Litt mer himmel

Høsten 2016 opplevde vi det som vi aldri trodde kunne skje, vi mistet vår yngste sønn. Han ble bare 33 år gammel. Et slikt sjokk setter sitt preg på livet og mye settes i et annet perspektiv. I denne situasjonen opplevde jeg at et skriftavsnitt på en spesiell måte ga styrke, håp og tro. Du kan lese det selv i Romere 8:18-39.

Designet for evigheten
Enten livet her i verden blir langt eller kort, har det ”kort holdbarhet” i evighetens synsvinkel. Bibelen bruker ordet ”forgjengelighet” som betyr ”alt som blir borte, som ikke varer, som opphører å eksistere”. Det betyr også ”dødelig og jordisk”.
Jeg husker første gang jeg så en død person. Det var mormor. Hun døde åttifem år gammel, og jeg var elleve. På den tiden lå ofte de døde hjemme noen dager før de ble kjørt til kapellet. Jeg spurte mamma om lov til å gå inn på mormors værelse og se henne. Gå inn du, sa mamma. Jeg gikk stille inn og stilte meg høytidelig ved kisten. Hun lå der så vakker, pyntet i hvitt og med foldede hender. Likevel var noe forandret. Hun var kald og hvit i ansiktet. Den første tanken som kom til meg var denne; ”Men mormor er jo ikke her.” Jeg forsto faktisk at hun hadde flyttet ut av kroppen og hjem til Gud.
Som mennesker er vi først og fremst åndsvesen. Jo visst er vi en helhet bestående av ånd, sjel og kropp, men det indre mennesket, menneskets ånd, kommer aldri til å dø. Vi er ”designet” for evigheten. Den kjente pastor og misjonær Oswald Smith uttalte: ”Når dere får høre at jeg er død, skal dere ikke tro det. For da lever jeg som aldri før.”

Gjennom alt
I denne verden opplever vi lidelser. Men lidelsen ”kan ikke regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår”(Rom 8:18). Paulus fortsetter i vers 26: ”Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud”. Midt i prøvelser kan dette være vanskelige ord å gripe. Omstendigheter og følelser sier noe annet, og heldigvis har vi lov til å føle både smerte og lidelse.
Dette betyr ikke at alt som skjer i denne verden er Guds vilje, eller at vi skal overgi oss til en ”skjebnetro”. Noen sier nesten uansett hva som skjer; hva mente Gud med det? Jeg er glad for at Gud ikke står bak alt som skjer og at han heller ikke har en mening med alt som skjer. Det ville skape et forvirrende gudsbilde. Men Gud er god, og han har seiret over alt det vonde, og han er med gjennom alt. Noen ganger må vi velge å tro Guds ord, selv om vi ikke forstår. Et langt liv med Gud lært meg at Guds Ord er sant.

Litt mer himmel
Lysten til å leve er en viktig drivkraft. Samtidig har vi håpet om en himmel. Det skaper en sunn balanse. Jeg tror vi kan bli mer «himmelvendte» uten å miste bakkekontakten.
En dag skal vi ut av forgjengeligheten og over i en ny dimensjon; det evige, herlige og fullkomne. Vi forstår ikke alt dette, og vi vet egentlig veldig lite om hvordan himmel og evighet er. Det er vissheten om en evig verden uten synd, ondskap, forbannelse, krig, nød, sykdom og fattigdom som fascinerer meg. Samtidig som jeg takker Gud for livet her og trives godt i den kroppen jeg har fått, vet jeg at den er bare et midlertidig bosted, og livet her er et midlertidig oppdrag. Jesus betyr håp og framtid for alle mennesker. Jeg elsker avslutningen i Romerbrevet kapittel 8: ”Ingenting skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Jesus Kristus, vår Herre”.