Du kan aldri bli predikant!

– personlig vitnesbyrd om helbredelse
– fra min selvbiografi, «Tøffe tider», Hermon Forlag

Det skjedde noe i 1976. Nettopp da jeg sto på terskelen til fulltidstjeneste og hadde bak meg en tøff tid etter bilulykken, fikk jeg problemer med stemmebåndene. Halsspesialisten, dr. Rebo i Drammen, kalte det ”knuter på stemmebåndene”, og dommen var knusende: ”Du kan ikke ha et yrke hvor du må bruke stemmen mye, derfor kan du aldri bli lærer, skuespiller, sanger, prest eller predikant. Foreløpig får du taleforbud i tre måneder! Du skal bare hviske forsiktig.” Det raste inne i meg. Det var som om djevelen selv lo høyt og sa: ”Du kan bare glemme at Gud har kalt deg til å bli predikant.” Jeg slet med stemmen hele høsten, men ville ikke gi opp det kallet jeg var overbevist om at Gud hadde gitt meg.

Så kom november 1976. Jeg skulle ha min første møtekampanje utenlands, i Danmark. Men jeg hadde nesten ikke stemme, og taleforbud!
Igjen og igjen tenkte jeg på bibelverset i Jakobsbrev som sier at de syke kan be menighetens eldste om å bli salvet med olje og bedt for i Jesu navn. Troens bønn skal hjelpe den syke, sier skriftstedet. (Fotnote: Jakob 5;15-15)
Fredag kveld før jeg skulle reise til Danmark var det møte hjemme i menigheten i Skotselv. I slutten av møtet ba jeg våre to eldstebrødre om å be for meg og salve meg med olje, slik Bibelen sa. Jeg må innrømme at jeg hadde ikke mye tro på disse to når det gjaldt bønn for syke. De var to fine personer, men det siste jeg vil kalle dem er ”frimodige helbredelsespredikanter”. Likevel, i tro på Bibelens ord, ba jeg dem om å be for meg. De tok litt olje på pannen min og ba mens jeg bøyde kne. Jeg husker ikke noe av bønnen og det skjedde ikke noe spesielt der og da, men jeg fikk en indre visshet om at Gud kom til å helbrede meg.

Jeg hadde ikke fått meg til å avlyse reisen til Danmark og tirsdag morgen gikk jeg på fergen i Larvik med kurs for Fredrikshavn. Tirsdag kveld sto jeg på prekestolen i Misjonshuset i Stenum ved Brønderslev på Nord-Jylland. Stemmen holdt og jeg kan aldri huske at jeg har avlyst ett møte på grunn av problemer med stemmen. Jeg var helbredet! Her lærte jeg noe om å tro på Guds Ord og løfter. Det var ikke eldstebrødrene som helbredet meg, men Jesus og Hans ord. Min erfaring har ofte vært at når Guds ord blir levende for oss og vi våger å handle på det, så skjer det umulige!

Forfatter: arnfinnclementsenblog

Pastor, preacher and author

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s