Natten som forandret verden

Fortellingen om Jesus er den største nyheten som noen gang har blitt fortalt. Bibelen med de mange historiene om Jesus har vært en internasjonal bestselger gjennom århundrer, og påvirket og forandret både historiens gang og menneskers liv. Over hele kloden skriver mennesker dag og tid etter Kristi fødsel. Det begynte en dramatisk natt i Betlehem for over 2000 år siden:

De hadde vært på reise i nesten en uke, det unge forlovede paret, Maria og Josef. De måtte han dra den 10 mil lange veien sørover fra Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea fordi Josef nedstammet fra kong Davids folk og slekt. Betlehem ble kalt Davids by. Reisen gikk over lange sletter og gjennom trange fjellpass til de endelig kom fram til Betlehem.
Maria og Josef var forlovet eller trolovet. Det betyr at ekteskapsavtalen er inngått, men de har ennå ikke flyttet sammen eller levd sammen. Likevel var Maria høygravid da de startet på den lange reisen til Betlehem. Fordi hun var trolovet med Josef og skulle bli hans kone, måtte hun følge med på reisen til Betlehem og bli registrert i folketellingen som Josefs hustru.

Da Josef flere måneder tidligere fikk vite at Maria var gravid, ble han opprørt og fortvilet. Minnet om den kvelden da Marias far bragte ham nyheten, sto for alltid risset inn i hans sinn. Han hadde ikke ligget med henne, og tusener av tanker raste rundt i hans hode. Hadde Maria vært sammen med en annen? En umulig tanke! Så bestemte han seg for å bryte ekteskapsavtalen. Men en natt opplevde han at en engel i en drøm talte til ham og sa at han ikke måtte være redd, men ta Maria hjem til seg som sin kone, for det lille barnet som levde i henne var skapt av Gud selv. Du skal kalle barnet for Jesus, sa engelen, for han skal frelse sitt folk. Josef var en oppriktig troende, og drømmen var så tydelig og sterk at han valgte å følge ordene fra engelen. Josef tok den unge tenåringsjenta, Maria, hjem til seg som sin kone, men de levde ikke sammen seksuelt før barnet var født.

Det ble en vanskelig tid for det unge paret i Nasaret. Maria og Josef opplevde alle blikkene, baktalelsen og mistroen fra familie, venner og naboer, ja, fra hele byen hvor de bodde. Ryktene fortalte at den unge Maria hadde hatt en løsaktig forbindelse med en annen mann, og ingen forsto at Josef ville ta en slik kvinne til sin kone. Andre mente at Josef og Maria hadde ligget med hverandre før ekteskapet var endelig inngått. Både Marias og Josefs foreldre følte skammen hver på sin måte.

Maria hadde også hatt englebesøk. Hun kunne fortelle at en mektig engel ved navn Gabriel, hadde vist seg for henne og fortalt at hun skulle ble gravid og føde Guds sønn, verdens frelser. Redd og sjokkert spurte Maria hvordan dette kunne skje når hun ikke hadde ligget med noen mann? Den Hellige Ånd skal skape dette livet inne i deg, var svaret, og den unge tillitsfulle jomfruen Maria trodde og sa: La det skje med meg som du har sagt. De overnaturlige besøkene av engler som både Maria og Josef hadde hatt ga dem tro og styrke gjennom månedene med graviditet og folkets mistro i det lille lokalsamfunnet. De var begge overbevist om at Marias graviditet var et Guds mirakel, og selv om de ennå ikke forsto rekkevidden av det hele, var de sikre på at Gud hadde kalt Maria til å bære frem et barn som skulle bli et spesielt redskap for Gud.

Nå var de framme i Betlehem. Det var ennå natt. Det var kaldt, og den kjølige vinden gjorde at Maria frøs. Hun var utslitt etter den lange reisen, delevis til fots og delevis på eselryggen, og hun engstet seg for fødselen. Men alle hoteller og gjestehus var allerede overfulle. I sin fortvilelse gikk de fra dør til dør og ba om husly, men det hjalp ikke at Josef argumenterte med sin fødende hustru, alt var opptatt.

Til slutt ble de tilbudt en skitten stall, og der blant høy, halm og husdyr ble barnet født i fattige kår, og hans første seng ble en krybbe. Da Josef løftet opp den lille gutten rant tårene ned over Maria og Josefs kinnn, og Josef ga han navnet Jesus som betyr frelse, akkurat slik engelen hadde sagt. Da solen sto opp om morgenen var det babygråt i stallen. Der og da var det ingen av de som gikk forbi som tenkte at denne lille gutten kom til å forandre en hel verden, bare Josef og Maria visste og trodde de ordene som englene hadde fortalt dem.

Merkelige ting skjedde rundt denne guttens fødsel. Det var noen hyrder på Betlehemsmarkene som holdt nattevakt over saueflokken sin. En av nettene like etter Jesus fødsel ser de et sterkt lys og en mektig engel stå foran dem. De ble skrekkslagne av frykt, men engelen snakker til dem:
Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»
Plutselig var gjeterne omgitt av en skare av engler som lovpriste Gud med den vakker sang: ”Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!”
Fulle av forundring og spenning skynder gjeterne seg inn til Betlehem og begynner å lete etter stallen hvor det nyfødte barnet skal være. Var dette en illusjon, eller var det virkelig? Til slutt finner de Maria og Josef og den lille guttebabyen, akkurat slik som engelen hadde sagt, og de lover og priser Gud.

Stallen hvor Jesus ble født lå bare noen kilometer fra kongens palass i Jerusalem. Ingen hoteller eller gjestehus hadde plass for Josef og hans unge gravide kone. Men fortellingen om Jesus har gjennom århundrer nådd ut til bygder og byer, folk og nasjoner, konger og keisere, rike og fattige, lærde og ulærde over hele verden. Overalt bringer budskapet om frelseren håp og framtidstro!

Siden den natten Jesus ble født har verden aldri vært den samme.
Millioner på millioner av mennesker har gitt plass for Jesus i sine liv. Og det bare fortsetter!

Originalversjonen av denne fortellingen som kalles juleevangeliet kan du lese i Lukas evangelium, kapittel 2, vers 1-20

Reklamer

Julen – en feiring med glede og smerte

Jeg glemmer aldri barndommens jul. Stor forventning – mye glede, og takknemlighet for enkle og fine gaver. Pappa leste juleevangeliet og ba, og talen han alltid holdt til mamma glemmer jeg ikke. Mange gode tradisjoner, og mange av de har vi fortsatt med gjennom livet.

Forventningene til julaften kan noen ganger bli for store, og mange familier opplever kanskje at julaften ikke ble helt det en drømte om, selv om den var koselig og betydningsfull. Det er nok viktig å senke skuldrene og forventningene litt, ikke minst for de voksne som strever for å gjøre alt perfekt.

Julens budskap handler om glede for alle mennesker, frelseren er født. Uten denne kjernen blir all pynt og stas og god mat lett et tomt skall, men med tankene på barnet i krybben og frelseren som kom, får julen både fest og glede, mening og innhold. 

For mange er også julaften en smertens kveld. Både sorg og glede forsterkes julekvelden, og ikke minst de såre følelsene kommer fram. Barnet en mistet, skilsmissen som gjør at ikke hele familien er samlet lenger på julekvelden, sykdommen som gjør at en i familien må tilbringe julekvelden på sykehuset, tunge minner som presser på, og ensomheten for den som feirer kvelden alene. 

Likevel er julekvelden viktig for oss mennesker. Den gir rom for for glede og sorg, men også et samhold over alle grenser, vi ar alle samlet om noe viktig og stort på denne kvelden! 

Uten å skape dårlig samvittighet minner jeg deg om at telefonen til den du vet er ensom, eller den varme og gode mailen med oppmuntrende ord, eller invitasjonen til noen som du vet trenger det, kan gjøre denne julen til noe spesielt, ikke minst for deg selv.

Vi ønsker alle våre venner en velsignet jul og et riktig godt nytt år!

Hilsen Liss-Bente og Arnfinn Clementsen

Kirken er ikke et gammelt hus

Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene falle”, heter det i den danske presten og dikteren Gruntvigs salme fra 1836. I salmen beskrives sammenhengen mellom det ytre huset med sitt tårn og sine symboler og det indre åndelige huset på en interessant måte. Jeg deler ikke Gruntvigs oppfatning av kirkebygget eller symbolenes betydning, men det er ingen tvil om at det i hans salme er det åndelige huset som teller mest. I vers to skriver han; ”Himlenes Gud visst ei bebor huse som hender mon bygge”, og i tredje vers: ”Vi er Hans hus og kirke nå, bygget av levende stene”. Så langt Gruntvigs legendariske salme.

Kirke er ikke en bygning
Kirke er ikke en bygning, men et folk. Vi går ikke til kirke, vi er kirke. Søndag og andre dager møtes vi som kirke – i «kirken»! Det er selvsagt veldig viktig for en kirke å ha et kirkebygg, et samlingssted, et arbeidsredskap, et senter for arbeidet.
Jesus sa: «Jeg vil bygge min kirke (Matt 16:18).» Han mente selvsagt ikke kirkebygninger over hele verden, selv om det er vel og bra, men han tenkte på sin levende kirke bestående av levende mennesker som tror på ham.
Alle kristne er en del av Jesu Kristi kirke på jord, men det er også viktig å være en del av en lokal kirke der en bor. Jeg setter høyt den lokale kirken jeg er en del av. Søndag er «kirkedag» hvor vi alle samles som kirke – i kirken. En kirke som ikke samles er ingen kirke. Men kirken fungerer hver dag, i hverdag og fest, og samles i «hjem og kirke». Verden fortjener mer enn kirkebygninger. Verden behøver levende kirker med levende mennesker som forkynner Jesus og bringer håp og framtidstro!

Ingen er ”singel-kristen”
Ingen er kirke eller menighet alene. I samme øyeblikk som et menneske tar imot Jesus som sin frelser innlemmes det i Jesu Kristi kropp eller kirke på jord. Denne kirken finnes over hele verden; i alle land, byer og bygder, og den teller hundretalls på hundretalls millioner og vokser for hver eneste dag. Den er Jesus selv tilstede i verden.
Denne globale kirken fratar oss ikke behovet for å være med i en lokal kirke der vi bor. Ingen er en «singel-kristen». Å være en del av en lokal menighet hvor det finnes undervisning og fellesskap, bønn og lovsang, pastor og lederskap, er en viktig del av det kristne livet. Vi er «med-lemmer» til hverandre og det leves ut i og fra den lokale forsamlingen.

Den fullkomne menighet
Noen leter etter den «fullkomne menighet». Jeg kan fortelle at den finnes ikke. Og hvis den fantes og jeg eller du ble medlem, var den ødelagt. Kirke er ikke for perfekte mennesker, og den består ikke av en ”åndelig elite” eller en ”forening a religiøse mennesker”.
Kirken består av alminnelige mennesker som deg og meg som har ønsket Jesus velkommen inn i sine liv, og den har en åpen dør til alle mennesker.
Vi behøver å se det store bildet samtidig som vi står sammen i det nære for å bringe Jesus ut til nye mennesker og nye generasjoner i vårt nærmiljø! Jeg anbefaler sterkt å finne sin plass på gudstjenesten søndag sammen med sin kirke!

Ingel ”sigel-kirker” heller
Like lite som det går an å være ”singel-kristen”, går det an å være ”singel-kirke”.
Både den enkelte troende og enhver lokal kirke hører sammen med hele Jesu Kristi kropp, både lokalt og globalt. Jeg tror på selvstendige kirker som er frie til å følge sin visjon og sitt kall, men samtidig er de ikke uavhengige av andre!
Jeg ser det som en styrke for en kirke å være en del av et større fellesskap eller nettverk. Jeg tror det er en forutsetning hvis en skal vokse, ha innflytelse og forandre en nasjon. Men relasjon er viktigere enn organisasjon.
Faren med kirkesamfunn er at de lett stivner til og rett og slett får for mye å ta vare på i stedet for mot og vilje til å satse og tenke nytt. Mange vekkelsesbevegelser har endt som tilstivnede kirkesamfunn, dessverre. Det er en av grunnene til at det igjen har oppstått nye bevegelser. Kirkehistorien viser at det ofte har vært rett, Guds ånd og Guds ord har behøvd nye åpne kanaler å virke gjennom for å nå nye mennesker.
Likevel, når vi ser de lange linjer har også mange bestående kirker etter hvert tatt opp seg seg ”det nye”, og sammen har de blitt en fornyet og sterkere strøm i nasjonen.

Kirken er ikke et gammelt hus
Ingen kristen er kalt til å stå alene. Ingen kirke er tjent med å stå alene. Bare sammen er vi sterke. Jeg tror på nettverkstanken, både innenfor, utenfor og noen ganger på tvers av gamle kirkesamfunn. Det er relasjonene, behovene og visjonen om å bringe Jesus til landet og neste generasjon som skaper et ekte fundament og engasjement for samarbeid og gjennombrudd.
Vårt land behøver at lokale kirker reiser seg og står sammen som aldri før og fullfører oppdraget Jesus ga oss, evangeliet fra vår ”dørstokk” til jordens ender!
Grundtvigs gamle salme har dobbel betydning. Om kirkebygget faller, står den levende kirken. Men Jesus Kristi kirke er ikke et gammelt hus, men et nytt og friskt åndelig hus, og det huset står uansett hva som skjer – og det skal seire!