Tilbake til røttene, eller videre fremover

Karismakirken i Stavanger har knyttet seg til Pinsebevegelsen.  På menighetens nettside (www.karisma.no) kan du lese om bakgrunnen og begrunnelsen for dette. Pinsebevegelsens ukeavis, Korsets Seier, intervjuer meg i den forbindelse, og både overskrift og billedtekst legger vekt på at så vel menigheten som Clementsen “finner tilbake til røttene”. For øvrig et bra intervju som forklarer bakgrunnen på en god måte.

Tilbake – eller framover Kombinasjonen av å være bevisst på sin bakgrunn og sine røtter, og samtidig leve i stadig utvikling og forandring,  gir sunnhet,  balanse og styrke i livet.  Verken Clementsen eller Karismakirken har noen gang forlatt eller fornektet våre røtter. Beslutningen om å tilknytte oss Pinsebevegelsen, er ikke motivert ut fra “rotløshet” eller lengsel etter å “komme tilbake”, men ut fra hva vi tror er det beste med tanke på framtiden! Vi forlot den offisielle Pinsebevegelsen i Norge i 1992 i en tid med mange brytninger. Men det betyr ikke at vi har vært uten røtter. Røttene har vært der, først og fremst i Kristus, men også i historien. Menigheten ble opprinnelig grunnlagt i 1916, og på slutten av 80-tallet gikk den igjennom en revitalisering og omstrukturering. Vi ønsker å leve i stadig forandring – og se framover! Gode relasjoner har også vært der hele tiden med så vel pastorer og menigheter i Pinsebevegelsen som med mange andre i ulik sammenheng. Røtter og ståsted må aldri sette grenser i forhold til andre.

Historieskapere, ikke historietjenere Pastor Brian Houston sier: “Vi er takknemlig for fedrene, men har større lojalitet til framtiden. Vi vil være historieskapere, ikke historietjenere. Vi vil lære av historien, men ikke gjenta den. Du kan bygge noe som skaper historie, men du gjør det ikke ved å forbli i det forutsigbare og kjente, men ved å bevege deg mot det ukjente og uforutsigbare. Du trenger ikke å snu ryggen til dine røtter, og det finnes områder der du skal være forutsigbar, men samtidig vil jeg utfordre deg til å være overgitt til det uforutsigbare.” Jeg er enig med pastor Houston i hans konklusjon: “Erfaring er en god tjener, men en elendig herre!”

Fram til urkristendommen Pinsebevegelsens grunnlegger i Norge, Thomas Ball Barrat, hadde nettopp denne innstillingen. Derfor ble ikke hans motto: “Tilbake til utkristendommen, men “Fram til urkristendommen!” Her er det en stor forskjell. Vi skal alltid framover! En bil har både frontrute og bakspeil. Bakspeilet har sin viktige funksjon, men stort sett lønner det seg å se gjennom frontruten. Vi takker Gud for røtter og historie, samtidig som vi er overgitt til å tenke nytt og se framover!

Lange og kraftige røtter Som menigheter og kristne har vi lange og kraftige røtter. Den første kirke ble født i ånd og kraft på pinsedag i Jerusalem for 2000 år siden. Her er vi koblet på en sterk og lang åndelig kraftlinje. Vi har også røtter i den menighet og åndelige sammenheng vi ble født inn i eller kom inn som kristne. Å tilhøre er lokal menighet er nødvendig, og å være en del av et konkret nettverk eller sammenheng kan gjøre oss sterkere. Men vi må skille ut hva som er gode, solide og levende røtter som gir oss livskraft og vekstmuligheter, og bli ferdige med visne og døde religiøse tradisjoner. Uansett er ikke dette tiden for å blankpusse kirkesamfunn og tradisjoner, men behovet er åpne, utadvendte og inkluderende menigheter som står sammen i alt sitt mangfold for å bringe den levende Jesus til landet!