Kirken er ikke et gammelt hus

Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene falle”, heter det i den danske presten og dikteren Gruntvigs salme fra 1836. I salmen beskrives sammenhengen mellom det ytre huset med sitt tårn og sine symboler og det indre åndelige huset på en interessant måte. Jeg deler ikke Gruntvigs oppfatning av kirkebygget eller symbolenes betydning, men det er ingen tvil om at det i hans salme er det åndelige huset som teller mest. I vers to skriver han; ”Himlenes Gud visst ei bebor huse som hender mon bygge”, og i tredje vers: ”Vi er Hans hus og kirke nå, bygget av levende stene”. Så langt Gruntvigs legendariske salme.

Kirke er ikke en bygning
Kirke er ikke en bygning, men et folk. Vi går ikke til kirke, vi er kirke. Søndag og andre dager møtes vi som kirke – i «kirken»! Det er selvsagt veldig viktig for en kirke å ha et kirkebygg, et samlingssted, et arbeidsredskap, et senter for arbeidet.
Jesus sa: «Jeg vil bygge min kirke (Matt 16:18).» Han mente selvsagt ikke kirkebygninger over hele verden, selv om det er vel og bra, men han tenkte på sin levende kirke bestående av levende mennesker som tror på ham.
Alle kristne er en del av Jesu Kristi kirke på jord, men det er også viktig å være en del av en lokal kirke der en bor. Jeg setter høyt den lokale kirken jeg er en del av. Søndag er «kirkedag» hvor vi alle samles som kirke – i kirken. En kirke som ikke samles er ingen kirke. Men kirken fungerer hver dag, i hverdag og fest, og samles i «hjem og kirke». Verden fortjener mer enn kirkebygninger. Verden behøver levende kirker med levende mennesker som forkynner Jesus og bringer håp og framtidstro!

Ingen er ”singel-kristen”
Ingen er kirke eller menighet alene. I samme øyeblikk som et menneske tar imot Jesus som sin frelser innlemmes det i Jesu Kristi kropp eller kirke på jord. Denne kirken finnes over hele verden; i alle land, byer og bygder, og den teller hundretalls på hundretalls millioner og vokser for hver eneste dag. Den er Jesus selv tilstede i verden.
Denne globale kirken fratar oss ikke behovet for å være med i en lokal kirke der vi bor. Ingen er en «singel-kristen». Å være en del av en lokal menighet hvor det finnes undervisning og fellesskap, bønn og lovsang, pastor og lederskap, er en viktig del av det kristne livet. Vi er «med-lemmer» til hverandre og det leves ut i og fra den lokale forsamlingen.

Den fullkomne menighet
Noen leter etter den «fullkomne menighet». Jeg kan fortelle at den finnes ikke. Og hvis den fantes og jeg eller du ble medlem, var den ødelagt. Kirke er ikke for perfekte mennesker, og den består ikke av en ”åndelig elite” eller en ”forening a religiøse mennesker”.
Kirken består av alminnelige mennesker som deg og meg som har ønsket Jesus velkommen inn i sine liv, og den har en åpen dør til alle mennesker.
Vi behøver å se det store bildet samtidig som vi står sammen i det nære for å bringe Jesus ut til nye mennesker og nye generasjoner i vårt nærmiljø! Jeg anbefaler sterkt å finne sin plass på gudstjenesten søndag sammen med sin kirke!

Ingel ”sigel-kirker” heller
Like lite som det går an å være ”singel-kristen”, går det an å være ”singel-kirke”.
Både den enkelte troende og enhver lokal kirke hører sammen med hele Jesu Kristi kropp, både lokalt og globalt. Jeg tror på selvstendige kirker som er frie til å følge sin visjon og sitt kall, men samtidig er de ikke uavhengige av andre!
Jeg ser det som en styrke for en kirke å være en del av et større fellesskap eller nettverk. Jeg tror det er en forutsetning hvis en skal vokse, ha innflytelse og forandre en nasjon. Men relasjon er viktigere enn organisasjon.
Faren med kirkesamfunn er at de lett stivner til og rett og slett får for mye å ta vare på i stedet for mot og vilje til å satse og tenke nytt. Mange vekkelsesbevegelser har endt som tilstivnede kirkesamfunn, dessverre. Det er en av grunnene til at det igjen har oppstått nye bevegelser. Kirkehistorien viser at det ofte har vært rett, Guds ånd og Guds ord har behøvd nye åpne kanaler å virke gjennom for å nå nye mennesker.
Likevel, når vi ser de lange linjer har også mange bestående kirker etter hvert tatt opp seg seg ”det nye”, og sammen har de blitt en fornyet og sterkere strøm i nasjonen.

Kirken er ikke et gammelt hus
Ingen kristen er kalt til å stå alene. Ingen kirke er tjent med å stå alene. Bare sammen er vi sterke. Jeg tror på nettverkstanken, både innenfor, utenfor og noen ganger på tvers av gamle kirkesamfunn. Det er relasjonene, behovene og visjonen om å bringe Jesus til landet og neste generasjon som skaper et ekte fundament og engasjement for samarbeid og gjennombrudd.
Vårt land behøver at lokale kirker reiser seg og står sammen som aldri før og fullfører oppdraget Jesus ga oss, evangeliet fra vår ”dørstokk” til jordens ender!
Grundtvigs gamle salme har dobbel betydning. Om kirkebygget faller, står den levende kirken. Men Jesus Kristi kirke er ikke et gammelt hus, men et nytt og friskt åndelig hus, og det huset står uansett hva som skjer – og det skal seire!

2015 – et forventningens år

Vi har hatt adventstid og feiret jul og blitt minnet om den viktigste av alle begivenheter i verdenshistorien. Takk Gud at han ikke sendte en bombe for å ødelegge en syndig og fortapt verden, men han sendte sin sønn for å frelse. At Gud ble menneske den første julenatten er verdenshistoriens aller største nyhet! Å feire denne begivenheten må aldri begrenses til noen uker hvert år i desember!

En ny adventstid

Å skrive om advent i januar får kanskje noen til å tenke at “jeg er litt sent ute”. Tvert om. Advent betyr “komme” eller “ankomst”. Derfor finnes det også en annen adventstid i Kristi kirke på jord. Den begrenser seg ikke til en bestemt periode i året, men den har vært der siden Jesus for opp til himmelen og englene proklamerte at han skulle komme tilbake! (Apg 1:9-11) Gjennom 2000 år har det vært “advent” i den levende kristne kirke.

I min ungdom ble Jesu gjenkomst stadig forkynt med alvor og intensitet. Som tenåring tvilte jeg mange ganger på om jeg kom til å oppleve at jeg fikk “lappen” eller gifte meg siden Jesu komme var “rett for døren”. Noe av forkynnelsen gikk nok for langt og skapte mer usikkerhet og frykt enn tro og håp, men i dag er store deler av kirken er i den andre grøften. Lite eller ingenting forkynnes om Jesus komme selv om dette har tydelig plass i Bibelen. Det er faktisk avslutningen og finalen i hele boken. “Ja, jeg kommer snart“, sier Herren. “Amen. Kom, Herre Jesus“, svarer menigheten med forventing. (Åpenb. 22:17-18)

Jesu gjenkomst – verdens håp

Jesu gjenkomst er ikke et budskap om dom og ødeleggelse. For den enkelte troende er dette vårt håp. Håpet om en evig himmel. Håpet om gjensyn. Håpet om evig fred og glede. Men det stanser ikke der. Jesu gjenkomst er også håpet om fred på jord. Den dagen Jesus kommer tilbake og setter sine føtter på Oljeberget i Jerusalem skal det bli fred på jorden i ett tusen år.

Som kristne er vi opptatt av å arbeide for fred og forsoning, og bekjempe nød og fattigdom. Vårt land, Norge, er en positiv aktør i fredsforhandlinger og forsoningssamtaler. Alt dette er viktig og nødvendig. Men total fred på jord blir det ikke før Jesus kommer tilbake. Derfor er Jesu komme hele verdens håp.

Selvsagt er det mange meninger om endetiden og Jesu komme, og det har vært mange spekulasjoner og feilslåtte profetier. Men Guds Ord er verken ekstremt eller spekulativt. Jeg tror vi på nytt må vekke opp forventningen og håpet til Jesu gjenkomst, og gi det tilbake sin sentrale plass i Kristen forkynnelse.

I de siste dager Det er også en annen “advent” i Kristi kirke. “I de siste dager skal et skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.” Denne profetien fra Joel siterer apostelen Peter i sin pinsepreken i Jerusalem for snart 2000 år siden. (Apgj 2:17) Hvis Peter og de første apostlene levde i oppfyllelsen av dette, gjør vi det ennå mer 2000 år senere og nærmere Jesu komme. Vi skal skal ikke spekulere i datoer eller årstall verken om Jesu gjenkomst eller endens tid. Men jeg kjenner en indre “advent” eller forventning fordi Guds Ord forteller at Guds Ånd skal utøses over alle mennesker i de siste dager. Dette har pågått siden pinsedag i Jerusalem, og det øker i intensitet og styrke i vår tid. I krig er det viktig med bakkestyrker, men i moderne krigføring er resulatet helt avhengig av støtte fra luftvåpenet. Kirken har fått et tydelig oppdrag. Jesus ba os om å gå ut i hele verden og forkynne evangeliet. Vi skulle ikke gjøre det i egen kraft, men i Åndens kraft. Han lovet støtte fra “luften”, Den Hellige Ånd. Jeg er forventningsfull til hva Gud skal gjøre i denne tiden vi lever hvor evangeliet skal forkynnes over hele verden, den Hellige ånd utøses over alle folk, og mennesker høstes inn for himmelen.

Politiske partier og kristne verdier

Prinsippielt mener jeg at det er rom for kristne i ulike partier, og kristne som andre mennesker vil befinne seg ulike steder på den partipolitiske skala. Det må være rom for ulike syn innen den kristne familien, hvis ikke er jeg redd for at vi fjerner oss både fra kristentroens grunnverdier og demokratiet.

Mange dilemmaer For samfunnsengasjerte kristne er det mange dilemmaer både til høyre og venstre i politikken. En kristen politiker må forholde seg til at politikken leves ikke i en “gudsstat”, men i denne verden. Det er umulig å tenke svart-hvitt her, kristne verdier finnes faktisk på begge sider av den politiske akse, og kristne verdisaker profileres også med ulik tyngde langs den politiske akse. Det blir for enkelt å si at høyresiden målbærer de kristne verdier, mens venstresiden avkristner landet, som enkelte hevder.

Kristelig Folkeparti Personlig mener jeg at Kristelig Folkeparti er det parti som tydeligst bygger på kristne verdier, og derfor har KrF min støtte. En del kristne vender partiet ryggen fordi det ikke er tydelig og radikalt nok, og det kan noen ganger være sant, men KrF befinner seg ganske realistisk tilstede med sitt verdisyn i et broket og blandet politisk landskap. KrF kan også samarbeide til høyre og venstre i politikken der de gode verdiene finnes. For eksempel står Arbeiderpartiet nærmere KrF enn noen i alkoholpolitkk, mens Høyre står nærmere i skolepolitikk. Uansett, en del ting hadde vært negativt annerledes uten KrFs utrettelige kamp for kristne verdier i kommunestyrer og Storting. Behøver en ny regjering Jeg er enig i at den rødgrønne regjeringen trenger avløsing, og det mest sannsynlige etter høstens valg er en regjering av de fire ikke-sosialistiske partier. Jeg er glad for at en stemme til KrF er en stemme til en ny regjering. I et slikt sentrum-høyre samarbeid tror jeg vi oppnår mest for de kristne verdier, men også her finnes det dilemmaer for såvel Krf som for verdibaserte politikere i de ulike partier. Politikk er det muliges kunst, og forhandlinger og kompromiss er en del av dette.

Kirke og politikk Men vi må også skille menighet og politikk, og ikke noe politisk parti er eller skal være en menighet. Den levende kristne kirke er verdens lys og jordens salt, og vår oppgave er å be for landet og stå opp frimodig for våre verdier og påvirke inn i alle områder av samfunnslivet, og ikke minst i politikken! Norge behøver en folkebevegelse av samfunnsengasjerte kristne!

Tenk inkluderende

Gud har en uendelig stor sirkel av kjærlighet. Den inkluderer absolutt alle. Dessverre er ikke alltid våre sirkler så store. Bibelen forteller hvordan Peter begrenset sin tankegang til bare jøder. Selv om han proklamerte på pinsedag i Jerusalem at Guds ånd skulle komme over alle mennesker, var han veldig skeptisk når Gud kalte ham til å gå til hedningen Kornelius med evangeliet. Heldigvis ble han overbevist og sa med stor frimodighet: “Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent”, og han fortsatte: “I sannhet skjønner jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk“.

Jeg tror på å tenke inkluderende. Det er så lett å “tenke folk ut” i stedet for å “tenke dem inn”. Vi har fordommer og meninger og ekskluderer så lett mennesker fra troen fordi de er annerledes eller ikke følger vårt menighetsmønster. Jeg elsker historien om den bortkomne sønnen som kommer hjem til far, og jeg tror at Gud ser på alle mennesker som sine sønner og døtre. Han venter på at de skal komme hjem igjen! I stedet for å se på folk som “ufrelste” og “utenfor” og tenke ekskluderende, bør vi tenke inkluderende og se på dem som som sønner og døtre som er på vei hjem til farshuset. Det forandrer våre holdninger til verden omkring oss. Gud har i Kristus forsonet hele verden med seg selv, og vår oppgave er å formidle det slik at mennesker kan ta imot tilgivelse for sine synder og det som Jesus har gjort for dem.

Menigheten har ofte hatt en trang sirkel. Med alle sine bud og krav har den holdt mange borte fra fellesskapet. Folk har alt for mange ganger følt seg ekskludert når det har gått i stykket for dem i livet.  Det kan være det unge paret som “måtte” gifte seg, den unge kvinnen som tok abort, eller hun som ble gravid utenom ekteskap. Eller det kan være det unge paret som sliter med ekteskapet, den nyfrelste alkoholikeren som hadde tilbakefall, eller ungdommen som vokste opp i menigheten og ikke tilpasset seg det fastlagte mønster. Dessverre ser vi alt for ofte at folk forlater menighetsfellesskapet i livets vanskelige faser, nettopp når de trenger det mest. Jeg tror på en menighet som har klare holdninger og tar synd på alvor, men uten fordømmende holdninger. Menigheten skal være et trygt hjem også når noe har gått i stykker i livet.

Vi må utvide våre sirkler og tenke inkluderende. En forretningsmann som tenker at ingen vil ha det han tilbyr, vil aldri selge særlig mye. Dessverre er dette ofte tankegangen til mange kristne. I kirker og bedehus forkynnes Guds Ord stort sett for de samme menneskene hver søndag, men utenfor våre sirkler venter mange på de gode nyhetene. Heldigvis satser fler og fler større resurser på barn- og ungdom. En menighet uten stor åpenhet for neste generasjonen er en døende forsamling. Vi må utvikle en “alle velkommen- kultur” i menigheten, tenke inkluderende og gi rom for nye mennesker. De uskrevne reglene og den innadvendte kulturen har ofte uttrykt et klart budskap: Kom som du er til Jesus, og bli som oss! Det er på tide å komme ut av isolasjon og innadvendthet, inkludere nye mennesker, og utvide våre hjerter. Det begynner med deg og meg. Hvis menigheten skal vokse, må du og jeg gi plass for ett nytt menneske i vår sirkel.

Märtha Louise, engler og kristne lokaler

Misjonsselskapet har blitt kritisert for å leie ut sine lokaler til kronprinsesse Martas engleskole. Isolert sett er ikke det noe problem. Lokaler, ikke engang kirker, er hellige i seg selv. Gud bor ikke i hus gjort med hender. Sann kristendom handler ikke om bygninger, relikvier eller religiøse symboler, men om hjertets tro og forhold til Gud. Jesus var tydelig ovenfor kvinnen ved brønnen; det handler ikke om å be på et spesielt fjell eller et såkalt hellig sted, men det handler om hjerter som ber i ånd og sannhet.

Derfor blir dette mer et spørsmål om hva kristne kirker vil identifisere seg med når de eventuelt leier ut kirkebygg og lokaler til denne type arrangement. Åndelig sett betyr det ikke så mye om man leier ut til engelskolen, et business arrangement eller et opplegg i kommunal regi. Hvis man har et forretningsmessig forhold til utleie av sitt kirkebygg eller lokale, mener jeg at det er plass for Martas engleskole, selv om det er klokt å presisere at man leier ut lokalet og ikke går god for innholdet. Man kan til og med få en mulighet til å komme på banen og fortelle hva man tror på! Nå har kronprinsessen tydelig forklart at det skal ikke skje spiritisme eller “kontakt” med døde, og godt er det, selv om det her er et stort grenseland. Her forstår jeg biskopene. Et sted går grensen!

Nyåndeligheten er på full fart inn i landet, og store deler av det norske folk ser ut til å ta del i en “åndelig bølge”. Det beklagelige er at de fleste av disse ikke ser etter svar i kristne kirker, og det meste av dette går den kristne kirke forbi. Engler finnes i følge Bibelen, og det er Jeus som er veien til himmelen. Men engledyrkelse blir avgudsdyrkelse. Englene har sin oppgave, men de skal ikke ha vår oppmerksomhet eller tilbes. Kristen tro handler ikke om mystisisme, men om kraftfulle åndelige realiteter.

La oss bruke nyåndeligheten til å komme på banen med budskapet om Jesus Kristus. Han har stått opp fra de døde, Han lever i dag, og Han gjør tegn og under. Her ligger enorme muligheter for alle som er opptatt av det åndelige og overnaturlige. Vi behøver ikke å gå “over bekken etter vann”! Kirker og menigheter: Sett det overnaturlige på agendaen nå!