Bygge landet

Jeg glemmer ikke et TV-intervju for noen år siden med en selfanger fra New-Foundland. Det var ikke selfangsten som engasjerte meg, men noe han sa. På spørsmål om hvorfor han drev med dette, svarte han med stolthet og styrke i stemmen: “Jeg gjør det for å forsørge min familie og bygge min nasjon!” Hvilken innstilling!
Vi er alle en del av noe større, og vi har alle et ansvar for det samfunnet vi er en del av. Vi er med å bygge vårt land. Norge er et godt land, men landet må hele tiden bygges med rette holdninger og verdier. Hver generasjon må erobre de kvaliteter som har ført vårt land dit det er i dag.

Vår tid er full av egoisme og selvopptatthet. Det store er å realisere seg selv. I det materialistiske Norge er det lett å gå seg bort i sin egen lille verden, og miste de viktigste verdier. Ikke misforstå. Jeg tror ikke på janteloven, men jeg tror på et samfunn hvor kvinner og menn har like muligheter til å realisere planer og mål for livet, og maksimalt bruke de talenter og gaver man har fått. Men ingen av oss lever bare for oss selv. Vi er alle en del av en sammenheng, både i den historiske lenke og der vi er satt i dag.

Familien er en viktig enhet i samfunnet. Gode ekteskap og familier bygger gode samfunn. Men også ekteskapet og samlivet må bygges dag for dag med rette holdninger og verdier. Tilgivelse og respekt er nøkkelord. Det er når jeg vil den annens beste at jeg får ut det beste av meg selv. Om man velger å leve som enslig er man like fullt en del av en større sammenheng; slekt, venner og samfunn. Isolasjon er ikke en god vei for noen.

Sammen skal vi bygge et godt samfunn. Som selfangeren fra New Foundland jobber vi ikke bare for å tjene penger og skaffe oss selv et godt liv. Vi er med å bygge vårt land. Uansett hva man gjør og hvor man er satt er det viktig å ha en byggementalitet! Vi kan alle være med å gjøre en forskjell i andre menneskers liv og påvirke positivt der vi er.
Framtiden er ikke i bare i Guds hender, men i våre hender!

Reklamer

Skattefradrag – for noen eller alle?

I Norge har vi en god ordning som gir hver skattebetaler retten til 12000 i fradrag på selvangivelsen for gaver til frivillige organisasjoner og menigheter. Dette er ikke minst et resultat av Kristelig Folkepartis utrettelige innsats for frivillighets-Norge.
Nå melder avisene at regjeringen velger å frata frittstående menigheter ordningen med skattefradrag for gaver i neste års statsbudsjett. Dagfinn Høybråten er på banen og sier: “
Det viser manglende respekt for religionsfriheten når menigheter som ikke organiserer seg slik det passer regjeringen skvises ut av fradragsordningen.

Hvis dette medfører riktighet, er det nok et eksempel på regjeringens arroganse i forhold til kristne forsamlinger og trosfrihet.

Etter min mening skulle dette være en ganske enkel sak. Alle menigheter som er registrerte  som trossamfunn, eller er ordnet som en forening/ stiftelse osv., bør ha samme vilkår, enten de tilhører et nasjonalt kirkesamfunn eller er frittstående.

Jeg håper at media tar kraftig tak i dette, og at regjeringen får merke de neste dagene at vi lever i et samfunn hvor toleranse og like rettigheter ikke bare skal gjelde de som passer inn i regjeringens form.

Kristne verdier på dagsorden

Et samfunn må bygge på tydelige og solide verdier. Norge har tradisjonelt vært et land hvor den allment aksepterte tenkemåte har hatt sin basis i Bibelen og det kristne verdigrunnlag.I vår tid med kulturelt og religiøst mangfold, ser det ut til at flere og flere har problemer med å stå for de kristne verdier, eller forklare hva disse verdier er. Vi trenger en verdidebatt som tydeliggjør forskjeller og som klargjør hvilke verdier det norske samfunn skal bygge sin framtid på.

Kristendom og humanisme
Selvfølgelig er det likheter mellom kristendom og humanisme. Mange ord og uttrykk er de samme; kjærlighet, respekt, toleranse og forståelse. Likevel en det en stor forskjell. Kristne verdier bygger på grunnleggende absolutter som troen på at det finnes en Gud, og på Bibelens prinsipper.
Humanismen, derimot, er et tankesystem som
setter mennesket i sentrum i stedet for Gud, og gjør alt relativt. Absoluttene blir borte, og på tross av mange gode og riktige ord forsvinner grunnlaget under våre føtter. Her er det selvfølgelig viktig å skille mellom “humant”, “humanitært” og “humanistisk”. Humanisme er en livsfilosofi, mens humant og humanitært er viktige verdier som vi finner i de fleste religioner og livsanskuelser, og ikke minst i kristen tro. Det er betenkelig at den humanistiske filosofi har fått et så sterkt fotfeste i hele vårt samfunn. Det gjelder innen politikk, skole, utdanning og kultur, men faktisk også langt inn i kirken som skulle være en kraftfull bærer av de positive, kristne verdier.

Den nøytrale folkekirken
De kristne verdier som vårt samfunn har vært bygd på gjennom generasjoner, utfordres i dag av den humanistiske livsfilosofi. Ved at den kristne tro mer og mer nøytraliseres i skolen, mister den oppvoksende generasjon et viktig fundament. Her har den rødgrønne regjeringen tydelig vist sin agenda. I “Trond Giskes folkekirke” er det plass for alle. Det blir en nøytral folkekirke hvor alle kan tro som de vil og leve som de vil, og vi vil få en kirke som er begrenset til en serviceinstitusjon, med biskoper og prester som seremonimestre. Til slutt står verken begrepet “kirke” eller “kristen” for noe som helst. Jo, det blir både bredde og takhøyde i en kirke som “passer for alle”, men jeg tviler på om det er dette vårt folk egentlig ønsker. Dette handler selvsagt ikke om å påtvinge noen en kristen tro, men jeg er overbevist om at de fleste vil ha en kirke som er en tydelig veiviser og et fast holdepunkt i en ellers usikker verden!

Toleranse og religioner
Norge har blitt et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, og det forholder vi oss til på en åpen og positiv måte. Respekt for andre religioner og mennesker fra andre kulturer er viktig. Å nedtone kristne verdier for ikke å støte minoriteter blir likevel feil, og det vil få store konsekvenser for framtidens samfunn. Vi har eksempler i vårt eget land i dag hvor muslimer sender sine barn til kristne privatskoler, fordi de ønsker at barna skal lære tydelige verdier og moral. En del muslimer stemmer også Kristelig Folkeparti, fordi de heller vil ha et samfunn bygd på kristne verdier enn den humanistiske nøytraliteten. De fleste innvandrere i Norge forstår sannsynligvis ikke den norske nøytraliteten og frykten vi har for å stå for de verdier som vårt samfunn har vært bygd på.

Kristne verdier på dagsorden
Kirken har vært alt for moraliserende og fordømmende ovenfor mennesker med annerledes tro og livsstil. Det går an å være tydelig uten å være fordømmende. Den humanistiske toleransen ser ut til å være tolerant mot alt unntatt kristen tro! Den kristne toleransen respekterer menneskeverdet og individets frihet, men våger samtidig å sette ord på tydelige, objektive sannheter. Da blir ikke kirken et sted som aksepterer alt og stort sett mener ingenting om allting, men et sted hvor alle er velkommen uansett livsstil eller fortid! I dag er kirken et rike i strid med seg selv, og færre og færre lytter. Jeg hilser velkommen en debatt som definerer og tydeliggjør de kristne verdier.

Kristenfolket og politikk

Organisasjonen “Kristenfolket” har sett dagens lys i Norge i forkant av det spennende Stortingsvalget. Bak initiativet står redaktør i “Norge i dag” , Bjarte Ystebø, og flere kristne ledere. Å kalle seg “kristenfolket” er milds sagt å ta munnen for full. Kristenfolket i landet er en mangfoldig og sammensatt mengde av mennesker, og selv om “kristenfolket” på flere måter har en god intensjon, vil nok mange oppleve at de inkluderes i noe de ikke kjenner seg komfortable med. Leder for Normisjonen, Rolf Kjøde, kaller navnevalget for et “røveri”. Pastor Sten Sørensen kaller navnvalget for smart, selv om han også har flere betenkeligheter. Det som uansett er viktig, er at kristne i bredest mulig forstand engasjerer seg i samfunn og politikk, og ikke minst ber for landet slik Bibelen oppfordrer oss til å gjøre.

Kristendom og politikk
Som pastor har jeg opplevd det riktig å holde meg utenfor partipolitikk, og jeg har derfor valgt å ikke være medlem av et politisk parti. Kirken skal nå ut til mennesker av alle samfunnslag og politiske orienteringer. Likevel har jeg valgt å være svært tydelig i saker hvor Bibelen taler klart og som angår kristne kjerneverdier. Det kan selvsagt også plasseres inn i det politiske kartet, men det får så være.
På tross av navnevalget har jeg sans for at den nye organisasjonen, “Kristenfolket”, ber om svar fra politikere og listekandidater i viktige verdispørsmål. Politikere i de ulike partier bør merke at det finnes et stort kristenfolk som er samfunnsbevisste og politisk bevisste, og som ikke stemmer på kandidater som er likegyldige til grunnleggende verdier som vårt land har vært bygd på. Likevel blir problemet at spørsmålene blir for få og for snevre, selv om ekteskapsloven, aktiv dødshjelp og Israel er aldri så viktige temaer.

Kristelig Folkeparti
Jeg er glad for at det finnes bekjennende kristne og andre verdibevisste mennesker i ulike partier. Personlig har jeg gode venner som engasjerer seg politisk i forskjellige partier, og med gode begrunnelser for at de gjør det de gjør og er der de er. Det har min respekt. Samtidig behøver Norge uten tvil et sterkt Kristelig Folkeparti plassert både i det politiske og kristne sentrum, og ut fra sitt ståsted kan partiet samarbeide bredt, faktisk både til høyre og venstre. Men et politisk parti er ikke en menighet, og mange ganger stiller ikke minst konservative kristne for store krav til partiet og hva det kan utrette. Men et sterkt og solid KrF er den beste garantist for at kristne kjerneverdier blir tatt på alvor i det politiske liv.

KrF og Frp
KrF har vist at det duger både i regjering og utenfor regjering ut fra sitt ståsted i sentrum. Partiet har vært avvisende til regjeringssamarbeid med Frp, og går til valg med et regjeringsalternativ av H, V og KrF som mål. Samtidig presiserer partileder Dagfinn Høybråten klokelig at de vil “snakke med alle” etter Stortingsvalget. Det er mulig at det er for mange “kameler å svelge” for KrF i forhold til FrP, men for et kristent ideparti som KrF er det også en del “kameler å svelge” i forhold til andre partier. KrF bør være på offensiven og sette klare forutsetninger for samarbeid. Uansett vil tydelighet i krav til et eventuelt regjeringssamarbeid eller andre typer samarbeidsavtaler etter valget vise hvem KrF kan samarbeide med og hvem som vil ha KrF med på laget.

Bønn for valget
Det er kort tid igjen til valget. En bønneaksjon pågår over hele Norge. Vi ber ikke partipolitisk, men vi ber om at gode, verdibaserte politikere med tro på Bibelen og de kristne kjerneverdiene skal bli valgt inn på Stortinget!