Bare ett evangelium

Paulus brev til Galaterne er adressert til en gruppe menigheter i provinsen Galatia i nåværende Tyrkia.
Apostelen er opprørt fordi lovlærere, kalt “judaister”, var kommet inn i menighetene og forkynte at de troende måtte la seg omskjære. Judaistene benektet ikke at det var nødvendig å tro på Jesus for å bli frelst, men det var ikke tilstrekkelig. I tillegg til troen måtte man la seg omskjære og holde Moseloven. Det ble et slags “blandingsevangelium”. Paulus tordnet mot dette og kaller det et annet evangelium.

Hva er et annet evangelium? Det er et evangelium som bygger på hva som helst annet enn det som Jesus har gjort, et evangelium som legger noe til det Jesus har gjort, eller et evangelium som blander inn det minste av loven, selvstrev eller egne gjerninger som grunnlag for frelse eller det kristne liv!  Da blir det sammenblanding av religion og liv, og det fører bare til frustrasjon og nederlag.

Dessverre er det mye “blandingsevangelium”.  Mange tror at de må gjøre noe for å bli frelst, men frelsen er en gave. Mange kristne kjenner hele tiden fordømmelse fordi de gjør for lite for Gud, eller ikke får det til.  Et “blandingsevangelium” har ingen kraft. Kraften ligger ene og alene i de gode nyhetene om hva Jesus har gjort. Og det Jesus har gjort er rett og slett nok!

Paulus er tydelig i sin tale. Det finnes bare ett evangelium, og det handler ikke om hva vi skal gjøre, men om hva Jesus har gjort!

“Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet!”  
Galaterne 1:8

Selvsentrerte kristne

Den svenske pinselederen Pelle Hørnmark har besøkt de svenske pinsemenighetene og konkludert med at menighetslivet er “for internt, for innadvendt” og for selvsentrert”. Dessverre er det ingen tvil om at han stiller rett diagnose. Det gjelder selvsagt ikke bare Sverige. Situasjonen er stort sett den samme i Norge og i hele Skandinavia. Den norske pinsebevegelsen melder i sin årsrapport om tilbakegang i 2008. Jeg tror de deler denne “skjebne” med de fleste kirkesamfunn.  Hvis det ikke kommer en radikal forandring, et paradigmeskifte, i vår forståelse av å være kirke, er jeg redd Norge kan oppleve en massiv “menighetsdød” i løpet av de neste tyve år.

På tide å våkne
Det er på høy tid å våkne. De fleste kirker og forsamlinger i Norge har en innadvendt menighetskultur hvor det meste går ut på å ta vare på det som er bygd opp. Tradisjonen er herre i stedet for tjener. Det finnes unntak, men i hovedsak er situasjonen urovekkende. Kontrastene er store.  Guds kjærlighetssirkel omfatter alle mennesker,  Jesus har gitt sitt liv for alle, evangeliet – de gode nyhetene – skal  bringes til alle, men Jesu kirke på jord er i stor grad opptatt av seg selv og sin innadvendte virksomhet.

Menighetsdød
Jeg tror det er to grunner til at mange menigheter kan bli “tatt av kirkekartet” i løpet av de neste tiår  hvis ikke noe radikalt skjer. Det ene er isolasjonen i forhold til den verden vi skal vinne. På tross av at de fleste i menigheten selvsagt bor og jobber blant ikke troende mennesker, bygger man ikke vennskap med disse på en slik måte at de inkluderes i våre sirkler.  Menigheten man tilhører har også et så tradisjonelt og innadvendt opplegg at man ikke engang ser det aktuelt å invitere vennene med til gudstjenester eller smågrupper. Den andre grunnen er manglende satsing på barne- og ungdomsgenerasjonen. Mange menigheter har et godt ungdomsarbeid, men ungdommen får ikke sette sitt preg på gudstjenesten eller søndagsmøtet. Der går det på tradisjonenes premisser, ofte med en stil som ligger mange år tilbake i tid. Det betyr dessverre at mange unge vil etter hvert forsvinne fordi man ikke opplever at søndagsmøtet er aktuelt for dem.

Modige ledere
Pelle Hørnmark uttrykker behov for modige ledere, og han utfordrer  dem til å identifisere de som brenner for å nå ikke-kristne, og satse på dem. La dem sette agendaen og utforme gudstjenesten, sier han. Radikalt, men nødvendig. Mitt håp er at mange menigheter og ledere vil ta de rette valg med tanke på framtiden. Vi må ikke glemme hva det dreier seg om. Det dreier seg om menighetens framtid som et effektivt redskap i Guds hånd. Det handler om menneskers frelse og nasjonens framtid!

Fritt ord – for noen eller alle?

Ubetinget kjærlighet til mennesker og respekt for det enkelte menneskes verdi  er en sterk bibelsk og kristen tanke som springer ut fra skapelsen og ikke minst fra Jesus selv. Religionsfriheten og ytringsfriheten er verdier som det er verd å kjempe for, og der hvor disse friheter ser ut til å kollidere, vil våre holdninger hjelpe oss å sette de rette grensene og møte meningsmotstandere med både tydelighet og respekt.

Den intolerante toleransen
Humanismen er den nye folkereligionen. Humanismen bruker mange ord som høres kristne ut. Kjærlighet, forståelse, respekt og toleranse er noen av dem. Men innholdet blir annerledes. Det blir kjærlighet uten moral, forståelse uten  sannhet , respekt uten normer, og toleranse uten tydelighet.  Jeg mener det er all grunn til å respektere homofile, men jeg forventer også respekt for det syn at ekteskapet er en gudgitt ordning mellom en mann og en kvinne.  Det skulle bare mangle om vi ikke respekterte muslimer og mennesker uansett religion, men samtidig forventer jeg respekt for min frimodige tro på at Jesus er verdens frelser.  Voltaire som regnes som den moderne humanismens far, uttalte: “Jeg er dypt uenig i dine meninger, men vil inntil døden forsvare din rett til å ytre dem”. Årets utdeling av ”Fritt Ord-prisen” kan det være mange meninger om, men den ga en underlig følelse av at noen mener at “fritt ord” ikke skal gjelde alle.

Religion
Kristendommen har ofte framstått hard og respektløs. Den offisielle kristne kirke har mange mørke sider gjennom historien. Den kristne religionen er ikke bedre enn de andre. Fremmedfrykt eller rasisme har ingen basis i Bibelen. Evangeliet handler om at Gud elsker alle mennesker like høyt, og at han sendte Jesus for alle menneskers synd og skyld. Guds nåde er ubegrenset, den gjelder alle og alle slags mennesker. Dette er så totalt annerledes enn religion. Religion er menneskets vei til Gud, men Jesus er Gud vei til oss. Gjennom Jesus kan alle mennesker komme til Gud. Med en dyp respekt for og kjærlighet til alle mennesker vil jeg forkynne de gode nyhetene, at ved tro på Jesus kan hvert menneske få relasjon med Gud!

Finanskrise og endetid

Finanskrisen har preget nyhetsbildet de siste månedene. Hele verden er berørt, og vi er vitne til hvordan børser og valutakurser beveger seg i takt med både realiteter og psykologiske effekter. Selvfølgelig er dette ramme alvor, og i den vestlige verden og ikke minst i Norge har vi alt for lenge levd på en bølge av velstand uten å ta hensyn til de faresignaler som har vært i lang tid. Verden må gå videre, og ting vil balansere seg og gå seg til, og også etter denne krisen vil vi i Norge være blant de som lever på verdens solside. Men vi har fått en kraftig vekker og påminnelse om at milliarder på bok og i oljefond ikke må være tryggheten i vår tilværelse verken som nasjon eller som personer. Alt kan snus opp ned i løpet av meget kort tid.

Det store bildet
Noen mener at finanskrisen er et tegn på at vi lever i endens tid. Svaret er både ja og nei. Bibelen sier at vi skal forstå tiden vi lever i, men den advarer oss mot å være for detaljerte eller “spissfindige” i vår forståelse av det profetiske ord. Det gjelder å se det store bildet. Samtidig er det ingen tvil om at endens tid vil være full av tegn, hendelser og rystelser både i skaperverket og i nasjonene. Finansverdenen er en del av dette. Ustabilitet, frykt og forvirring vil være blant årsakene til at verden begynner å rope på den sterke mannen som kan løse alle problemer, og svaret på dette vil i sin tid bli mannen som Bibelen betegner som Antikrist.
Jesus taler tydelig om alt som skal komme over jorden i endens tid. Han sier at menneskene skal bli maktesløse på grunn av frykt for det som skal komme over jorden. Ingen tvil om at vi ser opptakten til dette på mange områder i vår tid. Krig, terror, jordskjelv, naturkatastrofer og finanskriser er noen av stikkordene. Men dette betyr absolutt ikke at vi skal overgi oss til elendigheten. Hvorfor leve miljøbevisst og arbeide for fred når verden går under i alle fall? En slik holdning er feil. Vi vil arbeide konstruktivt for å ta vare på vår klode, og vi vil be og arbeide for fred og forsoning mellom mennesker av all vår kraft. Samtidig som vi vet hvordan det går til slutt, vil vi være helhjertet opptatt av å gjøre verden til et bedre sted!

Snåsamannen og helbredelse

Joralf Gjerstad fra Snåsa er uten tvil en interessant og spesiell person. Hans motiver synes edle, og rapportene fra mennesker som har fått hjelp kan vi ikke benekte. Mange spør seg hva dette fenomenet er og hvilke krefter som virker gjennom ham, og svarene er tydeligvis mange, fra Gud til djevelen. Jeg tror ikke alt er svart-hvitt. Gud har lagt positive krefter ned i oss mennesker som kan hjelpe, styrke og noen ganger helbrede. Et godt smil, en varm omfavnelse, en åpen samtale, omsorg og kjærlighet, ja, vi vet at det hjelper. Noen er kanskje mer utrustet på disse områder enn andre.

Ny åpenhet
Generelt er det en helt ny åpenhet i vårt samfunn for alternativ medisin og alternative former for helbredelse. Det hører sammen med en type “ny-åndelighet” som er på gang i vårt samfunn. Det er positivt, selv om ikke alt er like bra som serveres på tidens torg. Det er på høy tid at folk forstår at verken materialismen eller vitenskapen har svaret på alle spørsmål eller i seg selv kan gjøre livet lykkelig. Dessverre har resultatet i vårt velferdssamfunn blitt alt for mange “tomme hjerter” og en mengde moderne livsstilsykdommer. Ole Paus uttalte: “Vi har alt, men det er også alt vi har!”

Skolemedisin og det alternative
Den vanlige skolemedisinen har selvfølgelig sine begrensninger og sin utilstrekkelighet, og legevitenskapen har ikke på noen måter løst alle menneskehetens problemer. Likevel vet vi mye mer om hva denne står for både når det gjelder muligheter og begrensninger, enn det som er dokumentert i de alternative metodene. Her tror jeg medaljen har en bakside. Når vi går de alternative metodene etter i sømmene ser vi at flere av dem har et opphav i østlige religioner eller bygger på andre mystiske og udefinerte forutsetninger. Jeg tror det finnes noe som er både bedre og tryggere enn dette!

Over bekken etter vann
Den nye religiøse åpenheten i det norske folk er en stor mulighet og utfordring for det kristne budskap. Vi behøver nemlig ikke å gå “over bekken etter vann”. Jeg har personlig opplevd helbredelse flere ganger, og også bedt for syke som har blitt friske. Kristne har til alle tider praktisert forbønn gjennom enkel tro på Guds ord i Bibelen og kraften i Jesu navn. Det er selvfølgelig heller ingen motsetning mellom dette og det legene gjør. Kristen helbredelse handler ikke om varme hender eller mystiske fenomener, men om enkelt tro på det Jesus har sagt og det Jesus har gjort på korset. I en tid med stor åpenhet for det åndelige er mitt råd; vær frimodig, snakk med mennesker om Jesus, og praktiser håndspåleggelse og forbønn i hans navn.

Wynne Lewis var et stort forbilde

Pastor Wynne Lewis døde tirsdag denne uken i Paris på vei hjem fra møter. Med pastor Wynne Lewis har kristenheten mistet en av sine store og erfarne ledere. Han besøkte oss i Karisma Senter for bare to uker siden og talte inspirert om å drømme Guds drømmer for menigheten (se billedserie på www.karisma.no).

En pioner og et forbilde For meg har han vært en god venn, forbilde og inspirator gjennom mange år, og også en mentor. Jeg mottokk meldingen om hans død som et sjokk, og opplever det personlig som et stort tap. Jeg vil huske Wynne Lewis som en radikal og direkte person og leder. Han var åpen og fordomsfri, og gikk hele tiden nye veier. Samtidig som han var sterkt fundamentert i Guds Ord. Han var en ekte pioner som hele tiden banet vei, plantet og bygget. Wynne Lewis slo seg aldri til ro med status quo, og som han selv sa: «Jeg hater tomme stoler». Hans visjon og lidenskap var å se mennesker frelst og menighetene vokse. Kensington temple Wynne Lewis er opprinnelig fra Wales, og han ble 76 år gammel. Mest kjent er han kanskje fra sin tid som pastor i Kensington Temple i London fra 1980 til 1991. I denne perioden vokste menigheten fra 500 til 5000 medlemmer, og dette la igjen grunnlaget for den enorme veksten som har fortsatt i denne kirken fram til i dag under ledelse av hans etterfølger, Colin Dye. Fra 1991 var han i flere år leder for den internasjonale pinseretningen, Elim, før han de siste årene reiste fritt og forkynte over store deler av verden. Nå er han hjemme i herligheten. Løpet er fullført og målet er nådd!A tribute to Wynne Lewis: http://www.newwine.co.uk/wynnelewis/tributebooklet/index.html

Alkoholfri sone

Trosbevegelsens pastorer og predikanter i Sverige lover totalavhold, skriver DagenMagazinet.
Vi er alle enige om at alkohol er et stort samfunnsproblem, og misbruk av alkohol ødelegger stadig både enkeltmennesker, hjem og familier.  Når man hører om  at det utvikles  en “drikkekultur” i enkelte kristne ungdomsmiljøer, er det negativt og forkastelig.

Samfunnsproblem
Jeg forstår intensjonen med uttalelsen fra de svenske trospredikantene, og det er viktig å være på banen i dette spørsmålet.  Likevel vil jeg nyansere dette bildet og se det i en noe større sammenheng, selv om jeg er klar over at jeg går inn i et “farlig farvann” med mulighet for mange misforståelser. Jeg har ikke lest hele dokumentet fra Sverige, men ut fra det jeg leser i norske aviser er bakgrunnen alkohol som samfunnsproblem. Vi har det samme i Norge, og som kristne menigheter med et positivt samfunnsengasjement vil vi være på banen både preventivt, ikke minst i forhold til den oppvoksende  generasjonen,  og med aktiv innsats i rusomsorg og rehabilitering.

Alkoholfritt menighetsmiljø
Samtidig stiller jeg noen spørsmål ver å profilere menigheten utad som en  “alkoholfri sone”, ikke minst fordi vi i norsk frikirkelighet og kristen tradisjon har vært eksperter på  å  markedsføre oss på alt det vi er imot. Det skapes et bilde av den kristne kirke som moralens vokter og nærmest utilnærmelig for den verden vi skal vinne. Min erfaring blant ikke- troende er at når tilliten er etablert, har de ingen problemer med å respektere mine klare holdninger. Likevel har jeg ofte en utfordring med å forklare dem at frelse ikke har noe å gjøre med “å slutte med ting” eller “begynne med ting”, men at det handler om å ta imot det Jesus har gjort.  Jo, et menighetsmiljø skal være alkoholfritt, men ikke i den forstand at mennesker som drikker vin til søndagsmiddagen, eller har et alkoholproblem, ikke våger å sette sine ben i kirken. 

Hovedoppgave
Bibelen advarer sterkt mot misbruk av alkohol. Likevel er ikke bildet svart-hvitt. Vi lever i en flerkulturell og mangfoldig verden, og vi kan lett komme til å sette barrierer for evangeliet. Vi må også respektere at det finnes ulike nyanser i synet på alkohol blant kristne i ulike kulturer og tradisjoner, og ikke dømme hverandre. Vi kan nemlig komme til å gå sterkere ut enn det både Paulus og Jesus gjorde og dermed skade evangeliets sak. Vår hovedoppgave er å formidle evangeliet til den ikke kristne verden! Vi må faktisk klare å ha to tanker i hodet på samme tid!