Å leve himmelvendt

Jeg husker godt min egen mormor. Hun bodde hjemme hos oss fra jeg ble født, og hun døde da jeg var 11 år gammel. Mormor var himmelvendt. Jeg kan huske hvordan hun hele tiden forventet at Jesus skulle komme tilbake, og hun var stadig opptatt av himmelen. Samtidig var hun praktisk og jordnær. 37 år gammel ble hun enke med tre små barn under fire års alder. Det var aldri noen mulighet for henne til å leve virkelighetsfjernt eller ansvarsløst. Midt i et tøft liv med mange prøvelser var Jesu komme og himmelen for henne et levende håp.

Hva betyr det å være himmelvendt? Det handler ikke om å leve i en drømmetilværelse uten bakkekontakt. Det betyr heller ikke å flykte fra problemer og vanskeligheter, eller ansvar og forpliktelser. Å være himmelvendt har heller ikke noe å gjøre med manglende livslyst eller en tilværelse uten mål og mening. Den himmelvendte er heller ikke bare opptatt av åndelige ting, men det handler om å ha en dimensjon i sitt liv som er større enn denne verden, og la det påvirke og prege vårt liv her i verden!

Livet med Kristus er ett liv med bena på jorda og hjertet i himmelen. Bibelen sier at vårt blikk skal være vendt mot det som er der oppe! Vårt hovedfokus skal altså være de himmelske verdier og kvaliteter. Det gjør oss ikke fremmedgjorte eller udugelige for livet i denne verden, men det gir oss kraft, inspirasjon og verdier til å leve livet her på jorden. Som Guds barn har vi vår borgerrett i himmelen. Vi har altså dobbelt statsborgerskap. Som menneske er jeg norsk statsborger, og det norske passet gir meg åpne dører verden rundt fordi Norge er et fredelig land med få fiender. Men vi er også borgere av himmelen, og vi representerer himmelriket i denne verden. Vår oppgave er på formidle himmelrikets kvaliteter til menneskene rundt oss.

Vi har lyst til å leve lange og gode liv her i verden. Det er rett og normalt. Gud har en godplan for våre liv, han har omsorg for oss, og han vil at det skal lykkes for oss. Han vil at vi skal være til velsignelse for andre mennesker. Men vi mister noe vesentlig hvis vi glemmer at vi er på vei til et bedre sted. Det er godt å leve her, men Paulus sier at “for meg er livet Kristus og døden vinning”. Med andre ord; et meningsfullt liv og en himmelsk framtid!

Mange spør hvordan det er i himmelen. VI kan lese en del om det i Bibelen, ikke minst i Johannes Åpenbaring hvor den gamle apostelen i fangenskap på øya Patmos får se inn i både endens tid og den himmelske verden. Med vakre ord beskriver han himmelen og det nye Jerusalem. Likevel aner vi at han var begrenset av menneskelige ord og språk, for det som himmelen rommer er det umulig fullt ut å beskrive.Det kommer fra tid til annen en bok om noen som har “besøkt” himmelen og kommet tilbake. Mange opplever slike bøker sterke og byggende for troen, og det er for så vidt bra. For min del engasjerer det meg lite å finne ut hvordan det ser ut i himmelen. Jeg tror Bibelen har gitt oss et glimt, men vi vil aldri se skjønnheten eller helheten før vi er der. Det som virkelig fasinerer meg er himmelrikets kvaliteter og verdier. Bibelen beskriver himmelen som en sted uten synd, vondskap, forbannelse, sykdom, krig, katastrofer, og den gode listen vil bli lang!

Himmelen er virkelig. Jesus sa at han skulle gå bort og berede et sted, en bolig, for den som tror på ham. Vi har et budskap til mennesker overalt i denne verden. Jesus ga sitt liv for oss alle, og gjennom troen på ham og ikke noe annet, er vi rede og klare for himmelen når dette livet er over.
Når vi tar imot Jesus flytter himmelen inn, og når livet her på jorden er over flytter vi inn i himmelen!

Hva skjer når lederne faller?

Fra tid til annen kommer meldingen om at kjente predikanter og kristne ledere faller. Det kan være på det seksuelle eller det økonomiske området.  Det er like trist hver gang, aller mest for den det gjelder og de impliserte i familie og tjeneste, men også for omdømmet til kirke og kristent arbeid. Media er selvsagt “flinke” til å eksponere dette. Dette viser med all tydelighet at ledere også er svake mennesker. Guds nåde og tilgivelse er den samme for alle mennesker, mer konsekvensene og ringvirkningene er mye større når det går galt for lederne og forbildene. Mange mister på grunn av slike ting respekten for kristent lederskap, og ikke minst mange unge opplever skuffelse og frustrasjon når eksemplene svikter.

Høy standard
Ingen av oss er perfekte, heller ikke ledere. Derfor er det ingen grunn til arroganse eller selvgod moralisme i forhold til de det går i stykker for. Dømmesyke er ingen nådegave! Derimot sier Bibelen at “den som står skal passe seg så han ikke faller”. Likevel skal det forventes en høy standard og intergritet blant ledere, både innen politikk, business og næringsliv, og ikke minst blant kristne ledere. Ingen av oss lever alene som en øy ute i havet, og en leders liv vil på en spesiell måte påvirke andre, på godt og vondt. “Ledere kaster lange skygger,” sier den kjente pastor og rådgiver John C. Maxwell.

Nettverk som fungerer
De siste årene har vi sett at at flere internasjonalt kjente ledere for større kirker og TV-predikanter har falt på på det seksuelle plan.  Jeg er ikke ute etter å dømme dem.  Jeg er heller ikke ute etter å unnskylde alvorlige feiltrinn, men noe har utviklet seg feil i livet. Noen ganger er det lettere å takle store forsamlinger og Tv-studioet med kamera og lys, enn sin egen hjemmebane. Men en leder har uansett først og fremst ansvar for sitt eget liv. “Ta vare på deg selv og på hjorden”, er et viktig råd fra Bibelen. Likevel er det betimelig å stille spørsmål med hva slags relasjoner og nettverk ledere omgir seg med. Hvem er tilstede for dem når visjonene grenser til overdrivelser og svermeri,  den økonomiske satsingen mangler bakkekontakt, og presset på livet og familien blir for stort. Er det ingen som våger å si noe til disse ledere, eller har de ingen rundt seg i posisjon til å gjøre det?

Gjenopprettelse
Når en leder faller, f. eks på det moralske området, er det avgjørende at vedkommende erkjenner situasjonen, og at man er villig til å ta imot hjelp. Som regel vil det ta tid å gjenopprette troverdigheten. Dette kan være en prosess på flere plan; personlig, innen familie, og i forhold til menighet og omverden. Dette handler ikke om en offentlig “skittentøyvask”, men at det er troverdige mennesker som hjelper de impliserte i prosessen.
I noen tilfeller er det vanskelig og heller ikke ønkelig at vedkommende kommer tilbake i samme tjeneste, fordi tilliten er helt ødelagt. Men Gud handler med oss gjennom nåde, og det finnes alltid en vei videre for den ydmyke.

Ansvar
Vi har et ansvar for å hjelpe de som har opplevd et fall, eller som det ufrivillig har gått i stykker for, f. eks. i ekteskapet, slik at de kan oppleve en gjenopprettelse og komme på banen igjen på rett måte og til rett tid. Dette må gjøres slik at sunnheten og standarden i lederskap bevares. Behovet er stort for gode forbilder, og karakter, integritet og tillit er avgjørende i lederskap.

Lev nå og omfavn livet

Livet har mange faser og fasetter. Alle ønsker vi å være lykkelige, men livet møter oss både på godt og vondt. Et lykkelig liv er ikke nødvendigvis et lett liv, men et meningsfullt liv. Samtidig betyr livet stadig forandring. Det handler ikke om ustabilitet, men et godt liv bygges og utvikler seg med en solid grunnvoll under føttene.

Liv er forandring Jeg husker godt Aril Edvardsens ord: “Det er bare statuer som ikke forandrer seg.” Godt og treffende sagt. Hele livet går vi fra fase til fase. Det er helt naturlig. Å kjempe imot livets fornyelse og forandring er en tapt sak! Det samme gjelder i kirke og menighet. Noen ønsker at alt skal være som det engang var, men det er bedre å akseptere at liv er forandring og fylle dagen og tiden vi har med innhold og mening. Vi kan tape dagens gleder og muligheter ved å tenke at alt skulle vært som det engang var, eller at alt var bedre før. Når sant skal sies var ikke alt bedre før. Tvert om, alle tider og perioder i historien har hatt sine utfordringer, og alle faser i livet har sine kamper og gleder. Hvis vi skal ta på oss nye klær må vi ta av oss de gamle. Slik er det også i livet. Vi må forlate gamle og utdaterte tankebaner og åpne oss for nye friske tanker. Gjennom livets faser Paulus skriver at da han var barn tenkte han som et barn, men da han ble mann la han av det barnslige (1Kor 13:11). Han vokste i modenhet og gikk videre i livet. Det kan noen ganger være utfordrende. De uskyldige barneårene går fort over, og den spennende ungdomstiden tar slutt før vi aner det. Så begynner voksenlivet og vi må ta ansvar for eget liv, enten vi er single eller gift. Mange får barn og en ny fase kommer med masse glede, men også nye utfordringer. Årene går og en dag flytter barna ut og ekteparet er alene tilbake i hjemmet. Sammen skal de fylle livet med innhold. Barnebarn kommer med nye oppgaver og nye gleder. Etter hvert banker alderdommen på døren og en må kanskje flytte til en mindre leilighet. Kanskje en mister ektefellen og blir alene. Hver fase i livet har sine sorger og sin glede, og hver ny fase har sine utfordringer. Livet er et byggverk som utvikles hele tiden, men det stopper opp hvis vi blir sittende fast i gårsdagen. Uansett alder er det viktig å omfavne neste fase og se framover.

Du kan ikke leve i fortiden Ett er sikkert. Vi kan ikke leve i fortiden. Jeg tenker at det er fire viktige ting i forhold til fortiden. For det første er det viktig å vite at vi er tilgitt. Syndenes tilgivelse og Guds rettferdighet av nåde gjør at fortiden kommer i et annet lys, uansett hva vi har gjort eller hva vi har opplevd. Tilgivelse gir frimodighet til å møte en ny dag! For det andre trenger vi Guds nåde og kraft til å glemme. Noen har vonde ting i sin fortid, ting som har skjedd og som aldri kan gjøres om igjen. Opplevelser eller erfaringer som sårer og ødelegger. Enten en selv var skyld i dette eller andre påførte en smerten, kan Jesus gi nåde og hjelp til å glemme. En husker det, men likevel sårer det ikke på samme måte lenger. For det tredje kan vi lære av fortiden, både det det vi lyktes med og det som gikk galt. Fortid og erfaring er en god tjener, men en dårlig herre. Gårsdagen må aldri lede oss, men vi kan lære og vokse. For det fjerde er det viktig å ta med alt det gode, og være takknemlig til Gud og mennesker, og gå videre. Livet bygges sten for sten og vi bygger videre på det vi har lært og det positive vi tar med oss. Du kan aldri leve et meningsfullt liv med blikket rettet mot fortiden.

Lev nå og omfavn livet Det så viktig å være venn med seg selv. Du er elsket av Gud. Aksepter deg selv som den du er. Ikke kjemp mot deg selv, din personlighet, din fortid eller din egen alder. Vær venn med livet. Selv i vanskelige dager er hver ny dag en gave fra Gud som vi bør ønske velkommen og omfavne. Velg dine kamper. Respekter deg selv, men ikke ta deg selv alt for høytidelig. Slapp litt av på innsiden. Det finnes kamper i livet som vi må kjempe, men slutt å kjempe med det som ikke skal eller kan forandres. Det største av alt er at Jesus er der hele tiden. Troen på ham er livets store resurs, i gode og vonde dager. Hver dag er han der og sier med sitt ord: ” Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke?” (Jes 43:19)