Hva gjør vel det?

Jeg har lite sans for kristne som hele tiden beklager avkristningen og tilstanden i verden. Mye av det de sier kan være sant, men det forandrer ingen ting. Likevel er sannheten at vi trenger forandring! Men forandringen handler ikke først og fremst om verden, men om oss kristne. Erkebiskop William Temple sa i sin tid: “Kirken er den eneste institusjon på jorden som eksisterer til fordel for de som ikke er medlemmer“. Vi må rett og slett forandre vår tankegang og begynne å tenke og leve utadvendt. Med andre ord; ut av det innadvendte og inn i det utadvendte!

Hvordan er menigheten vi tilhører? Er den attraktiv, åpen og varm slik at nye mennesker vil trives, ja, til og med mennesker som ikke tror eller bare har begynt på troens vei? Har menigheten – du og jeg – venner som ikke er kristne? Jesus var “tolleres og synderes venn”, og de flokket seg rundt ham for å være sammen med ham. Jeg har lyst til å utfordre deg på et ærlig spørsmål. Ville du selv gått i din egen menighet hvis du var ny i byen eller bygda og lette etter en menighet? Vi må bare innrømme at det er mange kjedelige og uinspirerte møter, og mye innadvendte og egoistiske holdninger.

Henry Brattli var forstander i pinsemenigheten i hjembygda da jeg “stormet fram” som ung, radikal kristen. Han trodde på meg, han så Guds kall i livet mitt, og han ga meg frihet til å satse ungt og utradisjonelt på nye veier og nye metoder i en tid da det meste var forbudt! Mange nye kom til tro i denne perioden. En del menigheter har mange unge på ungdomsmøtet på fredag eller lørdag, men hvor er de på søndag? I stedet for å kritisere dem bør vi heller involvere dem i hvordan møtet eller gudstjenesten skal være. Det vil bety en annen møtestil og musikkstil, men hva har vi å tape?  Reprise og “Minns du sången” er vel og bra, men forandrer lite.

Jeg husker godt en søndag formiddag i hjemmemenigheten. Ungdomskoret vårt sang med fullt band, det var nytt og fremmed for mange. En eldre mann sto opp og ba med sterk stemme:” Kjære Gud. Jeg forstår meg ikke på det disse ungdommene driver med….”  Jeg ble stille og ventet det verste, men så fortsetter han: “Men jeg merker at det er din Ånd som er med dem!” Han var ikke “eldstebror” og ble kanskje ikke sett på som en åndelig kapasitet, men jeg har alltid tenkt siden at han er en av de mest åndelige mennesker jeg har møtt. Han klarte å skille mellom egen stil og Guds ånd.

Alle generasjoner hører sammen i Guds familie, men den unge generasjonen må sette tonen! Og vi som er litt eldre kan jo bli verdensmestere i “kamelsluking”. Liss-Bente og jeg har en drøm. Det er å sitte midt i salen i vår menighet når vi blir gamle, med massevis av unge rundt oss som lovsynger Herren. De vil sikkert gjøre mange ting annerledes enn hva vi gjorde, men hva gjør vel det?

Reklamer

Ny kristen TV-kanal!

Jeg leser i dag at TV2 ikke fornyer kontrakten med Egil Svartdahl og TV-Inter. Enda en ny TV-kanal som blir så kommersiell at det ikke er behov for noe av det viktigste for alle mennesker, tro og livskvalitet. Dette er beklagelig. Overalt møter jeg mennesker, også av de som ikke bekjenner seg til kristen tro, som ser på Egils program med stor interesse. Jesus hører hjemme blant folket, og det gjør også kristen TV.

Vi har flere 24 timers kristne TV-kanaler som når vårt land.  Det ligger et stort engasjement bak disse kanalene. Jeg sier ikke at alt er dårlig, men helhetsinntrykket disse kanalene gir er at dette er indremedisin for kristne, og ofte en spesiell type karismatiske kristne. Mange av programmene viser tydelig  gapet mellom de kristne og den verden vi skal vinne, og de bekrefter den innadvendthet, isolasjon og selvopptatthet  som mye av den kristne verden befinner seg i.  For min del har jeg mistet mye av interessen for og troen på de kristne TV-kanalene, og noen ganger er min eneste “bønn” at ikke-kristne mennesker ikke skal slå på TVn eller zappe seg innom disse kanalene og få bekreftet sine fordommer og motforestillinger mot kristen tro.

Både fraværet av god kristen Tv på kanaler som Tv2 og all den kristne ukulturen som foregår på de kristne kanalene, overbeviser meg mer enn noen gang om at vi trenger en ny type kristen TV- kanal i Norge.  Jeg tenker på en bred allmenn TV- kanal som har som hovedmål å presentere evangeliet – de gode nyhetene om Jesus – på en relevant og spennende måte, og en kanal som har stor bredde av programmer innen nyhets- og aktualitetssektoren, politikk og samfunn, kultur og kirke, barn, ungdom og familie, og film og underholdning.  Alle programmer må ikke være “kristne”, men alle programmer vi ha sunne og gode verdier i bunnen og ha positiv grunnholdning til verden og menneskene rundt oss. Det betyr at høy kvalitet både i innhold og presentasjon er en selvfølge.

Hvis dette skal lykkes, må kristne stå bredt sammen på tvers av kirkesamfunn. Her må tunge aktører inn, alt fra forretningsfolk til evangeliske trossamfunn og mediabevisste og dyktige kristne ledere i et unikt og historisk samarbeid om det som er aller viktigst. Norge behøver å høre de gode nyhetene om Jesus, og Norge behøver en bred allmenn TV-kanal som ikke tjener kommersielle interesser, men menneskers beste! Dette burde være mulig hvis vi ta konsekvensene av at vi er ikke kirker eller kristne for oss selv, men for andre – og for alle!