Snåsamannen og helbredelse

Joralf Gjerstad fra Snåsa er uten tvil en interessant og spesiell person. Hans motiver synes edle, og rapportene fra mennesker som har fått hjelp kan vi ikke benekte. Mange spør seg hva dette fenomenet er og hvilke krefter som virker gjennom ham, og svarene er tydeligvis mange, fra Gud til djevelen. Jeg tror ikke alt er svart-hvitt. Gud har lagt positive krefter ned i oss mennesker som kan hjelpe, styrke og noen ganger helbrede. Et godt smil, en varm omfavnelse, en åpen samtale, omsorg og kjærlighet, ja, vi vet at det hjelper. Noen er kanskje mer utrustet på disse områder enn andre.

Ny åpenhet
Generelt er det en helt ny åpenhet i vårt samfunn for alternativ medisin og alternative former for helbredelse. Det hører sammen med en type “ny-åndelighet” som er på gang i vårt samfunn. Det er positivt, selv om ikke alt er like bra som serveres på tidens torg. Det er på høy tid at folk forstår at verken materialismen eller vitenskapen har svaret på alle spørsmål eller i seg selv kan gjøre livet lykkelig. Dessverre har resultatet i vårt velferdssamfunn blitt alt for mange “tomme hjerter” og en mengde moderne livsstilsykdommer. Ole Paus uttalte: “Vi har alt, men det er også alt vi har!”

Skolemedisin og det alternative
Den vanlige skolemedisinen har selvfølgelig sine begrensninger og sin utilstrekkelighet, og legevitenskapen har ikke på noen måter løst alle menneskehetens problemer. Likevel vet vi mye mer om hva denne står for både når det gjelder muligheter og begrensninger, enn det som er dokumentert i de alternative metodene. Her tror jeg medaljen har en bakside. Når vi går de alternative metodene etter i sømmene ser vi at flere av dem har et opphav i østlige religioner eller bygger på andre mystiske og udefinerte forutsetninger. Jeg tror det finnes noe som er både bedre og tryggere enn dette!

Over bekken etter vann
Den nye religiøse åpenheten i det norske folk er en stor mulighet og utfordring for det kristne budskap. Vi behøver nemlig ikke å gå “over bekken etter vann”. Jeg har personlig opplevd helbredelse flere ganger, og også bedt for syke som har blitt friske. Kristne har til alle tider praktisert forbønn gjennom enkel tro på Guds ord i Bibelen og kraften i Jesu navn. Det er selvfølgelig heller ingen motsetning mellom dette og det legene gjør. Kristen helbredelse handler ikke om varme hender eller mystiske fenomener, men om enkelt tro på det Jesus har sagt og det Jesus har gjort på korset. I en tid med stor åpenhet for det åndelige er mitt råd; vær frimodig, snakk med mennesker om Jesus, og praktiser håndspåleggelse og forbønn i hans navn.

Wynne Lewis var et stort forbilde

Pastor Wynne Lewis døde tirsdag denne uken i Paris på vei hjem fra møter. Med pastor Wynne Lewis har kristenheten mistet en av sine store og erfarne ledere. Han besøkte oss i Karisma Senter for bare to uker siden og talte inspirert om å drømme Guds drømmer for menigheten (se billedserie på www.karisma.no).

En pioner og et forbilde For meg har han vært en god venn, forbilde og inspirator gjennom mange år, og også en mentor. Jeg mottokk meldingen om hans død som et sjokk, og opplever det personlig som et stort tap. Jeg vil huske Wynne Lewis som en radikal og direkte person og leder. Han var åpen og fordomsfri, og gikk hele tiden nye veier. Samtidig som han var sterkt fundamentert i Guds Ord. Han var en ekte pioner som hele tiden banet vei, plantet og bygget. Wynne Lewis slo seg aldri til ro med status quo, og som han selv sa: «Jeg hater tomme stoler». Hans visjon og lidenskap var å se mennesker frelst og menighetene vokse. Kensington temple Wynne Lewis er opprinnelig fra Wales, og han ble 76 år gammel. Mest kjent er han kanskje fra sin tid som pastor i Kensington Temple i London fra 1980 til 1991. I denne perioden vokste menigheten fra 500 til 5000 medlemmer, og dette la igjen grunnlaget for den enorme veksten som har fortsatt i denne kirken fram til i dag under ledelse av hans etterfølger, Colin Dye. Fra 1991 var han i flere år leder for den internasjonale pinseretningen, Elim, før han de siste årene reiste fritt og forkynte over store deler av verden. Nå er han hjemme i herligheten. Løpet er fullført og målet er nådd!A tribute to Wynne Lewis: http://www.newwine.co.uk/wynnelewis/tributebooklet/index.html

Alkoholfri sone

Trosbevegelsens pastorer og predikanter i Sverige lover totalavhold, skriver DagenMagazinet.
Vi er alle enige om at alkohol er et stort samfunnsproblem, og misbruk av alkohol ødelegger stadig både enkeltmennesker, hjem og familier.  Når man hører om  at det utvikles  en “drikkekultur” i enkelte kristne ungdomsmiljøer, er det negativt og forkastelig.

Samfunnsproblem
Jeg forstår intensjonen med uttalelsen fra de svenske trospredikantene, og det er viktig å være på banen i dette spørsmålet.  Likevel vil jeg nyansere dette bildet og se det i en noe større sammenheng, selv om jeg er klar over at jeg går inn i et “farlig farvann” med mulighet for mange misforståelser. Jeg har ikke lest hele dokumentet fra Sverige, men ut fra det jeg leser i norske aviser er bakgrunnen alkohol som samfunnsproblem. Vi har det samme i Norge, og som kristne menigheter med et positivt samfunnsengasjement vil vi være på banen både preventivt, ikke minst i forhold til den oppvoksende  generasjonen,  og med aktiv innsats i rusomsorg og rehabilitering.

Alkoholfritt menighetsmiljø
Samtidig stiller jeg noen spørsmål ver å profilere menigheten utad som en  “alkoholfri sone”, ikke minst fordi vi i norsk frikirkelighet og kristen tradisjon har vært eksperter på  å  markedsføre oss på alt det vi er imot. Det skapes et bilde av den kristne kirke som moralens vokter og nærmest utilnærmelig for den verden vi skal vinne. Min erfaring blant ikke- troende er at når tilliten er etablert, har de ingen problemer med å respektere mine klare holdninger. Likevel har jeg ofte en utfordring med å forklare dem at frelse ikke har noe å gjøre med “å slutte med ting” eller “begynne med ting”, men at det handler om å ta imot det Jesus har gjort.  Jo, et menighetsmiljø skal være alkoholfritt, men ikke i den forstand at mennesker som drikker vin til søndagsmiddagen, eller har et alkoholproblem, ikke våger å sette sine ben i kirken. 

Hovedoppgave
Bibelen advarer sterkt mot misbruk av alkohol. Likevel er ikke bildet svart-hvitt. Vi lever i en flerkulturell og mangfoldig verden, og vi kan lett komme til å sette barrierer for evangeliet. Vi må også respektere at det finnes ulike nyanser i synet på alkohol blant kristne i ulike kulturer og tradisjoner, og ikke dømme hverandre. Vi kan nemlig komme til å gå sterkere ut enn det både Paulus og Jesus gjorde og dermed skade evangeliets sak. Vår hovedoppgave er å formidle evangeliet til den ikke kristne verden! Vi må faktisk klare å ha to tanker i hodet på samme tid!

Israels venner

I forbindelse med krigen i Gaza og bråket rundt støttedemonstrasjonen for Israel i Oslo, har det vært et sterkt mediafokus på “Israels venner”.
Dette er ikke en entydig gruppe, og her finnes alt fra sunne og sindige venner til andre som har et “romantisk”, ja, svermerisk forhold til Israel.
Først vil jeg uttrykke at jeg er ingen “erstatningsteolog” som hevder at den kristne kirke har tatt Israels plass. Gud spesifikke løfter til Israel, om landet og folket, står fast, og Guds frelsesplan er knyttet til det jødiske folk. Og Israel behøver venner, ikke minst i denne tid, men det er her som i alt annet, at det gjelder å holde seg på veien! 

Gammeltestamentlig virkelighetsforståelse
En del kristne har en “gammeltestamentlig virkelighetsforståelse” når det handler om Israel. Det fører lett til et fiendebilde av palestinere og arabere, og man opplever vår tids kriger nesten som en fortsettelse av det vi leser om i Det Gamle Testamente. Det blir helt feil. Israel er en sekulær stat, og landets ledere er ikke vår tids Moses eller Josva. I en slik virkelighetsforståelse blir alt med Israel og det jødiske folk  spennende og fantastisk, og Israel blir en erstatning for andre viktige ting som menighet, misjon og evangelisering.

Domsproblematikken
Jeg vil også nevne domsproblematikken. Man tenker på dom og forbannelse over Israels fiender, og forbannelse over de som er negative til Israel, eller de som ikke er “positive nok”. Dette er en farlig vei. Jo visst har det velsignelse over seg å følge Guds Ord, men slike holdninger viser bar at man ikke har forstått hva Jesus har gjort på korset.
Jeg har flere ganger hørt sagt at det ikke kan bli vekkelse i et land hvis ikke nasjonen velsigner Israel. Dette er feil både historisk og bibelsk. Under ateistiske og kommunistiske regimer har evangeliet gått fram. Gud frelser folk på tross av og ikke på grunn av. Det er ikke minst Israel selv et eksempel på.

For mye politikk
En del kristne har også et alt for politisk forhold til Israel. Da havner man i den grøften at man føler seg forpliktet til å støtte alt det Israel gjør, enten det er rett eller galt. Vi behøver ikke å være enige i alt det staten Israel gjør, og vi er ikke forpliktet til å ha meninger om alt som skjer innen regjering og parlament i Israel. Situasjonen i Midt-Østen er ikke svart – hvitt. Det gjøres feil på begge sider i konflikten. Og vi skal få se at på tross av mennesker og meninger både i Israel, araberstatene og i verden for øvrig, kommer Guds Ord til å gå i oppfyllelse.

Politikerforakt

Politikere er mennesker, på godt og vondt, som alle oss andre. Politikere må også tåle mye, og det skal de når de har valgt å stille seg i det offentlige søkelys. De må finne seg i at det stilles store krav. Lederskap handler om karakter og integritet, ikke først og fremst om å ha de rette meninger elle være den dyktigste debattanten. Samtidig vil jeg advare mot en forakt for politikere.

Umenneskelig  press
Først og fremst har politikerne selv et ansvar for å skape tillit og troverdighet, og her er det mye å hente i forhold til valgløfter og ofte alt for mange fine ord som ikke stemmer med virkeligheten. På den andre siden har de politiske ledere press fra alle kanter. Der alt fra forventninger i eget parti til press fra folkeopinionen og lobbygrupper, og ikke minst media. I tillegg har en statsråd eller en stortingsrepresentant også en familie som betaler sin del av prisen, og presset på hjemmebane er ofte mye større enn man tenker på.

Takk til politikere
Jeg tror de aller fleste politikere har gode motiver, uansett hvilket parti de tilhører. De ønsker å gjøre en samfunnsinnsats. Det å ønske innflytelse er ingen synd! Vi skal være takknemlige for at noen er villige til å stille opp og stikke hodet fram! Det handler om livsnerven i demokratiet. Så er det riktig at det stilles krav til dem, men de som sitter passive ved TV skjermen og vet alt om feilene alle andre gjør, enten det er på fotballbanen eller i den politiske arena, må besinne seg en smule. Det må media også!
I saken om trygdemisbruket har kjente politikere som Gro Harlem Brundtland og Kjell Magne Bondevik nærmest blitt framstilt som kjeltringer, og det lenge før saken er ferdig belyst.  Selvsagt skal det være likhet for loven, men redselen for forskjellsbehandling må ikke utnyttes av griske nyhetskanaler!

Be for de som styrer
Hvorfor ikke skrive et brev til politikere fra din kommune og ditt fylke, og takke for jobben de gjør. Det betyr ikke at du er enig med dem i alt, og frisk debatt skal vi ha, men det vil oppmuntre dem og skape et positivt “forventningspress”. Noe av det Bibelen sier veldig klart, er at vi skal be for de som styrer og regjerer. Bønn er en positiv kraft som forandrer mennesker og situasjoner. La dine politikere få vite at du ber for dem!

Barak Obama

Barak Obama ble USAs nye president, den 44. i rekken i denne verdens mektigste nasjon. Det er skyhøye forventninger til denne mannen, ikke bare i USA, men faktisk over hele verden. Han budskap om ”change” – forandring – har gått hjem i en tid da mennesker overalt leter etter framtid og håp. Hans karismatiske personlighet, enorme talegaver og nesten profetiske stil har gjort at han har inntatt det hvite hus på en unik bølge av medgang, støtte og beundring.

Budskap om forandring
Barak Obamas budskap er forandring. Og det behøves i vår verden og i vår tid. I begynnelsen av valgkampen kom han med lite politisk innhold, men etter hvert har han blitt mer konkret og snakket inn i menneskenes situasjon om sin politikk og deres framtidsmuligheter under hans lederskap. Løftene er mange og forventningene skyhøye. Likevel er mange usikre på hvilke forandringer som kommer. En mann alene kan ikke forandre en nasjon og langt mindre en hel verden, og det er uunngåelig at skuffelser vil komme. Det er også sider ved Obamas politikk som det foreløpig  er grunn til å være usikker på når det kommer til grunnleggende verdier og prinsipper.

Be for den nyvalgte presidenten
Vi er spente på framtiden. Jeg betviler ikke Barak Obamas forsetter og ønsker om å forandre Amerika og verden til det bedre. Han må få tid til å bevise hvem han er og hva han står for. Et samlet Amerika bør støtte ham, og en samlet verden ta åpent imot ham.
Som kristne har vi også en forpliktelse til å be for ham. Bibelen oppfordrer oss til å be for de som leder nasjoner, og som leder for verdens stormakt nummer en bør Obama være på vår daglige bønneliste. Vi håper det blir gode år med Barak Obama som president i USA.
Det fortjener verden!

Evangelierevulosjon

Norge har et enormt behov for evangeliet – de gode nyhetene! En nyhet er noe som har skjedd. Det er dårlige nyheter hver dag, men evangeliet er gode nyheter. Evangeliet er den største av alle nyheter, og det handler om det viktigste som har skjedd i verdenshistorien. Dette er vår hovedoppgave, å presentere evangeliet for hver kvinne og mann i vårt land. Mange har sagt nei til kirker og menigheter, men ikke til Jesus! Jeg tror på en ny tid for evangeliet i vårt land! Menigheten er Jesus i denne verden, og vi må forstå hva vår hovedoppgave er! Vi er ikke til for oss selv, men for verden!”

Evangelierevolusjon
Jeg har ofte sagt, at hvis Norge skal tilbake til Gud, må evangeliet tilbake til Norge! Vi trenger rett og slett en “evangelierevolusjon”. Vi må forstå evangeliet hvis vi skal gi det til andre. Alle religioner handler om hva vi må gjøre for å bli godtatt av Gud, men Jesus har gjort alt ferdig for oss gjennom sin død og oppstandelse. Alle religioner forsøker å få Gud til å gjøre noe, men Jesus har gjort alt. For mange handler kristendommen om å gjøre eller fortjene, og det er helt misforstått. Evangelist Peter Youngren sa i Karisma Celebration: “Jeg vil heller ha ett menneske i menigheten som tror på det Jesus gjorde, enn en million som ber Gud om å gjøre noe”. Troen på evangeliet har kraft til å forandre mennesker!

Nytt fokus
Vi behøver et nytt fokus på Jesus og evangeliet, og ikke minst villighet til å gå nye veier for å nå vårt land med evangeliet. Hvis det blir førsteprioritet i alle kirker og menigheter – og i alle kristnes liv, ja, da står vi foran en evangelierevolusjon som kan forandre hele vårt land!