Menigheter uten barne og ungdomsarbeid

En undersøkelse fra 2011 viser at rundt halvparten av de norske pinsemenighetene er uten barne-og ungdomsarbeid, opplyses det i pinsebevegelsens lederkonferanse, LED 13, nylig. Dette er selvsagt svært urovekkende. Hvordan det står til i andre trossamfunn og kristne sammenheng kjenner jeg ikke til, men kanskje det er tilsvarende.
Uansett, en kirke uten satsing på barn og ungdom planlegger dessverre sin egen begravelse. En hver generasjon må ha fokus på neste generasjon.

Nå kan det ligge mye bak en slik statestikk som vi ikke kjenner til. En del menigheter er små og finnes på mindre plasser, og av naturlige grunner er det få unge i menigheten og lite barn og ungdom å satse på i nærmiljø og bygda. Fraflytting fra bygdesamfunnet kan gjøre sitt til at menigheter legges ned.

Likevel tror jeg ikke det er hovedproblemet. De fleste menigheter uten barne- og ungdomsarbeid er sannsynligvis i bygder og byer hvor det finnes ungdom, men av ulike årsaker har tilveksten i neste generasjon stanset opp. I de fleste tilfeller må det en holdningsending til, en helt ny tankegang og en nytt fokus.
Hvis menighetslivet fortsetter som det alltid har gjort, uten fornyelse og forandring, overrasker det meg ikke at veksten stagnerer og forsvinner. Da kommer det fort røde tall i menighetsregisteret. Mange har talt om Jesu siste syv ord på korset. Jeg hørte en predikant for mange år siden tale om “menighetens siste syv ord”: “Vi har aldri gjort det slik før!” Guds Ord kan ikke forandres. Evangeliet er det samme til alle tider, men metoder og stil vil og må forandres.

Dessverre er det også menigheter som har barne-og ungdomsarbeid som ikke vokser. Søndagsmøtene er som “i gode gamle dager” og de unge slipper ikke til i gudstjenesten med sin sangstil og sin uttrykksform. Da oppstår det at gap som gjør at mange unge forsvinner fra menigheten etter ungdomstiden.

Misjon er menighetens pulsslag. Likevel burde en del menigheter gi mindre til misjon og satse mer på arbeid blant barn og unge. Hvis ikke sager man av den grena en sitter på. Selvsagt er det ja takk til begge deler, men hvis man bruker penger på barne-og ungdomsarbeid, og på å ansette en barne-og ungdomsarbeider, kan man noen år fram gi mye mer til misjon! Samtidig vet vi at misjonsmarken er ikke bare langt der ute i fjerne land, men den er rett i nabolaget. Misjon er vårt arbeid fra dørterskelen til jordens ender! Mitt råd til menigheter uten barn og ungdom, eller uten barne-og ungdomsarbeid, er: Prioriter og sats økonomisk på den unge generasjon!

Reklamer