Fokus på Jesus

Vi er veldig oppatt av at Gud må gjøre noe. Derfor ber vi om at Gud må gripe inn i våre personlige situasjoner, og med tanke på land og folk roper vi til Gud om at han må gripe inn og sende vekkelse. Selvsagt er det mange situasjoner hvor vi behøver å se Guds forvandlende kraft. Likevel blir det ofte mye mas og strev, og lite tro og hvile! Hvis vi bare ba litt mer, trodde litt mer og gjorde litt mer, vil det bryte gjennom, og hele tiden føler vi at det er rett rundt hjørnet. Vi oppfører oss som om Gud er langt borte, enda han er nær ved. Lovsang og bønn handler om å få Gud til å komme og gjøre noe, i stedet for å takke for det han har gjort. Det blir nesten som om vi med vår innsats må forandre Gud slik at han blir villig til å gjøre noe. Men Bibelens budskap er at Gud har gjort alt det som må gjøres – en gang for alle! Med andre ord, gjort er gjort!

Blikket festet på Jesus
I Efeserbrevets første kapittel kan vi lese om hvordan Paulus ba for menigheten. Man kunne tenke at han ba om at de måtte få mer kraft, være mer ivrige, vinne flere for Gud, og oppleve større ting. Men egentlig ber han bare om en eneste ting, at de må få se klarere hvem Jesus er og hva han har gjort på korset. Her tror jeg vi rører ved kjernen. Vi trenger et fornyet fokus på hva Jesus har gjort for oss. Det forløser takk og tilbedelse, bønn og tro, renhet og hellighet, og kraft til liv og tjeneste. Når menighetens forkynnelse og lovsang slutter å handle om alt det vi må gjøre og i stedet handler om det Jesus har gjort, kommer det forløsning og respons fra hjertene. Vår forståelse av kristenliv, menighetsliv og tjeneste blir totalt forandret når vi baserer det 100 % på det som Jesus har gjort. Den enkle troskapen og kjærligheten til Jesus blir drivkraften i våre liv. Da skal vi også få se at det vi har bedt om og lengtet etter blir en virkelighet.