Bekjennelsesparagrafen og KrF

Etter det dårlige valgresultatet for Kristelig Folkeparti for snart ett år siden, har partiets strategiutvalg jobbet med partiets framtidige politiske linje, ikke minst i forhold til det å være et kristent parti. Et høyst nødvendig arbeid. En av konklusjonene så langt er at utvalget anbefaler å fjerne den etter hvert omstridte bekjennelsesparagrafen som sier at du må være en bekjennende eller personlig kristen for å ha tillitsverv i partiet. Jeg støtter denne konklusjonen!

Jeg har tidligere skrevet om Kristelig Folkeparti og forholdet til tro, teologi og menighet. Det skal være tydelig forskjell på et politisk parti og en menighet. Her stiller mange konservative kristne alt for store krav og forventninger til partiet. Samtidig blir det feil når ledere innen partiet avviser enhver sammenblanding av teologi og politikk. Selvsagt ligger Bibel og teologi til grunn for ideologien i et parti som bærer kristennavnet, akkurat som sosialismen ligger til grunn for Arbeiderpartiets ideologi. Men det betyr ikke at partiet skal tolke eller ha klarhet i alle teologiske spørsmål. Når kirken ikke vet, hvordan kan KrF vite?

Jeg tror det er behov for et bredt Kristelig Folkeparti som samler folk bak grunnleggende og viktige kristne verdier. Her er det rom for mange som ikke aktivt bekjenner seg som personlig kristne, men som likevel vil bygge samfunnet på disse verdiene. Derfor blir en firkantet bekjennelsesparagraf feil. Den har hatt sin tid og sin betydning, men ikke lenger på samme måte.

Hva så? Selvfølgelig må partiets tillitsvalgte og kandidater til politiske verv slutte seg til et verdidokument. Dette dokumentet må tydelig og vise hvilke grunnleggende verdier partiet bygger på. Dette må selvsagt bygge på samlende og grunnleggende verdier fra Bibel og kristen tro. Det skal bli spennende å se hva strategiutvalget og partiets ledelse kommer opp med her! Det vil avgjøre partiets framtid!