Idolene dør – håpet lever

Nyheten om Michael Jacksons plutselige død har sjokkert en hel verden.  Enda en verdenskjent artist som dør alt for ung og under spesielle omstendigheter. Han var en stor artist og fortjener sikkert betegnelsen “kongen av  pop-musikken”, men hans liv var fullt av problemer og mystisisme. Det var vondt at det skulle ende slik for “Jacko”.
Den kjente amerikanske presten og politikeren, Jesse Jackson, som var en venn av Michael Jackson, og hans tidligere kone, Lisa Presley, sier begge at Michael kjente sin skjebne. Uansett er det tragisk.

Jeg husker tilbake på Elvis Presleys plutselige og  tragiske død i 1977. Avisene skrev med store typer: Kongen er død! Elvis var uten tvil kongen av “rock and roll”! Det er mange likhetspunkter mellom disse to personene, og ikke minst disse dødsfallene på tross av 32 års mellomrom.
To “konger”, to fantastiske artister, to generasjoner, og begge var enormt populære og levde samtidig under et umenneskelig press i offentlighetens søkelys.  De mestret dessverre ikke livet like godt som musikken.

Da Elvis døde i 1977, skrev jeg straks en traktat som jeg kalte “Elvis, Jesus og deg”. Vi delte ut traktaten overalt. Det var på den tiden da kristen ungdom var frimodig ute på gatene med store bibler og “en vei-tegnet” på ryggen!  Budskapet var enkelt.  Kong Elvis er død, men kongenes konge, Jesus, Han lever!

Historien har fostret mange store kvinner og menn. Noen navn er på en spesiell måte risset inn i historien på grunn av enorme bragder, evner og talenter. Konger, presidenter, hærførere, religionsstiftere, vitenskapsmenn, forfattere, artister, musikere, og slik kunne vi fortsette.
Men ingen kan sidestilles med mennesket og gudesønnen, Jesus Kristus, som bygde bro mellom himmel og jord, overvant døden og åpnet veien til Gud.

Verden sørger når de store idolene går bort, og vi synes alle det er trist. Men heldigvis har vi et budskap om framtid og håp for alle mennesker. Jesus er verdens håp – og Han lever!

Ble Michael Jackson frelst?

Etter Michael Jacksons tragiske død har mange vært opptatt av og spekulert i hva slags tro popstjernen egentlig hadde. Ble Michael Jackson frelst? Media melder at interessen for dette vært spesielt stor blant Amerikas fargede kristne. Man ønsker en forvisning om at Michael kom til himmelen. Også her hjemme har spørsmål vært reist rundt det samme.

Michael Jacksons “memorial service” ble sett av hundretalls millioner over hele verden. Minneseremonien ga ikke noe entydig svar om Michaels personlige tro, men det gledelige var at Jesu navn ble tydelig nevnt og flere av sangene ga et klart Jesus-vitnesbyrd, f. eks sangen “Jesus is love”. At Andrea Chrouch og hans kor sang “Soon and very soon” da kisten ble båret inn, var en sterk opplevelse og satte tonen for seremonien!

Etter Michael Jacksons død kom det ut rykter om at Andrae Chrouch hadde bedt frelsesbønn med Michael noen uke før hans plutselige dødsfall. En venn av Andraes søster, Sandra, spredte dette via “facebook”. Dette har blitt tydelig dementert fra Andrae og Sandra Chrouch side. Det gledelige er at Chrouch har vært venn med Michael Jackson gjennom mange år, og det stemmer at de var sammen noen uker før han døde. Andrea Chrouch skriver i sitt “statement” om dette blant annet på “facebook”, at de holdt hverandre i hendene, sang og ba sammen. Godt å høre!

Jeg har selvsagt ikke svaret på om “Jacko” er i himmelen, men jeg ønsker det veldig sterkt! Samtidig er det godt å vite at man ikke er med i den “komiteen” som bestemmer eller vet alt om hvem som blir frelst. Jeg tror det var Martin Luther som uttalte noe i denne retning (fritt sitert): “Når jeg kommer til himmelen vil jeg bli forundret over alle de som er der som jeg ikke trodde skulle være der, og over alle de som ikke er der som jeg hadde forventet skulle være der, men mest av alt blir jeg forundret over at jeg er der selv”.

Vi kristne har vært veldig flinke til å finne grunner til at folk ikke er kristne eller ikke kommer til himmelen. Ofte har vi tenkt folk “ut” i stedet for “inn”. Vi ser på folks livsstil, hører folks meninger, og trekker slutninger på helt feil grunnlag. Jesus kom ikke for å dømme verden, hvordan i all verden kan vi ha rett til gjøre det?

Samtidig er vi kalt til å vise mennesker veien til himmelen. Veien er Jesus og bare Jesus! Troen på Jesus og det han har gjort for oss er veien til himmelen.

Hei, Arnfinn. Flott blogg! Jeg har nå lest mange av skrivene dine. Jeg er først og fremst enig i mye av det du skriver, men det er i å for seg irrelevant. Det som er relevant, er at dine skrive er relevante!

Jeg skal ikke drive reklame for min egen blogg, men jeg har et blogg-skriv om “Jackos” minnestund. Tenker kanskje du finner den interessant: http://frosland.blogspot.com/2009/07/michael-jacksons-minnestund-herren-i.html

Keep up the good work.

Guds fred

Mvh Lars Frøsland (Fra fellesmøtene i Flekkefjord)

Heisann Arnfinn.. Vil først bare si amen til veldig mye av det du skriver.. Synes det er veldig bra og dereligiøserende for å kalle det det.

Bare lyst til å dele en tanke med deg, som jeg har grunnet på littegranne. Vi er enig om at Jesus er den eneste veien til himmelen, men som du skriver her så kommer vi til å bli rimelig overrasket over enkelte som på en eller annen måte har rotet seg inn i himmelporten… Det jeg tenkte på i sammenhengen var følgende: Jesus sier at alle barna hører Guds rike til, ikke sant?? Hva er et barn??,Har jeg da spurt meg selv. Etter min oppfatning så er et barn mer enn kun det vi ser med det blotte øye, men også personer som sjelelig ikke har hatt muligheten til å bli voksen. Mange mennesker som har blitt mishandlet som liten eller vokst opp under ødeleggende forhold uten å kunne utvikle seg som menneske, kan faktisk være et barn selv om de godt kan se ut som de er 40 feks. Mennesker med Downs syndrom også ligger veldig tett nært til Guds hjerte, det også tror jeg fordi de er kun barn i oppførsel og utvikling… Bare en teori fra min side… Hva tenker du om det?? Uansett Gud velsigne din tjeneste og virke videre…

Hei Kristian.

Jeg synes det du skriver er veldig interessant. Guds rike hører barna til – helt riktig – det er Jesus ord. Mange steder i Bibelen ser vi også at Gud på en spesiell måte viser omsorg for “de som ingenting er” eller “de som ikke har noe å komme med i seg selv” (det har jo ingen av oss egentlig, men du du forstår). Likevel må vi jo la definisjonen av “barn” være opp til Gud. Vi har som du selv skriver ikke svaret på alt, men det er lov å tenke, undre og spørre….. Det som er stort er at Jesus allerede har forsonet hele verden med seg selv, og evangeliet er så enkelt at ikke “dåren skal fare vill”. Så vi har gode nyheter å bringe!

Hei igjen…

Misfortså meg rett her.. Gud er Gud og det var forsåvidt det jeg skulle frem til også… Vi , mennesker kan være altfor kjappe i vendingen med å tenke at ;den og den går fortapt og den og den kom ihvertfall ikke til himmelen…. Når vi kommer hjem en dag, så kommer mange av oss til å bli rimelig overrasket over enkelte som har klart å snuble seg innom himmelporten…. Velger jeg å tro da ihvertfall…

Ha en trivelig helg:)

Sensasjonen Ida

De siste ukene har interessen vært enorm for fossilen Ida. Et gjennombrudd for Charles Darwins evolusjonsteori, blir det hevdet. Forskeren Jørn Hurum er også en dyktig mediamann, som har klart å fange hele verdens interesse med denne lille “apejenta” som visstnok skal være 47 millioner år gammel. Endelig har man i hvert fall nesten funnet “the missing link”.

Kunnskapsminister Tora Aasland har sørget for at hele regjeringen har fått sine små “kosebamser” eller kopier av Ida. Og ved avdukingen på Tøyen Hovedgård i forrige uke ble det forsikret om at verdens interesse er mye større for Ida enn fenomenet Alexander Rybak.
At det finnes viteskapsmenn som betviler Idas betydning er det ingen som vil høre på akkurat nå. Lille Norge har nemlig levert en verdenssensajon! Og Ida har allerede vært på reise både til USA og England.

Jeg er ikke imot vitenskapen. Det ville vært dumhet.  Jeg tror heller ikke Bibelens skaperberetning må tas bokstavelig i det som går på antall dager og år, men det er en annen diskusjon. Det er egentlig ikke noen motsetning mellom Bibel og vitenskap.
Poenget er at det finnes en skaper som står bak det hele. Dette ble dessverre tydelig avvist av Jørn Hurum. La kreasjonistene og teologene diskutere det, var hans svar på TV.

Hvor viktig er Ida? At funnet av Ida er interessant og spennende og av vitenskapelig betydning er det ingen grunn til å tvile på, men man sitter likevel med en stekt følelse av at at dette overdrives betraktelig. At det har vært en utvikling i skapelsen og skaperverket er også naturlig. Alt levende og gudskapt utvikles og vokser. Men jeg sjokkeres over den darvinistiske vitenskapens skråsikkerhet. Og i Ida finner de tydeligvis noe av det de leter etter, men ennå mangler det nok mengder av “mellomledd” for å gi grunnlag for teorien om at menneskene stammer fra apene.

Vitenskapen har oppnådd mye, og det bør ha vår respekt. Men det er trist når vitenskapen avviser Gud som skaper, og opphøyer seg selv til gud.
Bibelen lærer at mennesket er skapt av Gud, i hans bilde. Mennesket er en enstående skapning. Det gir oss menneskeverd og uendelig betydning. Forskning og vitenskap er en del av det gudgitte potensial.
Det gjør oss både stolte og ydmyke i forhold til det vi kan forstå og utforske, men også ydmyke i forhold til det vi ikke kan forstå. Men fasiten går aldri opp hvis man glemmer Gud!

Bare ett evangelium

Paulus brev til Galaterne er adressert til en gruppe menigheter i provinsen Galatia i nåværende Tyrkia.
Apostelen er opprørt fordi lovlærere, kalt “judaister”, var kommet inn i menighetene og forkynte at de troende måtte la seg omskjære. Judaistene benektet ikke at det var nødvendig å tro på Jesus for å bli frelst, men det var ikke tilstrekkelig. I tillegg til troen måtte man la seg omskjære og holde Moseloven. Det ble et slags “blandingsevangelium”. Paulus tordnet mot dette og kaller det et annet evangelium.

Hva er et annet evangelium? Det er et evangelium som bygger på hva som helst annet enn det som Jesus har gjort, et evangelium som legger noe til det Jesus har gjort, eller et evangelium som blander inn det minste av loven, selvstrev eller egne gjerninger som grunnlag for frelse eller det kristne liv!  Da blir det sammenblanding av religion og liv, og det fører bare til frustrasjon og nederlag.

Dessverre er det mye “blandingsevangelium”.  Mange tror at de må gjøre noe for å bli frelst, men frelsen er en gave. Mange kristne kjenner hele tiden fordømmelse fordi de gjør for lite for Gud, eller ikke får det til.  Et “blandingsevangelium” har ingen kraft. Kraften ligger ene og alene i de gode nyhetene om hva Jesus har gjort. Og det Jesus har gjort er rett og slett nok!

Paulus er tydelig i sin tale. Det finnes bare ett evangelium, og det handler ikke om hva vi skal gjøre, men om hva Jesus har gjort!

“Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet!”  
Galaterne 1:8