Politiske partier og kristne verdier

Prinsippielt mener jeg at det er rom for kristne i ulike partier, og kristne som andre mennesker vil befinne seg ulike steder på den partipolitiske skala. Det må være rom for ulike syn innen den kristne familien, hvis ikke er jeg redd for at vi fjerner oss både fra kristentroens grunnverdier og demokratiet.

Mange dilemmaer For samfunnsengasjerte kristne er det mange dilemmaer både til høyre og venstre i politikken. En kristen politiker må forholde seg til at politikken leves ikke i en “gudsstat”, men i denne verden. Det er umulig å tenke svart-hvitt her, kristne verdier finnes faktisk på begge sider av den politiske akse, og kristne verdisaker profileres også med ulik tyngde langs den politiske akse. Det blir for enkelt å si at høyresiden målbærer de kristne verdier, mens venstresiden avkristner landet, som enkelte hevder.

Kristelig Folkeparti Personlig mener jeg at Kristelig Folkeparti er det parti som tydeligst bygger på kristne verdier, og derfor har KrF min støtte. En del kristne vender partiet ryggen fordi det ikke er tydelig og radikalt nok, og det kan noen ganger være sant, men KrF befinner seg ganske realistisk tilstede med sitt verdisyn i et broket og blandet politisk landskap. KrF kan også samarbeide til høyre og venstre i politikken der de gode verdiene finnes. For eksempel står Arbeiderpartiet nærmere KrF enn noen i alkoholpolitkk, mens Høyre står nærmere i skolepolitikk. Uansett, en del ting hadde vært negativt annerledes uten KrFs utrettelige kamp for kristne verdier i kommunestyrer og Storting. Behøver en ny regjering Jeg er enig i at den rødgrønne regjeringen trenger avløsing, og det mest sannsynlige etter høstens valg er en regjering av de fire ikke-sosialistiske partier. Jeg er glad for at en stemme til KrF er en stemme til en ny regjering. I et slikt sentrum-høyre samarbeid tror jeg vi oppnår mest for de kristne verdier, men også her finnes det dilemmaer for såvel Krf som for verdibaserte politikere i de ulike partier. Politikk er det muliges kunst, og forhandlinger og kompromiss er en del av dette.

Kirke og politikk Men vi må også skille menighet og politikk, og ikke noe politisk parti er eller skal være en menighet. Den levende kristne kirke er verdens lys og jordens salt, og vår oppgave er å be for landet og stå opp frimodig for våre verdier og påvirke inn i alle områder av samfunnslivet, og ikke minst i politikken! Norge behøver en folkebevegelse av samfunnsengasjerte kristne!

Reklamer

KrF og veien videre

Kristelig Folkeparti gjorde et dårlig kommune- og fylkestingsvalg. Noen steder var det framgang, men stort sett var resultatet ikke oppløftende. En framgang i forhold til de dårligste meningsmålingene blir en mager trøst. Knut Aril Hardeide kom inn som ny partileder, og hans deltagelse i TV-debatter og media var etter min mening god. Han stil og tale var forfriskende, troverdig og tydelig, og han har stor støtte i partiet. Likevel skal det mer til enn begeistring rundt en en ny partileder for å løfte partiet til gamle høyder. Partiet må tilbake på offensiven. Spørsmålet er hva som må til, og det holder selvsagt ikke med enkle og lettvinte svar.

I en partiflora hvor det kanskje er for mange partier, vil jeg likevel hevde at det er behov for et tydelig, verdibasert parti. Samtidig er det krevende for KrF å være et kristent verdiparti i en tid da det ikke i samme grad som før er klar og entydig tale i viktige tros-og verdispørsmål fra kirkens ledere. Like fullt må partiet etter min mening ta vare på den opprinnelige visjonen, å være et “lys og salt” i politikken og landet på en folkelig og relevant måte.

Jeg har støttet endringen fra den mye omtalte bekjennelsesparagrafen til en forpliktelse på partiets verdier. Uansett står den eksisterende paragrafen til neste landsmøte. Det var svært interesannt å se at landsmøtet i KrFU nylig ikke fikk det nødvendige flertell for å slutte seg til en fjerning av bekjennelesparagrafen. Det var et viktig signal om noe av det som rører seg i store deler av partiet, også i den unge generasjonen. Bekjennelsesparagrafen vil kanskje ikke overleve, men KrFUs vedtak vil påvirke til en større tydelighet på hvilke verdier man må forplikte seg til som tillitsvalgt i partiet. Et krav om forpliktelse til et tydelig verdidokument kan også føre til et samlende vedtak i landsmøtet 2013, og vil etter min mening være en forutsetning for partiets troverdighet og bærekraft, og vekst. Det som kan samle partiet i denne saken er at forpliktelsen er så tydelig at det ikke er noen tvil om at det er mennesker som bygger på den kristne tro og verdier som har  tillitsverv i partiet.

KrF behøver en fornyelse, både visjonært og politisk. Jeg tror på en revitalisering av gode, gamle kjernesaker, samtidig som nye dagsaktuelle saker settes på dagsorden. Noen av dette ligger allerede i programmet. Det gjelder f. eks forslaget om å erstatte dagens abortlov med en lov som tar utgangspunktet i retten til liv. Kampen mot sorteringssamfunnet fortjener et større gjennomslag i et samfunn som mener seg å bygge på menneskeverd og toleranse. Ekteskapsloven er en viktig sak for partiet, og KrF har en stor oppgave i å arbeide for å gjenvinne ekteskapet som en ordning for én mann og én kvinne. Bekjempelse av fattigdom, og solidaritet, bistand, innvandring og kriminalpilitikk er andre områder hvor det er naturlig for KrF å være tydelig på banen. De gode sakene står i kø, men de må ha nye innfallsvinkler for å kommunisere med dagens mennesker.

Del denne

Et troverdig verdiparti

Noen har stilt spørsmål ved Kristelig Folkepartis tydelighet i verdispørsmål. Det er selvsagt gode folk som står for kristne verdier i mange partier, men grunnleggende er det viktig å understreke at Kristelig Folkeparti er det eneste partiet hvor alle tillitsvalgte og listekandidater må forplikte seg på verdier som er hentet fra Bibelen og det kristne verdigrunnlaget.

KrFs politikk bygger på tre kjerneverdier; menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Partiet går i år til valg på: “Menneskeverd i sentrum”. Dette er meget viktig. Menneskesynet vil avgjøre mye for vårt lands framtid. Menneskesynet og verdigrunnlaget er også en hovedårsak til mitt engasjement i KrF. Norge trenger KrF som et tydelig og troverdig verdiparti, og det er nettopp der partiets berettigelse ligger.

Noen har betvilt KrF siden det ser ut til å gå mot en opphevelse av bekjennelsesparagrafen ved neste landsmøte. Det er riktig nok ikke bestemt, men jeg har personlig gått inn for en endring hvis forpliktelsesgrunnlaget er tydelig. Å forplikte seg på kristne verdier hentet fra Bibelen og partiets program vil sørge for at de som er titllitsvalgte og øverst på våre lister, står for tydelige verdier som vi vil bygge framtidens Norge på. Jeg oppfatter ikke dette som en åpning for f.eks muslimer eller humanister i partiledelsen, men som en tydeliggjøring av verdigrunnlaget. Så ønsker vi alle på laget som vil stille seg bak et slikt verdigrunnlag.

Noen har etterlyst KrFs stemme i abortsaken. Kristelig Folkeparti har vært og er imot gjeldende abortlov. Det er ett eneste parti i Norge som igjen og igjen fremmer forslag om forandring av abortloven i Stortinget, og det er KrF. Dessverre er det ingen andre partier som støtter dette. Vi tror på retten til liv fra unnfangelse til den naturlige død. Derfor ønsker vi nåværende abortlov erstattet med en ny lov som tar utgangspunkt i retten til liv! Det finnes situasjoner da abort er eneste løsningen, men hovedvekten må legges på å skape rette holdninger og gode ordninger, slik at flest mulig har mulighet til å bære fram sitt barn.

Enkelte har stilt spørsmålstegn ved KrFs syn på ekteskapet og den nye ekteskapssloven. KrF ønsker å reveresere den nye ektskapsloven, slik at lovens gamle definisjon av ekteskapet som en ordning mellom mann og kvinne gjenopprettes. Vårt kristne menneskesyn gjør at vi verdsetter alle mennesker uansett etnisitet, religion, kjønn eller legning, men ekteskapet handler om én mann og én kvinne.

Norge bygger på en kristen kulturarv. Det må fortsette til det beste for alle innbyggere i vårt land.  Kjærlighet er ikke bløtaktighet, godhet er ikke dumhet, og toleranse fungerer ikke uten faste holdepunkter. Ut fra vår kristne arv og røtter kan vi inkludere og integrere mennesker i et trygt og godt og mangfoldig samfunn.

Et annerledes parti

For Kristelig Folkeparti har tiden bak vært vanskelig, og nå behøver partiet indre ro og en ny giv foran kommunevalget, og enda mer fram mot Stortingsvalget om tre år. Et valg som blir helt avgjørende for partiets framtid.  Uenigheten rundt bekjennelsesparagrafen har også vært, og er i noe grad fremdeles, en stor belastning.
For Kristelig Folkeparti har det vært viktig å gjennomgå en grundig evaluering av sin identitet og rolle i norsk politikk.  Dette arbeidet er heller ikke ferdig. Partiet må tilbake på offensiven i en tid hvor både det politiske og religiøse bildet har endret seg kraftig i Norge. Forhåpentligvis kommer partiet styrket og forfrisket ut av dette. Etter min mening er ikke dette tiden for, slik enkelte konservative kristne gjør, å miste troen på partiet og dømme det “nord og ned”. I så fall går man samme ærend som de som ikke ønsker et kristent verdiparti i det hele tatt!

Et annerledes parti
KrF må våge å tenke nytt og gå nye veier uten å kompromisse med de sentrale verdiene partiet bygger på. Det er nemlig det som kvalifiserer partiet til en plass i det politiske Norge, ikke som et vanlig parti, som enkelte i partledelsen har uttrykt det, men som et annerledes parti! De grunnleggende verdiene er fortsatt der som et felleseie, men hvordan de skal formidles og tilpasses dagens samfunn er det ulikt syn på. Tydelighet og relevans er et par av stikkordene. Det behøves ny frisk entusiasme for gode, gamle verdisaker som livsrett og menneskeverd, og partiet skal ha ros for at det hvert år legger fram forslag til endring av abortloven i Stortinget.  Det behøves et parti som urettelig og uavhengig av trender og meninger vil arbeide for å forandre både abortloven og den nye ekteskapsloven. Ingen kamp er tapt så lange noen kjemper!  Samtidig trenger partiet å komme opp med nye tidsaktuelle saker. De gode sakene er der, men det må jobbes med tydeliggjøringen og formidlingen i et samfunn hvor media i alt for stor grad  setter dagsorden. For KrF handler det om å sette seg i førersetet og våge å vise vei.

Kristendom og politikk
Når vi hører enkelte KrF politikere si at man ikke må blande politikk og kristendom, er det bare delvis rett. Vi skal ikke blande menighet og politikk, det er noe helt annet. En tydeligere forståelse av rolledelingen mellom menighet og politikk, er en stor og viktig utfordring. KrF skal selvfølgelig ikke tolke alle teologiske spørsmål, det hører hjemme i kirken.
Men for et parti som henter sitt verdigrunnlag fra Bibelen og bærer kristennavnet, kommer man helt feil ut hvis man ikke kan nevne Bibelen eller troen med frimodighet. For et kristent verdiparti vil Bibelen og teologien skape forutsetninger og vilkår for politikken, og sette rammer for den ideologi som ligger til grunn for partiets politikk. Det ville vært merkelig om en ultrablå høyrekonservativ person eller markedsliberaler skulle ha et tillitsverv i Sosialistisk Venstreparti. Det er en selvfølge at de som leder partiet har en sosialistisk ideologi. Like selvfølgelig er det at de som leder et kristent verdiparti skal ha et tydelig kristent verdigrunnlag.

KrF og kirken
Kristelig Folkeparti har alltid hatt et nært forhold til kirke og kristendom. Det er naturlig, selv om man må jobbe med grenseoppgangene. Etter min mening skal kirken holde seg unna partipolitikk, selv om den må ha både rett og plikt til å mene noe om samfunnsspørsmål og politiske saker. Det er også helt naturlig at mange av kirkens og Krfs meninger er sammenfallende.
KrF vil derfor ha et nært forhold til den kristne kirke og til kristne miljøer akkurat som Arbeiderpartiet har et nært forhold til arbeiderbevegelsen, Senterpartiet til bønder og landbruk osv. Likevel skal skillelinjene være klare mellom menighet og politikk, og det vil selvsagt være kristne i ulike partier, akkurat som det er bønder fiskere og arbeidsfolk i alle partier.

Jeg ønsker Kristelig Folkeparti lykke til i denne viktige fasen i partiets historie.

KrF behøver en helt ny giv!

Det blåser rundt Kristelig Folkeparti, og igjen er det Inger Lise Hansen som setter agendaen. Hele denne situasjonen har vært ødeleggende for partiet, for Dagfinn Høybråten som avslutter som leder etter stor innsats, og ikke minst for Inger Lise Hansen selv som kunne hatt en lysende karriere i partiet.
Nå behøver partiet en helt ny giv på veien videre. La oss håpe at vårens landsmøte vil bringe en ny og framtidsrettet linje som samler partiet rundt de kristne verdiene som gjør partiet berettiget og svært nødvendig i det politiske Norge.

Alt tyder på at Knut Arild Hardeide vil bli partiets nye leder etter landsmøtet til våren. Hardeide blir av mange sett på som mannen som kan samle partiet og bringe det høyere opp, ikke bare på meningsmålinger, men ved høstens kommunevalg og fram mot det virkelige slaget, Stortingsvalget 2013. Etter min mening har Hardeide gjort en god jobb i en del intervjuer og debatter, og han er en sympatisk og inspirerende personlighet, men det er selvsagt for tidlig å gi ham karakter som partileder.

KrF har vist seg som et sentrumsparti som søker regjeringsmakt, og som har lyktes med det. Både sentrumsregjeringen og sentrum-høyre regjeringen under Bondeviks ledelse viste seg å være svært regjeringsdyktige, og atskillig mer stabile enn det vi ser i dag i det rødgrønne prosjektet.

I dag er det uklart hvor KrFs partiledelse går i regjeringsspørsmålet, og vi kan neppe vente noe svar før etter at den nye partiledelsen er på plass, eller kanskje ikke før ved eller etter valget i 2013. Jeg har forståelse for at det er for tidlig allerede nå binde seg til et regjeringsalternativ, men mange velgere er utålmodige på dette punkt!

Både avtroppende og påtroppende partileder har vært tydelige i sin kritikk av den rødgrønne regjeringen, både i spørsmål og verdier, omsorg, friskoler og frivillige organisasjoner for å nevne noe. Selv om KrF i dag er langt nede på meningsmålingene, bør partiet allerede nå klargjøre enda tydeligere hva de krever for å være med i en ny regjering, selv om partiet ikke allerede nå bør låse seg til en mulig løsning. Tydelighet vil bringe velgere tilbake.

Det store problemet i dag er partiets størrelse. Det er stor forskjell på å forhandle om regjeringsmakt, eller ha innflytelse i opposisjon, med 10% av stemmene eller med 5%. Jobben for en ny partiledelse er å gjenreise KrF med tydelighet og aktuelle politiske saker bygd på tydelig kristne verdier som jeg tror en stor del av det norske folk vil ha.

KrF og klar tale om tro og bekjennelse

Jeg er av de som hilser de nye verdiparagrafene i Krf velkommen som en god erstatning for bekjennelsesplikten, og jeg har gratulert Dagfinn Høybråten med vedtaket. En bekjennelsesplikt har ikke samme funksjon som før, i vår tid er bekjennelsen av kristen tro ganske utvannet. Bak kristennavnet kan det faktisk skjule seg mange meninger som er lite forenlig med partiets verdier.

Jeg synes sentralstyrets forslag til endrede paragrafer er gode og tydelige. Når kandidater til tillitsverv må slutte seg til dette, vil resultatet bli større tydelighet og ikke mindre, slik jeg oppfatter det. Jeg siterer:
§1 KrFs formål er å fremme en kristendemokratisk politikk bygget på det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter.  §2 Alle tillitsvalgte og folkevalgte for KrF er forpliktet på og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag slik det er definert i §1.

Jeg tror at mange som ikke kaller seg personlig kristne, men som likevel står for kristen tro og verdier, vil stemme på et parti med et slikt verdigrunnlag, og også stille til tillitsverv. Jeg tror også at mange, både muslimer og folk fra andre religioner, kan tenke seg å stemme KrF på grunn av partiets verdisyn. Det er likevel ganske utenkelig at disse kan slutte seg til og arbeide for det kristne verdigrunnlaget i en slik grad at de kan ha tillitsverv.

Jeg oppfordrer partiledelsen i KrF å stå tydelig og offensivt fram å presisere at denne forandringen faktisk er en klargjøring av både av begreper og verdigrunnlag. Dette handler ikke om, så vidt jeg kan se, å slippe inn folk uten et kristent verdigrunnlag i partiledelsen eller i tillitsverv. Men vi merker på uttalelsene i media at forsiktigheten lett tar overhånd og det hele blir litt nølende presentert. Det hadde vært befriende med tydelig tale. De tillitsvalgte må rett og slett stå for §1 og §2!

Norge trenger det kristne verdipartiet KrF. Friskhet og tydelighet kan bringe partiet tilbake på høyden!

Bekjennelsesparagrafen og KrF

Etter det dårlige valgresultatet for Kristelig Folkeparti for snart ett år siden, har partiets strategiutvalg jobbet med partiets framtidige politiske linje, ikke minst i forhold til det å være et kristent parti. Et høyst nødvendig arbeid. En av konklusjonene så langt er at utvalget anbefaler å fjerne den etter hvert omstridte bekjennelsesparagrafen som sier at du må være en bekjennende eller personlig kristen for å ha tillitsverv i partiet. Jeg støtter denne konklusjonen!

Jeg har tidligere skrevet om Kristelig Folkeparti og forholdet til tro, teologi og menighet. Det skal være tydelig forskjell på et politisk parti og en menighet. Her stiller mange konservative kristne alt for store krav og forventninger til partiet. Samtidig blir det feil når ledere innen partiet avviser enhver sammenblanding av teologi og politikk. Selvsagt ligger Bibel og teologi til grunn for ideologien i et parti som bærer kristennavnet, akkurat som sosialismen ligger til grunn for Arbeiderpartiets ideologi. Men det betyr ikke at partiet skal tolke eller ha klarhet i alle teologiske spørsmål. Når kirken ikke vet, hvordan kan KrF vite?

Jeg tror det er behov for et bredt Kristelig Folkeparti som samler folk bak grunnleggende og viktige kristne verdier. Her er det rom for mange som ikke aktivt bekjenner seg som personlig kristne, men som likevel vil bygge samfunnet på disse verdiene. Derfor blir en firkantet bekjennelsesparagraf feil. Den har hatt sin tid og sin betydning, men ikke lenger på samme måte.

Hva så? Selvfølgelig må partiets tillitsvalgte og kandidater til politiske verv slutte seg til et verdidokument. Dette dokumentet må tydelig og vise hvilke grunnleggende verdier partiet bygger på. Dette må selvsagt bygge på samlende og grunnleggende verdier fra Bibel og kristen tro. Det skal bli spennende å se hva strategiutvalget og partiets ledelse kommer opp med her! Det vil avgjøre partiets framtid!