Forbønn og penger

VG har de siste dagene kjørt en «tirade mot » de såkalte «mirakelpredikantene» Svein Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen. Denne saken har flere sider, og jeg er litt overrasket over hvor mange som er raskt ute med sterke meninger. Det virker som at når VG sier «hopp», så hopper statsråder, politikere, biskoper og kristenledere…….
VGs metoder i journalistikken, at de har ringt Pedersen mange ganger under «falskt» flagg, blir lite omtalt. Forklaring og omtale fra hans advokat og pastor og folks positive opplevelser av disse predikantenes tjeneste, blir lite omtalt i media. Ifølge VG er de nå «avslørt»!

For det første ser jeg ingen grunn til å betvile disse predikantenes intensjoner og motiver ved å be for syke. Det er heller ingen tvil om at mange har fått hjelp gjennom deres tjeneste. At Forbrukertilsynet vil stanse dem fra å bruke positive historier i sine publikasjoner fra folk som har fått fått hjelp gjennom forbønn (vitnesbyrd), faller på sin egen urimelighet. Det ville få store konsekvenser for kristent arbeid generelt hvor vitnesbyrd og rapporter om hva Gud gjør har en viktig plass. Det er fortsatt både trosfrihet og ytringsfrihet i landet!

 Teletorgtjenesten til 14 kroner minuttet kan selvsagt diskuteres, og det er ikke “min metode”. Penger er alltid er et ømtåelig punkt, og så vel innsamlingsmetoder som forbuk av penger skal tåle offentlighetens lys. Helbredelse koster ingenting, det er noe Gud gir av nåde. Men å finansiere kristen virksomhet koster penger. Her er Pedersens metode med Teletorg uortodoks og kanskje i et grenseland, men det skal også sies at det gjøres i full åpenhet. De som ringer får vite hva det koster, og så langt jeg kjenner til skjer alt innenfor lov og regel. At Pedersen tilbyr forbønn over telefonen og har ansatte for å gjennomføre det praktiske og organisatoriske, betyr ikke at man betaler for å oppnå helbredelse. Argumentet fra Bibelen, «for intet har vi fått det, for intet skal vi gi det», som blant annet ble brukt i avisen Dagen, treffer etter mitt syn ikke helt her. Spørsmålet blir da om det er galt å ta betalt til dekning av lønn og utgifter ved kristen forkynnelse, forbønn osv. Bibelen sier også “den som forkynner evangeliet skal leve av evangeliet”. Men et søkelys på dette og en bevisstgjøring rundt hva slags innsamlingsmetoder som er forenlige med kristen virksomhet, er både sunt og nødvendig, og må selvsagt tåles av de som praktiserer forbønn, enten det er personlige tjenester eller kirker.

En annen side som jeg personlig reagerer mer på, er når Pedersen uttaler seg om medisinske forhold som f. eks. cellegift. Dette har han heldigvis beklaget, blant annet på sin facebookside. Jeg tror det er viktig at forbønn for syke ikke blandes sammen med medisinske råd eller meninger. Da kommer en fort inn i et grenseland. Kristen forbønn for syke er ikke «alternativ behandling», men det er rett og slett bønn til Gud om helbredelse i en atmosfære av tro på Guds løfter og omsorg for den som er syk. Alle som ber for syke må være oppmerksom på balansen mellom det å skape håp og forventning hos mennesker i en sårbar livssituasjon, og den trøst og omsorg disse behøver.
Etter min mening behøver det ikke være noen motsetning her.
Gud helbreder, og han gir også styrke og hjelp gjennom sykdom og etter sykdom.

 

Forfatter: arnfinnclementsenblog

Pastor, preacher and author

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s