Hva nå, KrF?

Vaget ble en nedtur for Kristelig Folkeparti og en skuffelse for oss som har tro på partiet.  Etter min mening er det et tap for norsk politikk og for kristne verdier at ikke flere av de mange gode toppkandidatene på Krfs lister kom inn på tinget.

Det skal sies at media var ikke «på KrFs side» i valgkampen. Det gjorde sitt til at viktige temaer som for eksempel familien, sorteringssamfunnet, bioteknologien og aktiv dødshjelp, aldri kom på agendaen.

Dessverre tyder mye på at KrFs innstilling til regjeringsspørsmålet ble en hovedårsak til valgnederlaget. Partiet hadde etter min mening «kjørt seg litt fast» ved landsmøtevedtaket om regjeringssamarbeid. For mye energi gikk også til å forklare avstanden til FrP, i stedet for å formidle egen politikk.

Ja, det er politisk avstand til FrP i mange verdispørsmål, men det er det til Venstre også, og ikke minst til partier på venstresiden. Men å skape uklarhet om at partiet vil støtte en borgerlig regjering og bryte med tiår av praksis og forståelse av KrF som et sentrum-borgerlig parti, har etter min mening for lite grunnlag i partiets velgergrupper.
Selvsagt er det forståelig at partiledelsen var forpliktet på et vedtak om regjeringsspørsmålet fra landsmøtet, men på tross av dette kunne man opptrådt med større klarhet i valgkampen, etter min mening.

I landsmøtevedtaket heter det at hvis det ikke er grunnlag for en sentrum-høyre regjering, vil partiet ”mest sannsynlig gå i opposisjon”. Slik jeg tolker ”mest sannsynlig” betyr det at det er et rom for en eller annen form for samarbeid med regjeringen, uten å sitte i regjeringen. For å gå inn i regjering må det kanskje et nytt landsmøtevedtak til, og lærdommen bør uansett være at det ikke er klokt å operere med et ”bundet mandat” i forhold til ett parti.

KrF fikk god uttelling for sin politikk som samarbeidsparti til dagens regjering i de fire år som ligger bak. Min mening er også at KrF får alt for liten kreditt blant kristne og verdibaserte velgere for den jobben de har gjort og stadig gjør i vårt Storting. I viktige verdisaker bidrar partiets representanter aktivt til å flytte stortingsflertallet i riktig retning. Jeg er ikke i tvil om at de åtte stortingsrepresentantene KrF nå har vil fortsette og gjøre en god jobb i samme retning.

KrFs landsstyre var samlet fredag 22. september. De valgte å stå fast på landsstyrevedtaket om regjeringssamarbeid, og viste i alle fall utad liten vilje til evaluering og debatt på dette punkt. Likevel må det komme en evalueringstid i partiet hvor ”hver sten snus” som partilederen uttrykte det, og hvor det åpnes for samtaler og debatter på ulike plan i partiet. Vi er mange som vil partiet det beste, og som mener at Norge behøver et oppegående og kraftfullt KrF.

Reklamer

KrF, verdivalg og regjering!

Det er bare dager til Stortingsvalget. Det er kanskje mer spennende enn noen gang.
I valgkampen har de ”kristne verdier” vært mye framme og på agendaen. Samtidig er det nærmest utrolig å oppleve at så få av våre ledende politikere har historisk kunnskap eller forståelse av, eller vilje til å vektlegge den kristne kultur og trosarv som har bygd Norge gjennom århundrer.

Det er viktig å understreke at i vår «moderne tid» behøver landet fremdeles å bygges på de varige og bærekraftige verdier fra Bibel og kristen tro som har bygd vårt land og samfunn gjennom generasjoner!

Min stemme går til KrF, men jeg respekterer selvfølgelig at kristne og verdibaserte velgere kommer til ulike konklusjoner. Men etter min mening er det et tap for norsk politikk hvis ikke de mange dyktige, verdibaserte toppkandidatene på Krfs lister skal komme inn på tinget. Mange av dem har vist gjennom mange år at de er dyktige og verdibaserte politikere.

Kristelig Folkeparti er et parti i sentrum av norsk politikk med et gjennomarbeidet program som dekker hele det politiske bilde og som henter sine verdier fra Bibelen og bygger på det kristne menneskesynet. Det finnes alternative ”kristne småpartier” som har mye bra i sine program, men som ikke har mulighet til de gjennomslag som KrF har. Dessverre kan det vise seg at de i stedet blir et hinder for at flere kristne politikere kommer inn på tinget, i den grad de de ”tar” stemmer fra KrF.

Mange er opptatt av hvordan KrF vil stille seg til regjeringsspørsmålet, og det er selvsagt viktig. Partiet har desseverre «malt seg litt inn i et hjørne» ved landsmøtevedtaket om regjeringssamarbeid. De tildels ulike og uklare svar fra partiledelsen i valgkampen forsterker dette.
Partiet går til valg på ønsket om en sentrum-høyre regjering med Erna Solberg som statsminister, men det synes uoppnåelig. Partiet bør uansett sikre en borgerlig regjering med Erna Solberg i spissen, så sant det blir ikke-sosialistisk flertall, som i denne perioden. Det er ennå tid til å skape større klarhet her!

KrF har fått god uttelling for sin politikk som samarbeidsparti til dagens regjering. Min mening er at KrF får alt for liten kreditt blant kristne og verdibaserte velgere for den jobben de har gjort og stadig gjør i vårt Storting. I viktige verdisaker bidrar de aktivt til å flytte stortingsflertallet i riktig retning.

Derfor bør ikke usikkerhet om regjeringsspørsmålet hindre noen i å stemme KrF. Det som er sikkert er at en stemme til KrF vil sikre fortsatt innflytelse for varige og viktige verdier som vårt land behøver.