KrF og veien videre

Kristelig Folkeparti gjorde et dårlig kommune- og fylkestingsvalg. Noen steder var det framgang, men stort sett var resultatet ikke oppløftende. En framgang i forhold til de dårligste meningsmålingene blir en mager trøst. Knut Aril Hardeide kom inn som ny partileder, og hans deltagelse i TV-debatter og media var etter min mening god. Han stil og tale var forfriskende, troverdig og tydelig, og han har stor støtte i partiet. Likevel skal det mer til enn begeistring rundt en en ny partileder for å løfte partiet til gamle høyder. Partiet må tilbake på offensiven. Spørsmålet er hva som må til, og det holder selvsagt ikke med enkle og lettvinte svar.

I en partiflora hvor det kanskje er for mange partier, vil jeg likevel hevde at det er behov for et tydelig, verdibasert parti. Samtidig er det krevende for KrF å være et kristent verdiparti i en tid da det ikke i samme grad som før er klar og entydig tale i viktige tros-og verdispørsmål fra kirkens ledere. Like fullt må partiet etter min mening ta vare på den opprinnelige visjonen, å være et “lys og salt” i politikken og landet på en folkelig og relevant måte.

Jeg har støttet endringen fra den mye omtalte bekjennelsesparagrafen til en forpliktelse på partiets verdier. Uansett står den eksisterende paragrafen til neste landsmøte. Det var svært interesannt å se at landsmøtet i KrFU nylig ikke fikk det nødvendige flertell for å slutte seg til en fjerning av bekjennelesparagrafen. Det var et viktig signal om noe av det som rører seg i store deler av partiet, også i den unge generasjonen. Bekjennelsesparagrafen vil kanskje ikke overleve, men KrFUs vedtak vil påvirke til en større tydelighet på hvilke verdier man må forplikte seg til som tillitsvalgt i partiet. Et krav om forpliktelse til et tydelig verdidokument kan også føre til et samlende vedtak i landsmøtet 2013, og vil etter min mening være en forutsetning for partiets troverdighet og bærekraft, og vekst. Det som kan samle partiet i denne saken er at forpliktelsen er så tydelig at det ikke er noen tvil om at det er mennesker som bygger på den kristne tro og verdier som har  tillitsverv i partiet.

KrF behøver en fornyelse, både visjonært og politisk. Jeg tror på en revitalisering av gode, gamle kjernesaker, samtidig som nye dagsaktuelle saker settes på dagsorden. Noen av dette ligger allerede i programmet. Det gjelder f. eks forslaget om å erstatte dagens abortlov med en lov som tar utgangspunktet i retten til liv. Kampen mot sorteringssamfunnet fortjener et større gjennomslag i et samfunn som mener seg å bygge på menneskeverd og toleranse. Ekteskapsloven er en viktig sak for partiet, og KrF har en stor oppgave i å arbeide for å gjenvinne ekteskapet som en ordning for én mann og én kvinne. Bekjempelse av fattigdom, og solidaritet, bistand, innvandring og kriminalpilitikk er andre områder hvor det er naturlig for KrF å være tydelig på banen. De gode sakene står i kø, men de må ha nye innfallsvinkler for å kommunisere med dagens mennesker.

Del denne

Reklamer

Et annerledes parti

For Kristelig Folkeparti har tiden bak vært vanskelig, og nå behøver partiet indre ro og en ny giv foran kommunevalget, og enda mer fram mot Stortingsvalget om tre år. Et valg som blir helt avgjørende for partiets framtid.  Uenigheten rundt bekjennelsesparagrafen har også vært, og er i noe grad fremdeles, en stor belastning.
For Kristelig Folkeparti har det vært viktig å gjennomgå en grundig evaluering av sin identitet og rolle i norsk politikk.  Dette arbeidet er heller ikke ferdig. Partiet må tilbake på offensiven i en tid hvor både det politiske og religiøse bildet har endret seg kraftig i Norge. Forhåpentligvis kommer partiet styrket og forfrisket ut av dette. Etter min mening er ikke dette tiden for, slik enkelte konservative kristne gjør, å miste troen på partiet og dømme det “nord og ned”. I så fall går man samme ærend som de som ikke ønsker et kristent verdiparti i det hele tatt!

Et annerledes parti
KrF må våge å tenke nytt og gå nye veier uten å kompromisse med de sentrale verdiene partiet bygger på. Det er nemlig det som kvalifiserer partiet til en plass i det politiske Norge, ikke som et vanlig parti, som enkelte i partledelsen har uttrykt det, men som et annerledes parti! De grunnleggende verdiene er fortsatt der som et felleseie, men hvordan de skal formidles og tilpasses dagens samfunn er det ulikt syn på. Tydelighet og relevans er et par av stikkordene. Det behøves ny frisk entusiasme for gode, gamle verdisaker som livsrett og menneskeverd, og partiet skal ha ros for at det hvert år legger fram forslag til endring av abortloven i Stortinget.  Det behøves et parti som urettelig og uavhengig av trender og meninger vil arbeide for å forandre både abortloven og den nye ekteskapsloven. Ingen kamp er tapt så lange noen kjemper!  Samtidig trenger partiet å komme opp med nye tidsaktuelle saker. De gode sakene er der, men det må jobbes med tydeliggjøringen og formidlingen i et samfunn hvor media i alt for stor grad  setter dagsorden. For KrF handler det om å sette seg i førersetet og våge å vise vei.

Kristendom og politikk
Når vi hører enkelte KrF politikere si at man ikke må blande politikk og kristendom, er det bare delvis rett. Vi skal ikke blande menighet og politikk, det er noe helt annet. En tydeligere forståelse av rolledelingen mellom menighet og politikk, er en stor og viktig utfordring. KrF skal selvfølgelig ikke tolke alle teologiske spørsmål, det hører hjemme i kirken.
Men for et parti som henter sitt verdigrunnlag fra Bibelen og bærer kristennavnet, kommer man helt feil ut hvis man ikke kan nevne Bibelen eller troen med frimodighet. For et kristent verdiparti vil Bibelen og teologien skape forutsetninger og vilkår for politikken, og sette rammer for den ideologi som ligger til grunn for partiets politikk. Det ville vært merkelig om en ultrablå høyrekonservativ person eller markedsliberaler skulle ha et tillitsverv i Sosialistisk Venstreparti. Det er en selvfølge at de som leder partiet har en sosialistisk ideologi. Like selvfølgelig er det at de som leder et kristent verdiparti skal ha et tydelig kristent verdigrunnlag.

KrF og kirken
Kristelig Folkeparti har alltid hatt et nært forhold til kirke og kristendom. Det er naturlig, selv om man må jobbe med grenseoppgangene. Etter min mening skal kirken holde seg unna partipolitikk, selv om den må ha både rett og plikt til å mene noe om samfunnsspørsmål og politiske saker. Det er også helt naturlig at mange av kirkens og Krfs meninger er sammenfallende.
KrF vil derfor ha et nært forhold til den kristne kirke og til kristne miljøer akkurat som Arbeiderpartiet har et nært forhold til arbeiderbevegelsen, Senterpartiet til bønder og landbruk osv. Likevel skal skillelinjene være klare mellom menighet og politikk, og det vil selvsagt være kristne i ulike partier, akkurat som det er bønder fiskere og arbeidsfolk i alle partier.

Jeg ønsker Kristelig Folkeparti lykke til i denne viktige fasen i partiets historie.

Bekjennelsesparagrafen og KrF

Etter det dårlige valgresultatet for Kristelig Folkeparti for snart ett år siden, har partiets strategiutvalg jobbet med partiets framtidige politiske linje, ikke minst i forhold til det å være et kristent parti. Et høyst nødvendig arbeid. En av konklusjonene så langt er at utvalget anbefaler å fjerne den etter hvert omstridte bekjennelsesparagrafen som sier at du må være en bekjennende eller personlig kristen for å ha tillitsverv i partiet. Jeg støtter denne konklusjonen!

Jeg har tidligere skrevet om Kristelig Folkeparti og forholdet til tro, teologi og menighet. Det skal være tydelig forskjell på et politisk parti og en menighet. Her stiller mange konservative kristne alt for store krav og forventninger til partiet. Samtidig blir det feil når ledere innen partiet avviser enhver sammenblanding av teologi og politikk. Selvsagt ligger Bibel og teologi til grunn for ideologien i et parti som bærer kristennavnet, akkurat som sosialismen ligger til grunn for Arbeiderpartiets ideologi. Men det betyr ikke at partiet skal tolke eller ha klarhet i alle teologiske spørsmål. Når kirken ikke vet, hvordan kan KrF vite?

Jeg tror det er behov for et bredt Kristelig Folkeparti som samler folk bak grunnleggende og viktige kristne verdier. Her er det rom for mange som ikke aktivt bekjenner seg som personlig kristne, men som likevel vil bygge samfunnet på disse verdiene. Derfor blir en firkantet bekjennelsesparagraf feil. Den har hatt sin tid og sin betydning, men ikke lenger på samme måte.

Hva så? Selvfølgelig må partiets tillitsvalgte og kandidater til politiske verv slutte seg til et verdidokument. Dette dokumentet må tydelig og vise hvilke grunnleggende verdier partiet bygger på. Dette må selvsagt bygge på samlende og grunnleggende verdier fra Bibel og kristen tro. Det skal bli spennende å se hva strategiutvalget og partiets ledelse kommer opp med her! Det vil avgjøre partiets framtid!