekvist”. De har stått for noe, og som regel har det kostet dem en pris.

Mange lever i dag under forfølgelse. Jeg tenker på pastoren i de palestinske områdene. Han snakket lavmelt, men fortalte om motstand fra sitt eget folk fordi han valgte å velsigne Israel midt i de politiske og religiøse konflikter. Han hadde flere kulehull i kroppen og en kirke som var bombet flere ganger fra ekstremt muslimsk hold. Selv de fleste andre kristne menighetene hadde vendt seg mot ham. Han ble sett på som en forræder.
Hvert 5. minutt blir en kristen en martyr. Hvert år drepes kanskje mer enn 100.000 kristne for sin tro på Jesus. Det er et sted mellom 100 – 200 millioner forfulgte kristne i verden. Dette er kanskje det største og mest akutte problemet når det gjelder religiøs forfølgelse og vold. Antisemittismen er økende, også i vårt land, Folk forfølges under ulike politiske regimer. 27 millioner uskyldige mennesker er fanget i vår tids grusomme slavehandel. Dessverre kunne listen blir lang. På hver sin måte kjemper de en kamp på innsiden. Alt dette angår oss. Rune Myntevik synger i en av side sanger: “Hvordan kan vi være stille?”

Ingen kamp er tapt. Her hjemme hører vi om tapte saker. Barnet i mors liv har manglende rettsvern. Jeg gir honnør til Kristelig Folkeparti som i hver Stortingsperiode foreslår ending av abortloven i Stortinget. Det er kamp om livsrett og menneskeverd. På mange områder kjempes det kamper for bestående verdier.
Min parole er: Ingen kamp er tapt så lenge noen kjemper.

Framtiden skapes i dag. Det er hverdagen det meste bygges og skapes av mennesker med ryggrad og integritet – mennesker som deg og meg. Vi kan kanskje ikke forandre hele verden, men vi kan gjøre en forskjell i et menneskes liv, og gi noen rundt oss en bedre hverdag. Som positive og ikke fordømmende mennesker kan vi stå opp for det vi har tro på. Hvordan kan vi være stille?

Reklamer