Pinsebevegelsen – nettverk eller kirkesamfunn

Jeg tror at Pinsebevegelsen kan bety noe helt ekstra i vårt land som et nettverk av lokale menigheter med en overordnet visjon og plan. LED-konferansene de siste årene har også synliggjort en kurs og retning uten overstyring eller detaljstyring av lokale menigheter. Takk til lederråd og leder for godt arbeid. Innenfor et slikt landsomfattende nettverk som pinsebevegelsen, kan selvstendige lokalmenigheter og ulike «bevegelser» og «nettverk» igjen bevege seg innen «det store nettverket» eller ”hele bevegelsen”. Med andre ord; Et målrettet mangfold.

Fellesnevnere og organisering
Det må selvsagt være fellesnevnere i en bevegelse. Det gjelder tro og lære, felles forståelse av identitet og oppdrag, en viss organisering og samordning, og gode tilgjengelige tilbud og ressurser. Her har pinsebevegelsen mye godt å bygge på som sikkert kan videreutvikles. Likevel, når jeg leser STIP-dokumentet og følger med på utviklingen, ser jeg at dette lett kan bli et kirkesamfunn med mye organisering og behov for tilføring av ressurser. Spørsmålet er om det er ønskelig og nødvendig med så mange råd, utvalg og komiteer. Alt dette er ikke feil, men jeg tror mye av dette kan og bør forenkles.
I utgangspunktet må en overordnet og samlende visjon og plan, og forståelse av bevegelsens egenart, legge føringer for hva som behøves av organisering i en bevegelse av selvstendige menigheter.Selvsagt kommer det an på hva vi legger i ord og uttrykk, og jeg ønsker ikke å være i utakt med utviklingen, men jeg ser ikke at Norge behøver et nytt kirkesamfunn, eller at Pinsebevegelsen behøver en ”generalsekretær”, slik ting har blitt presentert i Korsets Seier og andre media. Jeg håper at Pinsebevegelsen fortsatt kan være noe ”annerledes” og friskt i kirke-Norge.

Lederrådets mandat og balanse
Jeg forstår at balansen mellom selvstendige menigheter og ett samlet nettverk kan være utfordrende å håndtere for lederrådet. En naturlig utvikling vil være at lederrådets oppgaver klargjøres ut fra bevegelsens egenart, og at den valgte leder får et tydeligere mandat til å representere bevegelsen der det er naturlig og aktuelt. Det trengs et samlende lederskap som viser vei, men når man representerer over 300 selvstendige menigheter og kanskje flere ”bevegelser i bevegelsen” vil det sette noen grenser for hva som behøves og hvordan dette kan utøves.
Slik jeg ser det bør det ikke utvikle seg et ”byråkrati” rundt lederrådet med fler og fler lønnede stillinger, og hvor for mange ledere i lokale menigheter må bruke tid på å bekle råd og utvalg. I dette bildet savner jeg en konstruktiv debatt og ulike vurderinger og synspunkter rundt utviklingen av bevegelsen.

Nettverk for pinsekarismatisk kristendom
De siste årene har en rekke tidligere frittstående menigheter knyttet seg til Pinsebevegelsen, og nye forsamlinger er plantet og blitt en del av bevegelsen. De erkjenner at det er viktig å være en del av noe større enn seg selv. Dette er veldig positivt, men det betyr også større åpenhet for ulikheter og mangfold. Flere av de nyere menighetene har ikke et historisk forhold til bevegelsen. Noen finner det ikke naturlig å kalle seg pinsemenigheter eller pinsevenner, men har koblet seg på fordi en ser den positive utviklingen i bevegelsen. De bruker heller uttrykk som ”å være en del av pinsebevegelsen” eller ”å være knyttet til nettverket pinsebevegelsen” osv.
Jeg har vært på banen flere ganger og ønsket et enda støtte mangfold som kunne inkludere flere frittstående forsamlinger, nettverk og bevegelser, selvsagt hvis de selv skulle ønske det. Kanskje et nytt navn på bevegelsen kunne være positivt, fornyende og inkluderende?
I dag hører vi om en mulig sammenslutning av ”De Frie Evangeliske Forsamlinger” og Pinsebevegelsen. Det tror jeg er et vanskelig ”kunststykke”, spesielt hvis man skal ”grave i historien”. Mye har skjedd på mer enn ett hundre år. Det som kanskje er mulig er å gjøre Pinsebevegelsen så høy og vid at også ”De frie Evangeliske Forsamlinger” kan bli med i et slikt samlende og framtidsrettet nasjonalt ”nettverk for pinsekarismatisk kristendom”

Visjon og relasjon
Innen bevegelsen finnes det ikke bare et mangfold av menigheter, men også ulike kraftfulle strømninger eller bevegelser, som Salt Bergenskirken, Intro, Jesus Church osv. Det kan bety en utfordring, men slik vil det være i et relasjonsbasert nettverk og en levende bevegelse. Balansen mellom selvstendighet og manglende loyalitet kan noen ganger være fin, og må takles i åpenhet og tillit.
Jeg tror at pinsebevegelsen er tjent med å satse på nettverkstanken. I et nettverk vil visjon og relasjon være de bærende elementer, mens i et kirkesamfunn vil lett organisering og byråkrati vokse på seg og kunne begrense liv og utvikling.
Jeg tror på et nettverk – en bevegelse – av menigheter som er frie og selvstendige, men ikke uavhengige av hverandre.
Norge behøver som aldri før evangeliet, og en bevegelse eller et nettverk av levende kirker som fokuserer på kraften i Guds Ord og Den Hellige Ånds gjerning i vår tid, kan og vil bety en stor forskjell i vårt land.

Reklamer

Hva skjer når lederne faller?

Fra tid til annen kommer meldingen om at kjente predikanter og kristne ledere faller. Det kan være på det seksuelle eller det økonomiske området.  Det er like trist hver gang, aller mest for den det gjelder og de impliserte i familie og tjeneste, men også for omdømmet til kirke og kristent arbeid. Media er selvsagt “flinke” til å eksponere dette. Dette viser med all tydelighet at ledere også er svake mennesker. Guds nåde og tilgivelse er den samme for alle mennesker, mer konsekvensene og ringvirkningene er mye større når det går galt for lederne og forbildene. Mange mister på grunn av slike ting respekten for kristent lederskap, og ikke minst mange unge opplever skuffelse og frustrasjon når eksemplene svikter.

Høy standard
Ingen av oss er perfekte, heller ikke ledere. Derfor er det ingen grunn til arroganse eller selvgod moralisme i forhold til de det går i stykker for. Dømmesyke er ingen nådegave! Derimot sier Bibelen at “den som står skal passe seg så han ikke faller”. Likevel skal det forventes en høy standard og intergritet blant ledere, både innen politikk, business og næringsliv, og ikke minst blant kristne ledere. Ingen av oss lever alene som en øy ute i havet, og en leders liv vil på en spesiell måte påvirke andre, på godt og vondt. “Ledere kaster lange skygger,” sier den kjente pastor og rådgiver John C. Maxwell.

Nettverk som fungerer
De siste årene har vi sett at at flere internasjonalt kjente ledere for større kirker og TV-predikanter har falt på på det seksuelle plan.  Jeg er ikke ute etter å dømme dem.  Jeg er heller ikke ute etter å unnskylde alvorlige feiltrinn, men noe har utviklet seg feil i livet. Noen ganger er det lettere å takle store forsamlinger og Tv-studioet med kamera og lys, enn sin egen hjemmebane. Men en leder har uansett først og fremst ansvar for sitt eget liv. “Ta vare på deg selv og på hjorden”, er et viktig råd fra Bibelen. Likevel er det betimelig å stille spørsmål med hva slags relasjoner og nettverk ledere omgir seg med. Hvem er tilstede for dem når visjonene grenser til overdrivelser og svermeri,  den økonomiske satsingen mangler bakkekontakt, og presset på livet og familien blir for stort. Er det ingen som våger å si noe til disse ledere, eller har de ingen rundt seg i posisjon til å gjøre det?

Gjenopprettelse
Når en leder faller, f. eks på det moralske området, er det avgjørende at vedkommende erkjenner situasjonen, og at man er villig til å ta imot hjelp. Som regel vil det ta tid å gjenopprette troverdigheten. Dette kan være en prosess på flere plan; personlig, innen familie, og i forhold til menighet og omverden. Dette handler ikke om en offentlig “skittentøyvask”, men at det er troverdige mennesker som hjelper de impliserte i prosessen.
I noen tilfeller er det vanskelig og heller ikke ønkelig at vedkommende kommer tilbake i samme tjeneste, fordi tilliten er helt ødelagt. Men Gud handler med oss gjennom nåde, og det finnes alltid en vei videre for den ydmyke.

Ansvar
Vi har et ansvar for å hjelpe de som har opplevd et fall, eller som det ufrivillig har gått i stykker for, f. eks. i ekteskapet, slik at de kan oppleve en gjenopprettelse og komme på banen igjen på rett måte og til rett tid. Dette må gjøres slik at sunnheten og standarden i lederskap bevares. Behovet er stort for gode forbilder, og karakter, integritet og tillit er avgjørende i lederskap.

Et større pinsenettverk

Pinsebevegelsen er inne i en positiv utvikling. Lederrådets evne til å tenke visjonært og målrettet samtidig som det åpnes for et mangfold av menigheter er bra, og vi ser konturene av en bevegelse som kan bli en plog i landet, med både spiss og bredde, tydelighet og romslighet.

Samtidig tror jeg at Pinsebevegelsen ikke bør være altfor opptatt av at flere skal slutte seg til, verken enkeltmenigheter eller bevegelser.  Noen av oppslagene i de kristne avisene kan gi inntrykk av det når man spekulerer i hva som blir sagt ved kaffebordet blant lederne i Oslo Kristne Senter, eller hva som må til for at “De Frie Evangeliske Forsamlinger” skal slutte seg til. Selv om det er positivt ment tror jeg det er viktig at den enkelte  menighet og lederskapet selv får definere hvor de står og hvor de er på vei. Jeg er trygg på ulike forsamlinger og lederskap vil gå den veien de kjenner er rett for dem, i gode relasjoner med andre menigheter og bevegelser.

Karismakirken i Stavanger knyttet seg til Pinsebevegelsen i 2010 etter å ha vært en frittstående karismatisk menighet. Mens jeg fortsatt var hovedpastor i menigheten, ble det klart for meg at vi behøvde å være en del av et større nettverk. Vi hadde gode relasjoner nasjonalt med en rekke pinsemenigheter og frittstående forsamlinger, og lokalt med byens ulike kirker. Personlig ble jeg invitert inn i pastorfellesskapet blant pinsevennene i Rogaland flere år før vi bestemte oss for å blir en del av bevegelsen. Det er alltid positivt når relasjon kommer foran organisasjon.

Vi samtalte åpent i lederskapet i Karismakirken om betydningen av nettverk, og hadde flere alternativer oppe til vurdering, etter hvert også i samråd med ham som skulle bli neste hovedpastor. Konklusjonen ble pinsebevegelsen, noe menigheten tok godt imot det, selv om store deler av vår forsamling på den tid hadde liten eller ingen bakgrunn i bevegelsen.
Beslutningen om å tilknytte oss Pinsebevegelsen var ikke var motivert ut fra “rotløshet” eller “lengsel etter å komme tilbake”, men ut fra hva vi tror er det beste med tanke på framtiden!

Når Korsets Seier skriver om forsoning med “De frie venner” mer enn 100 år etter Norqvelle og Barratt, oppleves det litt kunstig. Vi har hatt et utmerket samarbeid med “de frie venner” i byer og bygder over hele landet i mange tiår, ikke minst i fellesmøtesammenheng. Hvis “De Frie Evangeliske Forsamlinger” skulle ønske å bli en del av pinsebevegelsen, tror jeg det er viktig at det handler om en framtidsrettet visjon for menigheter, by og land, mer enn å rydde opp i gamle misforståelser som nye generasjoner ikke engang kjenner til.

Jeg har flere ganger tatt til orde for, i den kristne dagspressen, en stor og samlende “pinsebevegelse”, gjerne med et nytt og samlende navn. Pastor Frank Erlandsen hadde for øvrig en god vurdering av begrepet “pinsevenn” og “pinsemenighet” i Korsets Seier for en tid tilbake.
Et slikt nettverk kunne inkludere både “frie venner” og kanskje andre bevegelser, og de fleste av de frittstående menighetene som måtte ønske det. Sammen kunne dette bli en åndelig kraft i landet vårt. Jeg ser mulighetene til og konturene av dette i dagens pinsebevegelse. Likevel, hvis alle nye må kalle seg pinsevenner eller pinsemenigheter og gå inn under en relativ trang historisk paraply, blir dette vanskelig for noen. Samtidig er den forskjell som det tidligere har vært mellom f.eks “de frie venner” og Pinsebevegelsen, eller Oslo Kristne Senter og Pinsebevegelsen, ikke større enn den variasjon som i dag finnes innenfor bevegelsen og som det bør være rom for.

Uansett er ikke dette tiden for å blankpusse våre særegenheter og tradisjoner, men behovet er åpne, utadvendte og inkluderende menigheter og nettverk som står sammen i alt sitt mangfold for å gjøre Jesus synlig i landet!