Helbredelse

Helbredelse ved bønn er et tema som stadig kommer opp til debatt. I Norge hadde vi i mange år ”kvakksalverloven” av 1936 som handlet om ”innskrenkning i adgangen for den som ikke er helsepersonell til å ta syke i kur”. Loven skulle beskytte både legeyrket og den syke fra «bløffmakere». Heldigvis har trosfriheten stort sett gått foran denne loven når det gjelder praktisering av forbønn for syke. Fra 1. januar 2004 ble ”kvakksalverloven” opphevet og ble fra samme dato erstattet av lov om alternativ behandling av sykdom.

Det er mange årsaker til uro og usikkerhet om helbredelse. I vårt land kan noe av grunnen være at vi gjennom århundrer har hatt en statskirke som har fokusert lite på dette i forkynnelse og paksis. Dermed har ikke helbredelse blitt sett på som en naturlig del av kristenliv og menighetsliv, men i stedet ofte som noe ekstremt og litt på siden av ”den sunne lære”. En annen årsak kan være at en del helbredelsesvirksomhet har vært usunn og spektakulær, og også skapt en del skuffelser hos de som ikke ble helbredet, fordi predikanter ”lovet for mye” eller den syke fikk opplevelsen av å ha ”for liten tro”.

Med pinsebevegelsen tidlig på 1900-tallet kom det nytt fokus på helbredelse. Blant pinsevennene har dette blitt sett på som en naturlig del av forkynnelse og praksis i en ”nytestamentlig menighet”. Det har også ført til noen overdrivelser fra tid til annen, kanskje spesielt i ”ytterkantene” eller utenfor den offisielle pinsebevegelsen. Troens Bevis og Aril Edvardsen var også en sterk eksponent for helbredelse fra midten på 60-tallet og i flere tiår. I dag er kartet et helt annet i kristen-Norge. Den karismatiske bevegelsen på 70 og 80-tallet brakte med seg en helt ny åpenhet for Den Hellige Ånds gaver innen alle trossamfunn, og tungetale, helbredelse, tegn og under kom på dagsorden på en ny måte. I dag er det ikke lenger bare ”pinsevenner som er pinsevenner”. Oasebevegelsen og IMI-kirken i Stavanger er eksempler på dette.

Jesus helbredet de syke. Den første kirken på jord formidlet helbredelse i Jesus navn, og det er ingen tvil om at helbredelse hører med i evangeliet og Jesu forsoningsverk. Sykdom kom inn i verden gjennom syndefallet og er derfor en del av syndefallets følger. Det betyr ikke at sykdom er et resultat av den enkeltes personlige synd. Selvsagt kan vi pådra oss sykdom ved et dårlig levesett, men det er ikke slik at Gud dømmer eller belønner våre liv og handlinger med enten sykdom eller helse. Sykdom rammer mennesker uforståelig og urettferdig. Selvfølgelig kan vi lære noe av sykdom og Gud gir oss kraft til å gå gjennom alle slags prøvelser, men heldigvis slipper vi å tenke at vår sykdom er Guds straff over våre liv. Det er i seg selv befriende. At Gud skulle gi sine barn sykdom, vil skape et forvirrende gudsbilde. Hvis vi trodde at sykdom kom fra Gud ville vi aldri gå til lege. På den annen side, hvis helbredelse blir et ”trospress” som får syke til å føle at det er noe galt med dem fordi de ikke blir helbredet, har noe i forkynnelse og prakis feilet.

Ofte fokuseres det for mye på ”helbredelsespredikanter”, eller på mennesker med spesiellle nådegaver og tjenester. Det er del av bildet. Men Jesus sa ikke at vi skal ”følge etter spesielle predikanter”, men han sa at ”helbredelse skal følge etter de som tror”. Vi takker Gud for spesielle redskap han bruker, men helbredelse må bli en naturlig del av kristenliv og menighetesliv i gudstjenester og ikke minst i hverdagen. Vi kan alle legge hendene på de syke og be i Jesu navn. Vi kan alle kalle til oss menighetens åndelige ledere når vi blir syke, slik at de kan salve oss med olje i Jesu navn og be for oss, slik Jakob skriver i sitt brev. Jeg tror at forkynnelse av Guds ord om helbredelse og praktisering av forbønn for syke vil forløse en bølge av helbredelser.

Vi forstår ikke alt når det gjelder helbredelse. Men vi vet at Jesu frelsesverk gjennopprettet syndefallet, og at en dag – i den nye verden – skal forsoningsverket slå 100% igjennom, og det skal aldri mer være sykdom, nød, krig, fattigdom eller død! Samtidig har vi et kall som kirke til å forkynne evangeliet til frelse som er det viktigste av alt, men også til å møte menneskene i denne verden med all den godhet og kjærlighet som behøves og som vi er i stand til å gi. Forbønn og helbredelse er en viktig del av dette.

Den sjelesørgeriske siden er viktig i vårt møte med syke. Men dette står ikke i motsetning til frimodig forkynnelse om helbredelse og praktisering av forbønn, slik Bibelen sier. Jo, feilaktig fokus og usunn forkynnelse og praksis av helbredelse har nok påført en del mennesker sår, men vi må ikke glemme alle som har fått hjelp og blitt helbredet! Vi må ha et naturlig forhold til dette, ikke alle blir helbredet via legevitenskapen heller. Som aldri før må leger og de troendes forbønn stå sammen i tjenesten for å helbrede og lindre nød. Jeg anbefaler frimodig bønn for syke uten å legge byrder på de syke!

 

Norge etter 22. juli

Det har blitt sagt igjen og igjen de siste dagene, både av vår statsminister og mange andre: Norge blir ikke det samme igjen etter terroraksjonene 22. juli. Jeg tror det er rett. Vi går inn i en avgjørende viktig fase i vår historie.

Først tenkte alle at det var ekstreme muslimer som sto bak og truet vårt demokrati og vår ytringsfrihet. I stedet var det en etnisk nordmann som gikk til angrep på det demokratiske og flerkulturelle samfunnet. Et sjokk! Resultatet av terroren ble det motsatte av det drapsmannen ville, nemlig å stanse utviklingen av et fritt og åpent samfunn. I stedet merker vi en ny opplevelse av å være ett folk på tvers av etniske, kulturelle, politiske og religiøse skillelinjer. Det gir håp for framtiden.

Vi vet vi at framtidens utfordringer står i kø. Jeg reagerer sterkt på at det er personer i det kristenpolitiske miljø som mener dette skjedde fordi Gud ikke lenger holder sin hånd over landet på grunn av avkristningen. En gammeltestamentlig domsteologi. Ulykker og katastrofer kan ikke uten videre måles verken i forhold til ugudeligheten i landet eller de kristnes bønneinnsats. Under de verste regimer har Guds sak gått fram. De mest kristne samfunn har blitt rammet av jordskjelv eller krig. I en verden hvor både kjærlighet og djevelskap finnes, er det mye vi ikke kan forklare, både på det personlige og nasjonale plan. Det vi vet er at Gud lot sin vrede ramme sin Sønn, Jesus Kristus, og at han etterjager personer og nasjoner med sin uendelige kjærlighet.

Terrorangrepene freder selvfølgelig ikke verken Arbeiderpartiet, regjeringen eller andre fra framtidig politisk debatt. Men i sorgen samler man seg om det man har felles. Høstens valgkamp vil være preget av dette og mane til disiplin. Vi vil at kjærligheten skal seire over hatet, og vi ønsker et åpent demokratisk samfunn! Men bak alle gode ord om kjærlighet og toleranse, ser vi store og viktige forskjeller i tenkning om framtidens flerkuturelle samfunn.

Vi har hørt taler om mer åpenhet og mer demokrati. Hvordan kan et slikt samfunn bygges, samtidig som politiet må forterkes for å forsvare både våre folkevalgte og beskytte folket fra ekstreme elemeter?
Vi har sett hvordan folk har søkt til kirken i denne fasen. Det ligger fortsatt en tro på Jesus Kristus og Hans kirke i fokesjelen. Hvordan tar vi vare på den og hvordan kan vi være tydeligere på vår grunnvoll og våre røtter i framtidens mulitireligiøse samfunn?

Hva nå, Norge? Spørsmålene står i kø, og de vil få sine svar, forhåpentligvis til det beste for land og folk. Her har vi som menigheter et stor ansvar for å delta og vise vei, i bønn og samfunnsansvar.Jeg tror at Jesu Kristi Kirke er lys og salt i nasjonen, og jeg vil sterkt oppmuntre til mer bønn for landet og landets ledere. Det tror jeg på av hele mitt hjerte.

Straffer Gud Haiti?

I forbindelse med den ufattelige tragedien på Haiti siterer avisen “Vårt Land” den tidligere presidentkandidaten, Pat Robertsen. Han sier ifølge Vårt Land: “Noe skjedde for lenge siden i Haiti, og folk vil kanskje ikke snakke om det”.Han hender at haitierne, som en gang var under hælen til Frankrike, kom sammen og inngikk en avtale med djevelen om han hjalp dem å bli fri: “Vi skal tjene deg om du får oss fri fra franskmennene. Det er sant. Og så sa djevelen at det var en avtale”, sa Robertson på sitt program «The 700 Club» onsdag.Han sammenlignet Haiti med nabolandet Den Dominikanske republikk, som han sa er velstående, full av feriesteder osv. “I Haiti er det desperat fattigdom. Samme øya. De trenger å vende seg til Gud”, sa han videre. Så langt “Vårt Land”.

Feil forkynnelse og feil teologi
Jeg blir opprørt når jeg hører slik forkynnelse og slike uttalelser om dom og ødeleggelse. Når man sier at årsaken til jordskjelv og terror skyldes at nasjonene ikke følger Gud, indikerer det at det er Gud som sender dette som en straff. Jeg tror dette er feil forkynnelse og teologi. Vi lever ikke i den gamle pakt da Gud straffer nasjoner eller mennesker etter deres synder. Hvis Gud skulle straffe alle nasjoner eller mennesker for deres synder, ville hele verden gå under akkurat nå.

Haiti er ikke et nytt Sodoma
Selvsagt har det positive konsekvenser å følge Gud, tro hans ord og følge hans prinsipper. Det har også negative konsekvenser å snu ryggen til Gud, men at Gud sitter i himmelen klar til å sende sykdom over mennesker som gjør imot hans ord, eller sende bomber og jordskjelv over nasjoner hvor det er mye synd og ugudelighet, er en helt annen “religion” enn kristen tro. Vi lever ikke i den gamle pakts tid, og det som skjedde i Sodoma og Gomorra kommer ikke til å skje igjen på samme måte i den tid vi lever. Årsaken til det er Jesu Kristi kors!

Korset forandret alt
Det skjedde noe på korset. Guds straff og vrede over synd og ugudelighet rammet Jesus, Guds sønn ble et offer for alle menneskers synd og ugudelighet. Gud er ikke sint på verken mennesker eller nasjoner. Fiendskapet er brutt, og nå forkynnes nådens evangelium som et tilbud til alle mennesker. Det betyr ikke at Gud godkjenner synd, men han har gjort noe med selv kjernen til problemet da Hans sønn ble til synd for oss og Gud forsonet hele verden med seg selv. Han holder ikke menneskenes synder opp imot oss mer, sier Bibelen.

Det kommer en dom
Det kommer en tid da Jesus skal komme tilbake og Gud skal dømme nasjonene, Inntil da skal vi be for mennesker og nasjoner, forkynne evangeliet om Jesus Kristus, og hjelpe alt vi kan overalt der det er nød. Guds plan er å frelse hele verden, og det er der vi som kristne skal hå vårt fokus!

Gud velsigne Haiti!

Kommentarer

Hei Arnfinn! Jeg liker din vinkling av katastofen på Haiti! Jesu Kristi kors er vår alles redning! Stå på, vi trenger kristenledere som deg!

AMEN Arnfinn!!!!!!  Måtte bare tabloidpressen sette bloggen din på trykk!

veldig bra Arnfinn!! glad Gud er til å stole på! liker artikkelen om Haiti!

Hei Arnfinn Først vil jeg si at jeg er helt enig med dine tre siste avsnitt i ”Straffer Gud Haiti?”. Jeg undrer meg dog spesielt over det første avsnittet, hvor du refererer til hva Vårt Land sier Pat Robertson har sagt. Jeg blir opprørt over at du ikke kan referere PR rett. Hvorfor ikke sjekket direkte med PR før du skriver et blogg innlegg mot din broder? Jeg har ikke funnet at PR sier at dette er en straffedom fra Gud.

Skal jeg finne ut hva Jesus har sagt må jeg gå til Bibelen og se hva Han har sagt. Det nytter ikke å gå til en avisredaktør og høre på hva han har sagt om Jesus, selv ikke redaktøren i VL. Det samme gjelder andre av mine brødre.

Ja – all synd tok Jesus på seg, og Jesus tok Guds straff over synden på seg. Men det er viktig å være klar over at synd er like mye synd selvom vi lever i nådetiden. Det er ikke slik at nå kan land og personer bare synde ivei for Jesus tok straffen, Gud har fått betaling. Det har sin pris å leve i synd for enkeltpersoner og nasjoner, men konsekvensene er ikke Guds straffedom, det er syndens frukt eller syndens lønn. Verden er full av fattigdom og sykdom, men Jesus tok alt dette på seg, men vi ser syndens frukt.

Takk for kommentarer. Til min venn, Thor Helge, vil jeg si:

Det er beklagelig hvis jeg ut fra sitatene i Vårt Land har tolket mer inn i Pat Robertsens uttalelse enn det han har sagt. Uansett synes jeg den type kommentar som PR gir inn i en slik katastrofe er svært uheldig, og jeg opplever at det han uttaler gir inntrykk av at dette er en type “straff” eller har sin årsak i den omtalte pakten med djevelen osv. Jeg har forstått at han senere har moderert eller nyansert sine uttalelser, og det er bra.

Hensikten med mitt stykke var å påpeke at Gud ikke straffer på denne måten, og at vi skal være forsiktige med uttalelser om dom og ødeleggelse, enten det er over nasjoner eller personer. Jeg opplever dessverre at mange kristnes tankegang rundt slike ting hører hjemme i den gamle pakt, men som du også skriver er vi ikke uenige om det.

Syns egentlig hele konseptet med kristendom er idiotisk. Tenk dere om, den eneste grunnen til at nordmenn i dag er kristne, er fordi at mange år tilbake, ble alle som ikke trodde på denne gamle aprilspøken drept. Det gamle testamentet ble egentlig bare tatt fra jødene, der “gud” ble vist som en ond jævel som sendte dem som ikke gjorde som han ville, til “helvete”.. derfor lagde de dette nye testamentet, der “gud” blir fremstilt som en snill skapning som bare ønsker oss alt godt i verden.

Husk, alle gjør tabber i livet, men siden jeg ikke tror på “gud” og jeg egentlig er en god borger, så kommer jeg til “helvete” fordi jeg ikke tror på han/hun/det.. mens dere kristne kommer til himmelen uansett hvor mange dere har drept, voldtatt og alt annet som ikke er lov, fordi hver kveld ber dere om unskyldning… patetisk nok, så tror dere fortsatt på dette her..

Pat Robertson har faktisk et poeng i det han sier, Når en hel nasjon vender Gud ryggen og dyrker bare Ondskap ved oculte og djevelske ritualer ovs. Så da gir man djevelen alle rettigheter til å gjøre det han er kommet for å gjøre, nemlig stjele ødelegge og myrde, han hater mennesker.

Vil også legge til at det er ingenting som heter den gamle pakt som om den var gått ut på dato !! Det riktige er Den evige Pakt. Og mennesker som har forbrutt seg mot den evige pakt kan komme til forsoning med Gud gjennom Jesu blod (fullkommet offer for alle synder gjort av oss mennesker).

Man må tilbake til tid der man hadde dyp anger for synden man hadde begått og at man kom til omvendelse og sannhetens erkjennelse, og man vendte om fra synden til livet og gjøre rett og rettferdighet og praktiserte det med vennlighet og kjærlighet mot hverandre.